Visste du at det finnes noe som kan kalles ”ostern-filmer”?Natur og Ungdoms tidsskrift under sitt nye ”kule” navn ”Putsj” har tatt for seg de 13 indinanerfilmene som blei produsert i DDR i tida 1966-85. Disse er ukjente her i landet. Men de utgjor en fascinerende og positiv del av europeisk popul?rkultur fra denne tida.

Sjolsagt var den vestlige skrot-kulturen et stort problem for et land som DDR. Det er dessverre slik i de fleste samfunn at kynisk satsing pa menneskenes enkle og egoistiske instinkter gir bedre uttelling, i alle fall pa kort sikt, enn appeller om solidaritet. Det nytter ikke a komme fra at mange mennesker, ogsa innen arbeiderklassen, er lette a lokke til de spekulative og sovndyssende lagkulturelle ytringsformene. Etter de tesene som gjaldt i forgangne ar, skulle arbeiderklassen v?re ”ideologisk ubestikkelig”; men til og med de mest doktrin?re marxister visste at slik var det ikke. Den gamle lakoniske konstatering av at ”folket trenger brod og sirkus” gjaldt fortsatt i etterkrigsaras DDR, like godt som i det gamle Rom.

Sa hvorfor ikke bruke popul?r-filmens virkemidler til a spre et budskap om solidaritet og respekt for de undertrykte? Dermed blei det etablert en filmproduksjon i det ”heilkvite” DDR som spilte pa motsetninga mellom indianer og kvit. Som seg hor og bor i et sosialistisk land var det indianerne som var heltene i disse filmene. Skurkene var brutale, havesjuke kvite kapitalister. I sa mate et sant bilde av ”ville vesten”. Og et modig bilde i et tidligere ”arisk” land. Ogsa i Vest har slike vinklinger unntaksvis v?rt brukt, forst og fremst i dei de gode gamle sosialdemokratiske dager, ikke bare i de radikale syttiara.

Etter det har de ariske heltene igjen tradt inn pa arenaen, og i dag dominerer de totalt. Putsj, som ser ut til a legge seg pa ei ”politisk korrekt” linje, ser ikke dette som noe problem. I stedet for a beromme DDRs motgift mot rasistiske westerns, lirer de av seg noen konforme talemater om at ”indianernes funksjon var a sverte kapitalismen”, og at ”de blir framstilt like endimensjonalt som i de amerikanske westernfilmene”. Pa den maten forsoker bladet a gore det like galt a framstille indianerne som helter, som a heroisere de kvite inntrengerne og overgriperne. Det er merkverdig at en organisasjon som har tort noe sa politisk ukorrekt som a forsvare norske smabrukere, skal sidestille Hollywood-rasismen med DDRs motgift mot den.

Kj?re NU-ere: Tenk litt pa det som nylig skjedde i Holmlia. Trur dere at det var tilfeldig - at det ikke hadde noe med de kommersielle media a gjore? Kanskje beror motviljen mot DDR-filmene i at den store helten egentlig var serber? Gojko Mitic blei henta til rolla som indianerhovding fra idrettshogskolen i Beograd.

I folge beskrivelsene er Gojko tydeligvis en stralende aktor i si rolle, der han leder indianerne i vellykka raid mot de som stjeler landet fra dem, og til slutt kjemper personlig mot sjolve storspekulanten og vinner over han. Seirende og frie rir indianerne inn i solnedgangen.

Gar det an a bruke like nedsettende ordelag om dette som overfor Hollywood-rasismen?

Det er i sa fall ei form for ”objektivitet” som likner pa Jagland nar han sidestiller et fortvilt palestinsk oppror mot okkupasjonsmakta med Israels hogteknologiske drapsmaskin. Som nar kurdernes frihetskamp blir likestilt med tyrkernes etniske rensing. Tenk dere om, Natur og Ungdom!

Slik dere na har framstilt saka, kan bade filmsjefene, NRK og andre TV-selskaper dekke seg bak NU nar de, av klart politiske arsaker, lar v?re a sende DDRs indianerfilmer.

Hva er de redde for, forresten, dersom disse filmene er sa ”darlige” som NU meiner? Det er jo nettopp Hollywoods ryggeslose banalitet som gjor at deres heroisering av den kvite manns erobring blir til stor business. Hva er sa farlig dersom DDRs sakalt ”darlige” filmer far lov a konkurrere med Hollywood. Gjor det noe om virkemidlene er ”banale”, dersom de fungerer? Kanskje de kan vekke noen unge mennesker til a forsta de enorme forbrytelsene som kvite mennesker har begatt mot urbefolkningene pa de to amerikanske kontinentene?

NRKs barne- og ungdomsavdeling er amerikanisert og super-urban. Norsk ungdom som fortsatt foler seg som norske, (det er visst nesten ikke lov lenger?), er noksa fremmedgjorte overfor det de moter pa TV, ikke bare i NRK, men i enda storre grad i andre kanaler. Alt er heseblesende ”action”, patrengende sex-fiksering, kjapp og kul by-sjargong, og det er knapt en eneste aktor i barne- og ungdoms-TV som snakker noe anna enn overklassesprak fra Oslo og noen fa andre storre byer.

Tidligere var NU et tilfluktssted for en meir reflektert, stillferdig og medfolende ungdomstype. Den nye stilen med a kalle bladet ”Putsj”, tyder pa at ogsa NU vil ape etter de kommersialiserte media, som vil stromlinjeforme barn og ungdom til ”kule”, urbane storkonsumenter. Det er et tap for norsk ungdomskultur.

TVI
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering