Tempo Toppers

Friheten har møtt det norske rock’n’roll bandet Tempo Toppers på Glenghuset i Sarpsborg. Tempo Toppers startet samtidig som en del andre norske garagerockband på slutten av 80-tallet. I dag er de de eneste igjen av disse banda, og har utviklet seg til et høyst oppegående band med musikalske røtter i den villeste rocken på 50-tallet. Tempo Toppers er fire glade menn: Dag Bøgeberg på gitar og vokal, Rune Norman på gitar og vokal, Jon Esben Johnsen på bass og Svein Ihlen på trommer.

Tekst: Hans Berger

-Tempo Toppers er et rockband som spiller dansemusikk. Vi har to konsepter. Vi spiller de samme låtene med de samme arrangementene med kassegitarer og visper på trommene, vi gjør også jobber på små puber og viseklubber. Det kaller vi Tempo Toppers light. Det går helt fint. Selv om de er vant med å høre Elin Prøysen og sånt, når vi kommer dit så blir det kjempegøy. Ofte er det den vanlige, gemene hop som kommer, på lokale steder, nedlagte gårder med kulturkvelder og sånt. Det er veldig allright å gjøre to forskjellige ting.

Esben: -Det som er morsomt med det lette konseptet vårt er at vi starter veldig rolig, men greier ikke å holde igjen på én låt en gang, før det er full guffe, selv om det er kassegitarer og visper. Det er ti ville hester som slipper løs da og. Jeg bruker en kassegitar med fire strenger som bass. Dag: -Tempo Toppers starta som trio i september 1987. Espen, Svein og jeg. Den første jobben vår var på en fest som Friheten holdt i romjula 1987. Da var Svein så nervøs at han ikke husker noe særlig av det, så den jobben er vi glade vi har på video.

Esben: -Jeg kjente Rolf Flatmo som var i NKP. Jeg jobba som typograf på All-Trykk som lagde Friheten i mange år. Da ble vi kjent med ganske mange folk som var glad i musikk, Chris Erichsen blant annet. Jeg spilte sammen med ham i noen år også, i Chris Erichsens Orkester. Vi var en kjempegjeng som hadde veldig mye morro, Chris er en alle tiders kar.

Dag: -Parallellt med dette begynte Esben sammen med oss. Vi hadde spilt sammen tidligere i et countryrockband som het Jydske Rev, tidlig på 70-tallet. Det var veldig politisk korrekt, ikke AKPere. Før Tempo Toppers spilte jeg trommer i et band som het the Act, og med Willy B Review. Jeg fikk løst å spille gitar. Og da hørte jeg masse av de Sin-Alley samlingene, plater med masse obskur garasjerock og rockabillyting som var greit å få til selv om du ikke er verdensmester til å spille. Det var å spille rockabilly med fuzzgitar på en måte. Cramps digga – og digger jeg – fælt.

Den første låta vi gav ut var på den første samle-LPn til That’s Entertainment, Rock’n’roll Stowaways i 1989. Så kom den første Epen, også på That’s Entertainment med fire låter. Tre coverlåter og så en låt som Norman hadde laga. Norman var ikke med da. Jeg har kjent Norman siden 1974, vi var 16-17 år da. Vi spilte sammen i Jydske Rev. Han har skrevet låter helt siden den tiden. Da jeg møtte ham den gangen hadde han en bok som var 5 cm tjukk som var stinn av låter som han hadde laga selv. Så han har ikke sitti hjemme og øvd seg på å bli god på gitaren, liksom, han har sitti og lagd låter. Så gjorde The Tempo Toppers en god del spillejobber. Vi lagde også en kassett, etter den første Epen. Da vi var i studio så spilte vi inn en del låter hvor vi brukte den ene låta til den andre samle-Lpen på That’s Entertainment som heter Penguins and Bondage. Vi var det eneste bandet som var med på begge de samlingene. Så brukte vi resten av de låtene vi spilte inn til å lage en kassett som het Snake Shake som vi gav ut sjæl. Ikke noe distribusjon eller noe, bare solgte den på jobber og brukte den som en slags demo. Når vi lister opp diskografien så er den med der. En del av de låtene som er med på kassetten er spilt inn på nytt til Click Clack-Cden. Så ble Norman med i –93. Hadde ikke han blitt med hadde bandet sannsynligvis blitt oppløst, vi hadde mista inspirasjonen. Hva skulle vi gjøre nå?

Det var en solid vitamininnsprøytning. Han kom med egne låter pluss at han måtte lære alle de gamle låtene. Det ble et instrument til så da måtte de låtene vi hadde arrangeres om, ikke bare telle opp og spelle, liksom, men arrangere gitarene så det ikke bare blir møl…

Var det siden da dere ble mer rockabillyprega, samtidig som dere har beholdt villskapen som på Click Clack-CDn?

-Ja, det kan du godt si. Og det er jo veldig kult for meg å høre deg si det, da. Det som jeg digger aller mest er energisk rock’n’roll, samtidig som jeg digger rockabilly noe veldig og. Det er den blandinga der som gjør Tempo Toppers til det de er. Hvis ikke jeg hadde vært med i bandet, så hadde det nok blitt mer sånn beatles-pop, vi har jo noen sånne låter også. Som på den første EPen med Things are going my way som Norman lagde. Men det må også være energisk rock’n’roll hvis jeg skal være med på det.

Dere jobber ved siden av og sånn, The Tempo Toppers er et hobbyprosjekt?

-Ja. Tempo Toppers er en syklubb. En veldig fin, sosial ventil for oss, fire familie-karer alle sammen med straighte jobber. Vi har en fast dag i uka hvor vi øver og spiller ute et par ganger i måneden. Det kan ikke bli for mye heller for vi må jo få goodwill til å holde på. Men det at vi ikke lever av det er kanskje grunnen til at det er såpass gøy også. Fra –93-94 og fram til –99 hadde vi en down-periode med bare to-tre jobber i året, ingen studiobesøk eller noe. Vi hadde en del sjukdom i bandet ettersom vi begynner å dra på åra, slitasje. Det har vi ordna opp i, lagt oss inn og blitt operert. Nå er vi fritt-gående igjen. Vi har hatt en del jobber fra våren –99. Fram til nå har vi gjort en 15-18 jobber i året. Vi føler sjøl at vi har blitt mye mer drevne, vi opptrer nå. Før så sto vi og spilte for oss sjøl og så var det kult hvis noen digga det. Nå er det mer utadvendt og vi er sikrere på oss sjøl, vi reiste til London sammen og så masse band og skjønte at vi ikke har noe å skjemmes over. Vi har heva oss et nivå fra sånn som det var på begynnelsen av 90-tallet, blitt mer profesjonelle.

Men dere spiller fortsatt de gamle låtene, som Rock’n’roll guitar?

-Ja jøss. Det er den eneste låta vi har gjort på alle jobbene. Rock’n’roll guitar har vi alltid gjort. Hvis vi skal trekke fram en låt som er Tempo Toppers-låta så er det Rock’n’roll guitar. Den har vært der bestandig og er en kanonlåt. Da vi spilte på Gamla første gang så sto Toini & the Tomcats foran scena og lurte på hvorfor f… spiller ikke vi den låta der. De hadde selvfølgelig hørt den på Sin Alley-samlingene og sånn, men på de samlingene der så skiller ikke den låta seg noe særlig ut.

Det er mange av de coverlåtene som for eksempel the Cramps har gjort som egentlig ikke er noe særlig i original?

-Vi plukker coverlåter som ikke folk kjenner så godt, så kan folk forbinde de låtene med oss istedenfor med originalene. Det er ikke så mange som hører på de skivene vi plukker låter fra, i så fall så er du veldig interessert liksom, he-he..

Hva synes du om rocken nå?

-Jeg følger ganske godt med på de tinga som skjer. Jeg har tenåringsunger sjøl som er interesserte så jeg får mye gratis der. Det er mange, nye unge norske band som er bra. Det har kanskje mer med punk å gjøre. For eksempel et band som Silver, som vant Zoom 2000 og er på turne i England, dessuten band som f.eks. Mensen og selvfølgelig Gluecifer. Og så hører jeg mye på såkalt Brit-pop, Stereophonics og Placebo, også Oasis som har har mange bra låter. Jeg var på Rockefeller da Placebo spilte der. Det var tjukka fullt, en kanonkonsert, hvor jeg var ca 15 år eldre enn den nest eldste der.. Når jeg stod og så på det bandet og så meg rundt, ble jeg på en måte litt trist. Faen, hvorfor er ikke mine jevnaldrende her? Det skjer minst like mye nå som før, det har aldri kommet så mye bra musikk som nå. Aldri har det kommet så mye dritt heller. Men jeg blei litt lei meg fordi mine jevnaldrende ikke vil oppleve hvor mye bra det fortsatt er.

Hva med politisk musikk?

-Tempo Toppers er ikke noe politisk band, men jeg digger det om ikke Frp-svina kjøper plata vår. Rock’n’roll er ikke for de folka der uansett. Men hva er egentlig politisk musikk? Bruce Springsteen – kanskje og tidlig Dylan og Clash selvfølgelig. Det finnes mye bra amerikansk, gamle ting som Woody Guthrie. Jeg hører på alt mulig rart. Og så motsatt: Elvis mente at the Beatles var en kommunistfare i USA, ikke sant.

Esben: -Det var Elvis sjøl også det. Han utfordra alt som var etablert, kom og vrikka på hoftene og sang med den gudestemmen, det gikk jo ikke an. På TV måtte de filme fra beltespenna og opp.

Har dere noen bestemte planer framover?

-Nei, ikke annet enn å holde syklubben gående og at syklubben kan finansiere seg sjøl. Men det er jo kult at en del folk digger det vi gjør også....

Tempo Toppers spiller på følgende steder:

7. mai: Palace, Oslo
11. mai: Kafe Kampen, Bøgt.21, Oslo
26. mai: Promenadecafeen, Sandefjord