Om arbeidernes og folkets kamp i Hellas

(Elisseos Vagenas - til norsk ved Bjarne Johansen - oktober - 2010) I løpet av de åtte-ni siste måneder har arbeidernes og folkets kamp i Hellas økt som følge av skjerpingen av klassekampen, forsøkene fra borgerskapet på å plassere byrden av krisen på arbeiderne og den sterke motstanden fra Hellas kommunistiske parti (KKE) og de klassebeviste fagforeninger samlet i Alle-Arbeiderers Militante Front (PAME).

Selv i disse sommerdager under vanskelige værforhold med utålelig hete og fraværet av mange arbeidere som er på ferie vil protestene fortsette. Derfor, den 22. juli holdt «Føderasjonen for byggearbeidere i Hellas» en stor landsomfattende mobilisering, med krav om sosialhjelp for de arbeiderne i industrien som blir arbeidsledige.

Avtalen den sosialdemokratiske regjeringen gjorde med det Internasjonale Pengefond (IMF) og den Europeiske Bank om harde korte- og langvarige antifolkelige planer, som er blitt nedfelt i det relevante memorandum underskrevet av regjeringen, EU og IMF for Hellas og reaksjonen fra arbeiderne har medført omskifting og bevegelse i det politiske system i vårt land. Tre parlamentsmedlemmer fra PASOK (det regjerende sosialdemokratiske partiet) ble ekskludert for ikke å ha stemt i favør av memorandumet, mens et parlamentsmedlem fra det liberale ND, en tidligere utenriksminister ble ekskludert for å ha stemt i favør av memorandumet og nå orienterer hun seg i retning av å stifte et nytt parti. Den opportunistiske koalisjonen SYRIZA møter også interne problem. Fire parlamentsmedlemmer forlot formasjonen og stiftet et nytt parti, «Demokratiske Venstre».

Det er opplagt at borgerskapets politiske system gjennomgår reorganisering og stikker kjepper i hjulene for å hindre politisk radikalisering av bredere folkelige sektorer som er misfornøyde med de to viktigste borgerlige partier, det sosialdemokratiske PASOK og det konservative ND.

KKE (Hellas kommunistiske parti) er oppmerksom på det faktum at den nåværende situasjonen reiser særskilte fordringer for partiet og arbeiderbevegelsen, samtidig som det eksisterer fare for misnøye og demobilisering av folkelige krefter som har deltatt i kampen de siste måneder. Det er fordi, under de nåværende forhold, på grunn av den negative korrelasjonen av krefter og rollen til den gule fagforeningen at det er svært vanskelig å oppnå seire og innrømmelse fra borgerskapet. Sektorer av arbeiderklassen med lav politisk bevissthet kan påvirkes på negativ måte, som enten leder til depolitisering eller til reaksjonære og opportunistiske løsninger innenfor et rammeverk som ser for seg bedre styring av kapitalismen.

For å hindre en slik negativ utvikling, kjører kommunister store politiske kampanjer for å opplyse det greske folk om årsakene til den kapitalistiske krisen og deres forslag for veien ut: en folkets økonomi hvor de konsentrerte produksjonsmidler blir sosialisert, med sentralplanlegging og arbeidernes kontroll.

Forslaget krever en forskjellig makt, en folkets makt som betrakter kommunister identifisert med makten til arbeiderklassen. Derfor er det nødvendig for folket å samle styrke med KKE og å skape en kampfront mot monopoler og mot imperialismen og dens organsiasjoner - slike som NATO og Europeiske Union - tross det faktum at de sannsynligvis ikke vil være overbevisst utfallet om et sosialistisk samfunn. Den samlende politiske paraply for dette forslaget er en detaljert plan om kjernen i konsolideringen av folkets makt og økonomien i Hellas.

I den retningen vil KKE i løpet av de neste måneder dra nytte av de to viktigste politiske hendelser som vil skje. Den 16., 17. og 18. september vil Festivalen for Hellas kommunistiske ungdom (KNE) bli holdt, et viktig politisk og kulturelt arrangement hvor hundretusener av folk vil delta. Før festivalen i Athen vil politiske og kulturelle arrangement bli holdt i hundrevis av byer overalt i Hellas.

Det andre politiske arrangement KKE forbereder er hvordan best mulig komme ut av lokalvalgene som holdes i november. I samsvar med den administrative reformen vil valg bli avholdt i 13 regioner og 370 kommuner. KKE forbereder militante lister med kandidater under navnet Folkets Samling. I disse valgene vil KKE be arbeiderne om å forkaste den antifolkelige politikken til regjeringen så vel som de andre politiske partier som støtter EU.

Arbeidere, fattige bønder og håndtverkere kan idag tydelig se at visjonen om EU, fremmet av de opportunistiske og borgerlige partier, har begynt å svinne hen. De ble lovet et «enormt marked» for greske produkter, som faktisk har vist seg å være katastrofal for landets produktive kapasitet. De ble lovet en sterk enkel valuta som ville beskytte dem mot økonomisk krise og ustabilitet. Ikke desto mindre erfarer landet idag en dyp økonomisk krise. De skulle bli «konvergent» (sammenløpt) med levestandarden i utviklede kapitalistiske land i EU, enda arbeiderne idag ser gapet vokse på grunn av ujevn kapitalistisk utvikling. De ble lovet garanterte rettigheter av de såkalte «acquis communautaire» (samlet EU-lovverk) og de ser at i Hellas så vel som i andre EU-land blir viktige standarder som arbeiderklassen med blod har oppnådd nå opphevet.

Derfor er det naturlig å øke misnøyen mot den Europeiske Union - noe som, selv om det synes rart, også de borgerlige partiene forsøker å dra nytte av. Derfor prøver de å anklage EU for de antifolkelige tiltak, mens de på samme tid presenterer tiltakene som eneste veien for arbeiderne, som den «bitre medisin» som «doktoren» tilrådde. På den måten forsøker de å skjule deres involvering og medskyld i den antifolkelige politikken som de samlet avgjør i EU-dannelsen.

I løpet av de siste måneder har klassekreftene i PAME, en samling av fagforeninger, bransjeføderasjoner og lokale fagforeningssentre blitt styrket. Nye krefter er knyttet til, og andre har blitt med i streikekampen hvor PAME spiller en ledende rolle.

Imidlertid vurderer vårt parti at for å endre korrelasjonen av krefter trenger vi å anstrenge oss for frigjøring av krefter fra innflytelse fra den dominerende ideologi og politikk av reformister og opportunistiske ideer, og fra innflytelsen fra arbeidsgivere og staten. I den sammenheng utøver kommunister sin aktivitet i arbeiderbevegelsen, i bevegelsen for fattige bønder, håndtverkere, ungdom, kvinner og i den anti-imperialistiske bevegelse og fredsbevegelsen, og videre i bevegelsen for demokratiske rettigheter og frihet og forskjellige andre frontlinjer.

Vårt mål er å samle og forene arbeiderklassen i en klasseorientert kamp i et brudd med kapitalen og den imperialistiske union (EU og NATO), og med de politiske krefter som støtter utbyttersystemet og generelt EUs «en-veis-vei».

Samling og forening av arbeiderklassen med mål å kjempe for en annen retning for utviklingen vil ha som kriterium (kjennemerke) behovene for arbeidernes og folkenes familier. I denne prosessen er det nødvendig å forstå behovet for å kjempe for makt: Det er å knytte nærmere og mer direkte kampen arbeiderbevegelsen fører med spørsmålet om makt; å kjempe for å endre klassen som er i makt og ikke bare for en omskifting av partier.

(Elisseos Vagenas er medlem av Sentralkomiteen, KKE. Artikkelen er oversatt fra Socialist Voice, august 2010. Socialist Voice er et månedlig tidsskrift utgitt av Irlands kommunistiske parti - ICP).

Del artikkelen: