Sentralbanksjefens manglende bekymring

(Nr 5 - 2011) Den 18. februar melder NRKs tekst-TV at vår nyslåtte sentralbanksjef, Øystein Olsen, ikke er bekymret over at norske husholdninger er blant de mest forgjeldede i Europa.
Ved Arbeiderpartiets 100 - årsjubileum, i 1987, opplyste NRK radio at norske husholdninger hadde 80 milliarder (mrd.) kroner i gjeld.

Av Steinar F. Sagen
Jeg satt på mitt kontor – inneklemt et sted mellom debet - og kreditkolonnene – og prøvde å tjene til det daglige brød. Inspirert av hva jeg hørte, forfattet jeg straks et telegram til Arbeiderpartiets jubileumsmøte og gratulerte med det gode resultat.
Den gjeld sjefen for Norges Bank i dag ikke er bekymret over, hadde i 2008 vokst til 1.910 mrd. kroner ifølge Statistisk Sentralbyrås (SSB) vevside.

Dette er over en 23 - dobling på 21 år.
For at det ikke skal være løgn må det også sies at ifølge samme vevside hadde privathusholdningene i 2008 en ligningsmessig bruttoformue på 2.409 mrd., hvorav skatte-messig realkapital 971 mrd. og ditto finansiell 1.438 mrd. Det må også i redelighetens navn sies at ligningsverdien av realkapitalen (fysiske gjenstander) til dels er satt betydelig lavere enn den nominelle verdien. Hva finanskapitalen angår, antar jeg den foruten bankinnksudd og kontanter også inneholder såkalte verdipapirer. De siste har som kjent en tilbøyelighet til å fluktuere voldsomt. Dessuten settes f. eks. aksjer også betydelig lavere ligningsmessig enn nominelt. Altså er det ikke lett å beregne den reelle bruttoformuen.

La oss likevel ”tenke possetift”, som det heter på moderne vulgærspråk, og tro at den noe diffuse gruppen ’hushold-ninger’ har en virkelig nettoformue.

Det skulle imidlertid vært interessant å se fordelingen etter inntektsklasse av denne formuen og gjelden. Jeg har en sterk følelse av at man ville finne en formidabel skjevdeling; gjelden hos dem med beskjedne inntekter og formuen hos dem som eier arbeidet.

I dette forbannede kommunistlandet Aftenposten jamret over i alle de år jeg leste den, er det nok fortsatt slik at de som skaper verdiene, og dermed eier dem, får lov til å låne sine egne penger.
Mellom verdiskaperne har jeg nylig latt meg fortelle at der i Kongeriket Norge finnes en (kanskje flere, hva vet jeg?) melkebonde som produserer 120.000 liter pr. år og har en inntekt av dette på ca. en minstepensjon i Folketrygden. Ifølge NAVs egen vevside er laveste minstepensjon pr. 1. mai i år kr. 120.276 pr. år for en enslig. Ei krona liter’n!

Men det bekymrer altså ikke vår nye nasjonalbanksjef. For vi er jo også hva gjeld angår de flinkeste i EU-klassen.

Del artikkelen: