Sola er den nærmeste stjerne. I Solas indre produseres energi ved at hydrogen smelter sammen til helium. Ut fra Sola strømmer stråling og partikler. Partiklene, mest protoner og elektroner, danner solvinden. Jorda får, direkte og indirekte, all sin energi fra Sola. Det er beregnet at Sola vil stråle noenlunde konstant i flere milliarder år. Men den stråler ikke like sterkt hele tiden.
Alt for 2000 år siden visste kinesiske astronomer at det fantes mørke flekker på solskiva. På begynnelsen av 1600 – tallet ble disse solflekkene studert nærmere av Galileo Galilei gjennom kikkert. Han la merke til at flekkene roterte sammen med solskiva. Dette viste med sikkerhet at solflekkene tilhører Sola. Disse observasjonene kan være en årsak til at Galilei i sine siste leveår var nesten blind.
Antall solflekker varierer gjennom en 11 - års syklus. Solutstrålinga er sterkest når det er mange flekker. Fra omkring 1620 – 1720 var det nesten ikke solflekker. Dette kalles «Maunder – minimum» (etter den kvinnelige astronomen som påpekte fenomenet). Sola strålte mindre og dette var den kaldeste perioden i det som kalles «Den vesle istid». Sola hadde gått «i dvale». Fenomenet var globalt, og «den vesle istid» varte fra 1300 – tallet og til slutten av 1800 – tallet. Temperaturen var ikke lav hele tiden, det varierte en del. Ved siden av 11 års – perioden, følger også solflekkene perioder på 100 år og 240 år. Alle disse svingningene påvirker temperaturen.
Sola studeres grundig fra både Jorda og verdensrommet. Solsatellitten SOHO gransket den i flere tiår. Det er sterke magnetfelt i Solas indre som styrer solflekkene og dermed solaktiviteten. Vi har nevnt «den vesle istid». Det kom et nytt minimum på begynnelsen av 1800 – tallet («Dalton – minimum»). Igjen falt temperaturen og det ble uår og barkebrødstider. På hele 1900 – tallet var solaktiviteten høy. Temperaturen på Jorda viste også perioder med stigning frem til siste årtusen - skifte. Da var solaktiviteten begynt å gå ned. Og kurven for den globale temperatur sluttet å stige, den flatet ut. Det er stor korrelasjon mellom solaktivitet og temperaturen på Jorda.
Fra romteleskop, kikkerter plassert over Jordas atmosfære, har en studert andre stjerner. Også stjerner som ligner Sola. Studiene viser at utstrålingen fra stjernene ikke er konstant, den varierer. Stjernene kan gå «i dvale» en stund, for så å vende tilbake til normal utstråling. Fenomener som skjedde med Sola under «den vesle istid», skjer også med andre, lignende stjerner.
Spørsmålet er: Når vil Sola på nytt gå inn i en «dvaletilstand»? Ingen vet noe sikkert. Men statistikken viser at siden 1985 har solaktiviteten gått ned. Russiske astronomer ved Pulkovo – observatoriet i St. Petersburg har beregnet et minimum i solaktiviteten omkring 2050 - 60. Uten at dette behøver å bli så markant som på 1600 - og 1800 – tallet.
Vintrene på den nordlige halvkule er nå kalde og snørike. Dette kan være et signal om at temperaturen er på vei ned. Og Sola er den viktige faktoren for temperaturen. Som det er blitt sagt: Naturen styrer klimaet, men mennesket kan styre miljøet.
Referanse: Naturen styrer klimaet. Klimarealistene 2017.