Dette var Garborg-parets motto. Sa fjernt fra dagens kunstnere og litteraturdebatt, bade i ar og intensjoner.Og likevel sa ekstremt n?rt. Forrige gang var vi inne pa den obskurantismen og dekadansen som kjennetegna "fin-de-siecle-kulturen" omkring ar 1900. Sagt med norske ord: Det var romantisk foleri og mangel pa klare oppfatninger og klar tanke som prega (storby-) kulturen da 1800-tallet ebba ut. Og uklare tanker forer til uklar tale.

Minner det om noe?

Midt oppe i dette var Hulda og Arne Garborg tilsynelatende "etterlevninger" fra 1880-ara. (Dersom uttrykket hadde v?rt oppfunnet den gangen, ville nok Hamsun og VGs forgjenger Tidens Tegn kalt dem "museumsvoktere"). Men ettersom vi na har full oversikt over Garborg-parets ettertid, ser vi at dette bildet er falsk I virkeligheten var de pionerer for en kultur som vokste seg sterk og betydelig utover i arhundret. Deres innsats var ikke noe avfeldig samfunnsengasjement. I tiaret etter arhundreskiftet fikk de avgjorende betydning for kulturlivet i heile forrige hundrear. Og da ma vi se pa deres samla innsats.

Blant Arnes verk har vi tidligere nevnt "Haugtussa" - den trenger ingen ytterligere reklame. I tillegg bor de som vil mote prosaforfatteren Garborg, lese "Bondestudentar" og "Fred". Det er kanskje mange som griner litt pa nesa og sier: De er sa dystre! Men det betyr bare at de ikke har lest bokene. "Bondestudentar" har mye besk humor, og "Fred" inneholder lyse naturskildringer, akkurat som "Haugtussa". Nar det gjelder hans essays, er bade "Kolbotnbrev" fra hans yngre ar og "Knudaheibrev" fra modne ar ypperlig og dels humorfylt skrivekunst. Garborgs artikler er delvis skrevet pa riksmal, og viser at han var blant vare fremste skribenter ogsa i denne sprakforma. Over alt viser han bade "meiningars mot" og stor skaperevne.

Hulda Bergersen, seinere Garborg, har ogsa en stor litter?r produksjon bak seg, det meste pa riksmal; men etter hvert l?rte hun seg ogsa a mestre nynorsken. Hennes romaner og skuespill er lite kjent. Ekspertene sier at hun har statt ufortjent i skyggen av mannen sin, s?rlig i ettertida. For hvem veit vel at hun var den kvinnelige forfatteren som fikk flest skuespill oppfort pa norske scener i ara omkring 1900?

Hun debuterte som romanforfatter med "Et frit Forhold" i 1892; ei bok som tar opp skilsmisser og seksualtabuer til debatt. Det var dristig den gangen. I dag er det vel sa dristig a skrive ei bok uten ti nye samleiestillinger og femten tilfeldige knull. I dag ser til og med en humanetiker at den som skal forsvare allmenne moralske verdier, ma ha et stort politisk og personlig mot. Den som forsvarer kristendom eller sosialisme, eller til og med kombinerer begge, far smake refusjon fra forlaga og han fra tabloid-pressa - var tids form for sensur og bannlysing. Den er meir effektiv enn Hallesby noen gang dromte om a bli.

Andre viktige verker av Hulda er kulturskildringene fra Hedmark i "Naar heggen blomstrer", og syngespillet "Liti Kjersti". Begge star seg godt i litter?r samenheng.

Men uansett hennes diktverker, sa er Huldas innsats som nasjonsbygger langt storre. Hun fant det ikke "andlost" a stige ned pa det praktiske og hverdagslige planet. I sa mate likner hun pa Henrik Wergeland. For eksempel nar hun slar et slag for norsk kokekunst, inventar og omgangsformer. Enda meir sentral har hun v?rt for utviklinga av norsk folkedans og norske bunader. For a ta vare pa og gjenoppbygge disse tradisjonene reiste hun rundt bade i vart land, pa F?royene og Island i tida like etter 1900. Den ubrutte visedans-tradisjonen pa F?royene gjorde et mektig inntrykk pa henne Kunne denne mini-nasjonen klare et slikt kulturvern, matte ogsa Norge klare det. Og da Hulda kasta seg over nye oppgaver, sto det andre klar til a fore arven videre; forst og fremst Oslo-jenta Klara Semb, som kunne fortjene et eget kapittel.

Men Hulda huskes forst og sist som skaperen av Det Norske Teatret. Mellom alle sine mange gjoremal tok hun initiativet til Det norske spellaget i 1899, med stotte i det nystifta Bondeungdomslaget. Etter at laget hadde bygd hotell Bondeheimen og egen teatersal i Rosenkrantzgata 8, starta teatret opp med en nynorsk "Jeppe paa Bierget" den 6. okt. 1913. Det forte til demonstrasjoner fra den tids "silkeramp" bade ute og inne. Men Hulda og hennes folk gav seg ikke av den grunn. Og de vant; det viser Det Norske Teatrets sterke posisjon i ettertid.

Den norske bygdekulturens framvekst skjedde parallelt med arbeiderbevegelsen. Visst fantes det noen motsetninger. Men mange hadde ett bein i hver leir, og den felles fienden: den by-baserte spekulasjons-kapitalismen, bygde-kaksene og de nordnorske v?reierne var nesten like hatske pa norskdomsrorsla som pa arbeiderrorsla. Kristofer Uppdal, fagbevegelsens forste store dikter, brukte nynorsk. Og bygdekulturens organisasjoner blei aldri nazifisert, slik som i mange andre land. Vi kan i stor grad takke "museumsvokterne" anno 1900, Hulda og Arne Garborg, for at det blei slik.

TVI
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering