|
Tre tariffoppgjør måtte til for å få AFP (avtalefestet pensjon) på plass. Vi fikk en ordning som sikret slitne arbeidstakere en verdig avslutning på arbeidslivet. Etter fylte 62 år kan vi sjøl velge om vi vil gå av, når vi vil gå av eller om vi vil gå delvis av, fra 20 til 80 %. Uansett får vi det samme i alderspensjon som om vi hadde stått i arbeid til vi fylte 67 år. Vi kan lytte til egen kropp, og vurdere helse og livssituasjon. Vi har virkelig valgfrihet. Videreføring av denne ordningen har vært et absolutt krav fra LO-kongressen og en samlet fagbevegelse. En avgjørende forutsetning for LO-kongressens støtte til nytt pensjonssystem var at det skulle: • Sikre dagens AFP-ordning videreført. • Myndighetenes ønske om å fremme lengre yrkesdeltakelse må skje ved bedre muligheter for seniorene, og ikke ved kutt i AFP-ordningen livet ut for de som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder. • En heving av normal pensjonsalder må innebære at AFP-perioden forlenges tilsvarende. Regjeringens Stortingsmelding nr. 5 (2006-2007) ”Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden” fremmer forslag til en tidligpensjon for alle som river grunnen under ordningen med avtalefestet pensjon. Alle skal kunne gå av fra 62 år. Men da mister de 5 opptjeningsår og pensjonen de har opptjent må deles på 5 flere år. Pensjonen blir redusert med over en tredjedel. I dag ville ei gjennomsnittslønn på 320 000 gitt deg 15000 kr. i måneden i livsvarig folketrygd dersom du går av ved 62 år. Etter 1.1.2010 vil du få bare 10 000 kr. I tillegg blir du offer for levealderjustering; går levealderen opp går pensjonen ned, og indeksering; pensjonen skal ikke lenger følge lønnsutviklingen, men kun gis ½ reallønnsutvikling. Arbeidsfolk med normal pensjon vil oppleve å bli minstepensjonister i løpet av pensjonstida, og det ligger ikke langt fram i tid, det vil dagens 58-åringer oppleve. Når systemet er gjennomført i 2050 snakker vi om at gjennomsnittspensjonen blir halvert. Regjeringen sier at de er villig til å lovfeste dagens statlige bidrag til ordningen og øke summen i takt med antall 62 åringer med rett til AFP. Men dette er langt fra nok til å dekke opp det tapet AFP-pensjonistene opplever i det nye systemet. Å dekke opp et tap på minst 40 % av pensjonen fra 62 år til forventet død etter 25 år er minst dobbelt så dyrt som å dekke hele pensjonen i 5 år. Det nye pensjonssystemet legger et helt utilbørlig press på slitne arbeidsfolk. Står de i arbeid et år til, så får de 1000 kr. mer i mnd. å leve for resten av sitt liv. Tar de enda et år så får de nye 1000 kr. mer i måneden, og vi frykter at det er de som aldri skulle jobbet en dag lenger, som kommer til å gjøre det. Dette er valgfrihet for de som er ved god helse og har god økonomi, men for de utslitte med mindre å rutte med blir dette en håpløs tvangs-situasjon. Mange vil aldri få oppleve pensjonsalderen sammen med sine nærmeste. Det store flertall arbeidsfolk går av med AFP eller uførepensjon. Det er kun personer i administrative eller intellektuelle yrker som får muligheten til gevinst i det som er den nye pensjonsreformens arbeidslinje. Dette er pensjonsreformens klasseprofil. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen nedsatte før sommeren et utvalg med representanter fra myndighetene og organisasjonene og såkalte eksperter, som skal vurdere framtidig AFP. LO-leder Roar Flåthen deltar i utvalget. Mandatet for utvalget bryter på flere måter med dagens AFP-ordning. AFP skal utformes som et påslag til alderspensjonen fra folketrygden. AFP skal også tilpasses prinsippene i pensjonsforliket. Dette innebærer store overføringer av verdier fra de som går av tidlig (ved 62 eller 63 år), til de som ikke går av før 67 år. Alle beregninger tyder på at AFP da blir vesentlig dyrere hvis de som går av ved 62 og 63 å skal sikres samme pensjon som i dag. Vi har vanskelig for å se hvordan det er mulig å sikre en like god AFP som i dag, hvis dette ikke skal bryte med noen av prinsippene i pensjonsforliket. Utvalget forventes å avgi vurdering til nyttår. Ut fra mandat og sammensetning forventes ikke utvalget å komme med vurderinger som oppfyller kravene fra LOkongressen til framtidas AFP. • En minst like god AFP- ordning som i dag må stilles som fagbevegelsens hovedkrav både i privat og offentlig sektor ved vårens tariffoppgjør. Følgende forutsetninger må oppfylles: • Alle må sikres rett til å gå av ved 62 uansett opptjening. • AFP-tillegg minimum som i dag. • Regulering av pensjon i takt med lønnsstigning i perioden som AFP-pensjonist, og utvidelse av AFP dersom økt levealder fører til økt pensjonsalder eller lavere pensjon. • Dersom AFP skal bli et tillegg til folketrygden, må tillegget vare livet ut. • Fortsatt skattefordel som andre pensjonister. • Finansieringen må gjøre det økonomisk lønnsomt for arbeidsgiver å føre aktiv seniorpolitikk med lettelser i arbeidstid. Vedtatt på møtet i NKPs sentralkomité 8.-9. desember
|
||||||
