De skulle uskadeligjøres i en fart...

Fire år har gått siden Lund-kommisjonens rystende rapport om ulovlig overvåking og registrering av venstreinnstilte, kommunister og andre forelå.

av Arne Jørgensen

Etter at Stortinget vedtok "innsyns-rett" i POTs arkivmapper for folk som mener seg ulovlig overvåket og registrert i tida mellom 1945 og 1996, har "Innsynsutvalget", bestående av sorenskriver Anne Marie Stoltz, professor Per Maurseth og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad Thor Bjarne Borre, mottatt omkring 1500 – 1600 innsynsrett-søknader. Siden fristen for innsyn først gå ut 31. desember 2002, regner utvalget med at søknadsantallet innen den tid vil ha kommet opp i det dobbelte.

Under saksbehandlingen av Lund-kommisjonens rapport vedtok Stortinget at det kan gis erstatning på opptil 100 000 kroner til personer som har lidt skade av POTs ulovlige overvåking og registrering i tida mellom 1945 og 1996. Fastsettelsen av erstat-ningssummen baseres på fire ulike kategorier, hvor kategori 1 utløser det høyeste erstatningsbeløp:

l. Skade ved ulovlig romavlytting. 2. Skade ved ulovlig telefonkontroll. 3. Skade ved ved andre ulovlige overvåkingsmetoder. 4. Skade ved instruksstridig registrering/ og eller instruksstridig bruk, men hvor det ikke er brukt ulovlige overvåkingsmetoder.

Ifølge avisen Fædrelandsvennen i Kristiansand er "Kristiansands politiske fargeklatt", Kjell Landmark, tidligere SF-er og nå bystyrepolitikker for "De Grønne", den aller første som er tildelt erstatning for ulovlig overvåking fra POT. Den er på 20 000 kroner. Så jubler han vel da for det? Nei. Til Fædrelandsvennen sier han at det er et latterlige lite beløp:

- Overvåkingen har påvirket hele min tilværelse, mitt yrkesliv og mitt privatliv. Jeg har vært ulovlig overvåket helt siden 1962, da jeg var noen og tretti år gammel. Overvåkingen skjedde på bakgrunn av legitim politisk virksomhet. Da er det latterlig å bli avspist med et beløp som er under en måneds lønn. Det har ikke engang symbolverdi, sier Landmark.

Landmark forteller at han i 60-årene var assisterende generalsekretær i FN-sambandet, og trolig ville ha søkt seg en karriere i den retning om han ikke hadde blitt stoppet ad "uforklarlige veier". At han ble telefonavlyttet mens han var formann i Nei til atomvåpen finner han hevet over enhver tvil. Mens han fra Oslo ringte ut et sekssifret telefonnummer, opplevde han bl. a. å komme inn i et tresifret nummer til Akershus festning. Om han hadde fått "fullt mappeinnsyn" er han overbevist om at det ville ha bekreftet telefonavlytting, noe som ville ha medført at han hadde kommet i første kategori for erstatning:

- Det er en nedverdigende følelse å vite at noen følger hvert minste skritt du tar. Da jeg deltok i forberedelsen til en demonstrasjon mot norsk medlemskap i EEC (EU) registrerte de alt. 25 000 mennesker deltok, ganske mange potensielle landssvikere altså, sier Landmark.

23. januar møttes han og andre overvåkede sørlendinger på SV-huset i Kristiansand (se bildet) Sammenkomsten ble dekket av Fædrelandsvennens Svein Versland, som innledningsvis skriver om dem: "Det er disse politimesteren i 1959 (Rynning-Tønnesen) beskrev som "samfunnsfarlige elementer". I et brev datert 18. februar 1959 til lensmennene i Kristiansand-distriktet, heter det bl.a.:

"Det vil pålegge meg å gi ordre til arrestasjon av samfundsfarlige elementer. For Kristiansand har vi et forholdsvis godt regiser. Vi har jo også oppgaver fra de respektive lensmannsdistrikter. Men jeg må så inntrengende som mulig henstille til dere alle som gode nordmenn å vie spørsmålet om hvor mange og hvem der innenfor de respektive lensmannsdistrikter som må betegnes eller mistenkes for å være farlige for fedrelandet. Stadig kontroll med dem er absolutt nødvendig. Det må ikke skje at noen forsømmer seg og dermed utsetter landsdelen for unødig fare. Jeg må være sikker på at vi i en fart kan uskadeliggjøre slike elementer – også i landdistriktene."

I intervjuet sier Kjell Landmark:

- Dette er det styggeste kapitel i norsk etterkrigshistorie. Kommunistene ble stemplet og forfulgt etter annen verdenskrig, mens nazistene ble tilgitt. Kommunistene trodde på en sak – et rettferdig samfunn, men ble stemplet som landsforrædere. De seks tidligere overvåkede og forfulgte personer som møtte til sammenkomsten i SV-husets 23. januar, hadde alle økt om "mappeinnsyn". Noen har fått det. Andre venter. Men det er lite som står der. Mye er sladdet. Ut fra "personvern", fnyser Landmark.

Enhver av dem hadde sitt å fortelle om registeringen og overvåkingen opp gjennom årene:

Arne Pedersen (81 år) forteller at hver gang han skulle reise med toget fra Kristiansand for å besøke sine foreldre i Stavanger, ble han fotfulgt av en politimann. Da han satte seg på toget satte politimannen (Fronth) seg like ved. Om andre overtok overvåkingen etter ankomsten til Stavanger visste han ikke. Som aktiv ungkommunist deltok Pedersen i en plakataksjon mot NATO på midten av 50-tallet. Det førte til at han og tre andre ble arrestert og hver ilagt en bot på 50 kroner. At han ble hindret i karrieremessig opprykk på NSB-jobben som følge av overvåkingen, er han ikke et øyeblikk i tvil om. Enda verre gikk det med ungkom-munisten Einar Andersen (75) - som i 1950 ble sparket fra sin jobb som sivilt ansatt på marinens verft på Marvika Orlogsstasjon:

- Det hang ikke på greip. Flere var ansatt senere enn meg. Jeg måtte gå. Og noen hjelp var ikke å få fra min fagforening. Ingen våget å åpne kjeften, sier Einar Andersen som har søkt erstatning gjennom Innsynsutvalget for det året han gikk arbeidsledig etter at han ble oppsagt. Totalt er det registrert 60 dokumenter på ham. Han har fått innsyn i 18. Fem av de øvrige 42 er registrert med dato for makulering. Resten er vekk.

Magne Galteland (86) fra Evje har aldri lagt skjul på at han var og er kommunist. Han seilte ute under hele krigen. I POT-arkivet er han registrert som NKPs kandidat til stortingsvalget i 1985, og også som deltaker på Moskva-Festivalen i 1957. Hver gang han i femti-åra tok toget fra Evje stasjon ble det registrert. I et tilfelle han kjørte bil østover, ble det ifølge Galteland satt opp en trafikk-kontroll fordi han hadde en "mistenkelig" koffert med seg i bilen, noe "noen" hadde merket seg.

Om Alf Georg Kjetså, pensjonert rektor, pasifist og militærnekter, tidligere SF- og SV-medlem (inntil SV støttet bombingen av Jugoslavia) skriver Versland at etter innsyn i mappen sin og brev fra Innsynsutvalget står det at det ikke er registrert noe på ham fram til 25. november 1977. Det stemmer bare ikke. Bl.a. er han på denne datoen omtalt i et brev fra daværende overvåkingssjef Jostein Erstad til politimester Rynning-Tønnesen, der det heter at han fra en "sikker, ømtålig kilde" har fått opplysninger om at Kjetså gjennom Folkereisning mot Krig har protestert mot en militærøvelse på en område hvor han er grunneier.

Det er prisverdig at Fædrelandsvennen har slått saken om "De som skulle uskadeliggjøres" så stort opp. Retten til innsyn i POT-mappene synes etter det som er framkommet hittil som det rene lureri. Det sladdes og makuleres i stor stil. Omvendt av hva som ble forventet blant de mange overvåkte og registrerte for fire år siden. Det er på høy tid at "innsynsfarten" skrus opp, og at ofrene for POTs ulovlige overvåkingsvirksomhet gis den erstatning og oppreisning de har krav på!