Regjeringa har nettopp lagt fram en melding om trukturtiltak for fiskeflåten. Det er positivt at regjeringen reverserer den privatiseringspolitikken som ble ført av tidligere statsråd Svein Ludvigsen (H).

Fiskekvoter skal ikke lenger være en privat eiendomsrett, men tilbakeføres til fellesskapet - for nye kvoter etter 20 år og for gamle etter 25 år. Flertallet i strukturutvalget foreslo 15 år. Kystfiskarlaget frykter at med så lang varighet på kvotene vil de bli interessante som investeringsobjekter. Det vil drive prisene på kvotene oppover og umuliggjøre nyrekruttering og nyetableringer i næringa for vanlige kystfiskere.

Det vil igjen forsterke den lukkinga av fiskerialmenningen som har pågått siden 1990, da kvoter ble innført med basis i foregående sesongs fangstmengde, og som på en tilfeldig måte førte til utestenging av et stort antall sjarkfiskere fra det sesongprega fisket som bosettinga på kysten er basert på.

Bakgrunnen for denne lukkinga av fiskerialmenningen var mange tiårs kapitalintensivt rovfiske med aktive, ikkeselektive og uhyre effektive redskaper som trål, ringnot og snurrevad. Problemet var at fangstkapasiteten ble altfor stor i forhold til ressursgrunnlaget. I tillegg kommer de økologiske skadevirkningene av dette fisket, særlig bunntrål. Kondemneringsordninga som seinere ble innført var et skritt i samme retning: færre fiskere, men liten innvirkning på fangstkapasiteten fordi det stort sett er mindre båter som tas ut av fisket.

Toppen på kransekaka i den vedvarende politikken for konsentrasjon av rettigheter til både fisket og fiskeressursene kom under statsråd Ludvigsen i 2004, som ga løfte om evigvarende kvoter (dvs. eiendomsrett til fiskeressursene) til den del av havfiskeflåten som slo sammen (strukturerte) flere kvoter.

Når den rød-grønne regjeringa nå går inn for omsettelige kvoter også for båter mellom 11 og 15 meter, er dette bare en fortsettelse av den lukkinga av fiskerialmenningen som har pågått over lang tid. Det vil føre til færre fiskere, svekking av bosettinga på kysten, større press på ressursene og muligheten for oppkjøp av kvoter fra storkapitalen.

I dag er det ca. 100 familier som kontrollerer ca. 90 % av ressursuttaket. For å ta ut enda mer profitt vil vi trolig se en utvikling i retning av utenlandsk mannskap til langt lavere lønn, slik vi har sett det i handelsflåten. Det kapitalin- Flysikkerhet, paranoia og profitt tensive fisket er bygget opp gjennom store statlige subsidier gjennom særlig SND (Statens nærings- og distriktsutviklingsfond) til bl.a. Røkkes Aker Seafood.

Strukturmeldinga legges fram på et tidspunkt da Kystfiskeutvalgets arbeid under ledelse av Carsten Smith enda ikke er avsluttet. Arbeidet går ut på å utrede samenes og kystbefolkningens rettigheter i forhold til fiskeressursene. Dette er et klart brudd på konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og den norske regjeringen, og en hån mot det viktige arbeidet som gjøres av dette utvalget.

Finnmark NKP sier derfor:

• Nei til behandling av strukturmeldinga før Kystfiskeutvalgets arbeid er lagt fram

• Nei til privatisering av fiskeressurene og ytterligere lukking av fiskeriallmenningen

• Ja til en forsterking av ordningen med distriktskvoter og inndraging av kvoter fra båter som ikke overholder leveringsplikten

• Ja til et bærekraftig fiske som sikrer fiskebestandene, arbeidsplasser og bosettingen i kyst- og fjorddistriktene.

Finnmark Distrikt av NKP
Kolbjørn Schanche (leder)
og Jostein Hansen (sekretær)