Jeg har alltid vært en ekte arbeidsmann

: Dette er et sitat fra Michael Moores tale til svenske ungsossar nylig. Sporsmalet er om det var noen som trudde pa han.Hvem er Michael Moore? Jo han er tidligere newzealandsk handelsminster og statsminister fra Labour. Altsa skulle han v?re en vanlig sosialdemokrat, i likhet med ungsossarnas partigubbar.

Hva er en «vanlig sosialdemokrat»? Det kan vi saktens sporre om bade i Norge og Sverige i disse privatiseringstider. Bade det statlige arvesolv og havbotnens svarte gull skal deles ut til pengeflytterne. Det har Jens fatt partilandsmotet med pa.

Men Jens inviterte ikke Michael Moore til partilandsmotet. Det var sikkert lurt. For den «vanlige sosialdemokraten» fra New Zealand er i dag leder for World Trade Organisation. Ta bare initialene og lukt pa dem, sa river taregassen i nesa. Sjol skryter han av at «jeg er den forste newzealender som har blitt brent som filledokke pa fire kontinenter».

WTOs leder er en fargerik person; han stiller ikke med stripete dress og Eden-mustasje, men minner meir om en lokal rorlegger som ikke trives i finpussen. Ut fra norske forhold er han ei salig blanding av Hagens sluhet, Fridtjof Frank Gundersens bisarre ideverden, og Thorbjorn Berntsens fargerike sprak. Motstanderne av WTO tituleres som «reaksjon?re tapere», «noen forvirra s?rlinger fra ytterkanten av obskure universiteter», og «restene av geriatriske marxistgrupper». Dersom du ikke aksepterer hans globaliseringsvisjoner, er du «en yoghurt-slurpende forsvarer av nordkoreansk isolasjonisme». Kritikerne er «nyfascistiske reaksjon?re», «luddittiske tapere som klynger seg til fortida», og «skap-stalinister med autorit?r legning», alt etter omstendighetene og etter den forsamlinga han blaser seg ut for. Pa denne maten skaper han seg en positur som «hardtslaende fagforeningsboss» - en slags verdenskapitalens Thorbjorn Berntsen. Samtidig liker han a opptre som en intellektuell pa parti med den uavvendelige liberalistiske framtida - unnskyld igjen: fremtiden. Da kommer han med visjoner a la Fridtjof Frank Gundersen. Men som hans uautoriserte portrettor Nick McBride har sagt: «Moore er som et forkj?lt, oppmerksomhets-sokende barn. Han furter og griner nar han ikke far det som han vil, og tyr straks til kalling og utnavn. Men han har ingen av barnets formildende trekk: Han er ikke kvikk og uskyldig, og har ikke noe potensial for noen gang a bli voksen». I sa mate likner han pa Hagen.

Sa til Moores heimland, New Zealand. Vart sosterorgan i Sverige, «Riktpunkt», beskriver dette i sitt juninummer: Allerede i 1984 gjorde NZ-Labour sin gedigne hoyrevri, i stor beundring for Margaret Thatcher. De fikk majoritet i valget ved at mange borgerlige hoyrefolk stemte pa partiet. Deretter satte de i gang den mest frenetiske demonteringa av den offentlige sektoren som noen gang har v?rt gjennomfort i Vesten. Arbeidsmiljolover, fagforeningsrettigheter og sosiale ordninger blei feid over ende. Fattigdom blei utbredt i arbeiderklassen, og enda meir hos NZs tallrike smabonder. NZ blei et Mekka for borgerlige politikere fra mange land. Men ogsa «sossar» fra Sverige var der, og uttrykte beundring for «det nye sosialdemokratiske systemet».

Sa lenge landet fikk store kreditter utafra, var okonomien sapass god at de vant ett valg til. Men deretter sprakk partiet, og «museumsvokteren» Helen Clark overtok. Hun la kursen mot venstre, og tapte to valg. «Vi gar ikke langt nok mot venstre», sa hun, og lanserte dette programmet:

• Total privatiseringsstopp, renasjonalisering av offentlige tjenester.

• Umiddelbar innforing av hoyere skatt for de rikeste 5% av befolkningen, til beste for pensjonister, studenter og smabonder.

• Gjeninnforing av fagforeningsrettighetene.

• Gjeninnforing av arbeidsmarkedsregulering og arbeidsloysetrygd til a leve av.

• Makulering av en ordre pa 28 jagerfly fra USA, og avstandstaking til USAs globale dominans.

Clark motte en storm av avsky og sinne fra dominerende politikere og media. Det norske spesialskjellsordet fra SVs hoyrefloy - «museumsvoktere» - var smatterier i newzealandske media.

Og nettopp derfor vant hun en formidabel valgseier i slutten av 1999. Sommeren 2000 stiger partiets opinionsmalinger kontinuerlig, enda folket blir palagt mange byrder for a betale forgjengerens okonomiske fadeser og uoverveide lan i utlandet. Forgjengeren - hvem er det?

Hans navn er Michael Moore.

TVI
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!