(Nr 17 - 2010) Første gangen var det lett. Det var lett, og man var mer uvitende. Det er sant: ingen gjenkjente det helrøde, slitte passet. Det er sant at grense- og passkontrolløren spurte om passet tilhørte noen (,men ikke meg) fra Hong Kong.

Av Jan Wilsberg

Det er sant at Afghanistan da hadde en konge, Daoud, som bodde med sitt hoff i januarkalde Kabul. Det er sant at det tyske tungemål kunne høres ofte og tydelig på den utendørs markedsplassen med alle bodene i hovedstaden, og at tyskerne gjorde et særlig inntrykk blant de utenlandske comerciantes. Handelsmennene.

Det er sant at 'veien' de første fem hundre meterne etter grensen var en krøttersti der bussen snodde seg krengende fra side til side som en motorsnekke overrasket av storm i Nordsjøen. Hippier og de lokale innbyggerne rullet langsomt og møysommelig mot det fjerne Kandahar i sørøst, forlatt av Gud (,men ikke nødvendigvis av Allah).