«Aftenposten, som nå definitivt har besluttet seg til å gå
i fotefarene til herrene Konstad og Vinding på 30-tallet,
har som lederoverskrift: Frihetens evangelium.»

Bush’ Nürnberg-tale Vi har for mange år siden sagt at i Norge ønsker man seg det totale Donald, og såfremt man klarer å holde seg oppegående og fremdeles tenkende i dette galehuset, så er det en stor ting. Av Jan Hårstad Å ikke miste forstanden er den viktigste politiske parole vi i dag kan fremsette i dette landet. I september 1936 holdt Hitler ett av sine store mønstringer i Nürnberg, og leser man Tormod  Valakers bok om norsk presse på den tida, så tok den borgerlige pressen ingen avstand - det var mer snakk om forståelse.

Noen dager før Bush holdt sitt Nürnberger-stevne i Washington hvor man i anledning
dagen hadde innført unntakstilstand, ble Condoleezza Rice innkalt til en høring i Senatets
utenrikskomité.

Der ble det snakket i tydelige ordelag om hvilke land som sto på lista over USAs neste
inngrep for å omdanne verden etter Wall Streets visjoner. Følgende stater ble
karakterisert som tyrranniske:

Nord-Korea, Iran, Cuba, Hviterussland, Zimbabwe, Burma, Venuzuela og Syria. Det var
da USAs historiske misjon å ta et grep om disse, inngrep av kirurgisk-militær karakter.

Da så Bush entret podiet sa han faktisk absolutt ingenting bortsett fra klassisk amerikansk
retorikk, nasjonalisme omgitt av masse hymner og salmer som er uttrykk for
fundamentalistisk kristendom og ytterste høyres åndelige referanser. Om man leser
kommentarer til dette fra Brasil, Egypt eller Indonesia lurer de på om mannen
er spenn gærn, mens i Europa blir lederskribentene flaue og vet nesten ikke hva de
skal si til all denne amerikanske Jihad-kulturen.

Ikke så i delstaten Norway. Aftenposten, som nå definitivt har besluttet seg til å gå i
fotefarene til herrene Konstad og Vinding på 30-tallet, har som lederoverskrift: Frihetens
evangelium. «Som en inderlig(!) bekjennelse(!) til frihetens idé(!) var det en salvelsesfull
og bemerkelsesverdig god tale.» Det får være nok. (Aftenposten 21.1.)

Den som ennå har noen illusjoner igjen om det intellektuelle nivået på den norske
journaliststanden, skulle få disse grundig punktert 20.1. da Gerhard Helskog dukket opp
på TV2 og var helt andpusten og svett av begeistring over Bush’ Nürnberg-tale. Han
hadde knapt opplevd noe så stort i sitt hele liv og atmosfæren var nokså lik Tore Hamsuns 
Olympiabrev til Nationen i 1936.

Situasjonen er som følger: hele visjonen om USAs New World Order ligger allerede i
ruiner. Både Brasil, India og Kina reiser seg i verdensøkonomien og alle de gamle
alliansene fra den kalde krigen finnes ikke lenger. Det aller verste sjokket er at EU
nærmest i åpen avsky vender seg bort fra konseptet om et amerikansk lederskap i verden
og går i allianse med Kina! et land som hundrevis av databaserte krigsspill Pentagon har planlagt krig med i forbindelse med sin allierte Taiwan. Sjokkenes sjokk: EU skal levere
våpen til Kina!

NATO fungerer ikke og er i oppløsning. 21.1. tar NATO sekretæren i harde ordelag EU
til rette: det er av største viktighet at EU og USA står sammen om Iran-politikken.
Det nytter jo ikke det så lenge franske, norske og tyske firmaer jobber på spreng for å
innynde seg på olje og gassfeltene i Iran.

20.1. begynte Dick Cheney å snakke om Israels mulige deltakelse i et militært oppgjør
med Iran, noe som EU høyst sannsynlig vil frabe seg - de snakker i det minste om en
«palestinsk stat» og er vonde relasjoner til Israel for tiden.

Alt dette skriver vi om i hvert nummer av Friheten og mer kommer. Det som er viktig å
forstå er at USAs lesning av verden er så ubegavet og deres tiltak også på de diplomatiske
og psyko-kulturelle nivåer er så bak mål at regimet Bush er dypt mislikt i alle verdens
konfliktsoner. Deres krigsstil med utbombete Najaf og Fallujah, deres fengselsvesen
i Guantánamo og Abu Ghraib, vekker global avsky.

Hvilke kort har USA nå på hånden? Full krig er det eneste som veier noe, og Condo Rice
har fortalt hvor den skal finne sted. Det typiske er at sovende norske intellektuelle som
Bernt Hagtvet driver og skriver GULAG-artikler fra Sibir i 1930, men han reagerer ikke
på at USA har hundretusen i fengsel i Irak og har planlagt å sette opp et globalt GULAG i
forbindelse med den kommende storkrigen.

Det går i en rasende fart mot flere og større kriger med farligere våpen så som
miniatombomber og diverse taktiske atomvåpen.

Det aller verste som kan skje det lille norske miljøet av venstreorienterte var at man
innbilte seg at Norge, som har 12 milliarder fat av olje og gass i Barentshavet, kan klare
å holde seg utenfor den globaliserte amerikanske krigsplanleggingen. 

Det kan vi absolutt ikke. Både Tyskland, Russland og USA har blikket festet på området, 
om ikke flere, og her blir det kamp om Norges politiske posisjon: med EU i allianse med
Kina/Russland eller med det krigsimperium som Aftenposten kaller «Frihetens evangelium».

Krigsprosessene går så fort om dagen. De som klarer å holde på forstanden, gjør klokt i å
begynne forberedelsene straks etter Bush’ Nürnberg-rally.