Pa kvinnedagen i ar kom det en underskriftsaksjon via IT, med protest mot Talibans odelegging av historiske statuer i Afghanistan. Vi veit at det dreier seg om 2000 ar gamle buddhistiske statuer; og sa lenge det var tilfellet, var reaksjonen litt valen i Vest. Men det nye er at de ogsa vil odelegge gamle hellenske minnesmerker fra Konstantins erobringstokt i Asia. Da blei det meir fart i europeerne og amerikanerne. At en million afghanere star i fare for a do av sult, at shia-muslimer stadig blir massakrert fordi dei ikke har den rette sunnittiske l?re, og at afghanske kvinner opplever et sant helvete hver eneste dag, teller mindre. For Vesten er det to ting som betyr noe: Bevare statuene, og kreve utlevering av USAs sakalte hovedfiende Osama Bin Laden.Vi skreiv sjolsagt under og sendte stafetten videre. Deretter slo vi opp i Dag og Tids kvinnedagsnummer. Der var det et intervju med en av Kvinnefrontens veteraner. Hennes hjertesaker na er ”fleire kvinner i media”.

Og sa kom vi til a minnes Kvinnedagene i attiara. Den gangen hun og mange andre kvinnefrontere hadde Afghanistan som hjertesak Den gangen gjaldt det a v?pne den muslimske geriljaen, den som seinere utvikla seg til Taliban, mot de f?le kommunistene.

Men de kalte seg jo kommunister sjol?

Det er sa. Men det er med de rett-troende av den kategorien som med l?stadianerne og muslimene: Det er ikke de vantro som er det storste problemet, men de villfarne. Det vil si de som hevder a hore til ens egen krets, men som avviker pa noen spesielle punkter nar det gjelder eksegesen av hellige skrifter. Det er sa viktig a sla ned de villfarne, at man meir enn gjerne tar mot hjelp fra de vantro for a utslette dem. Derfor er ulike floyer av l?stadianerne ikke pa talefot; shia-muslimer blir halshogd i Afghanistan; og NKP og Sovjetunionen var dodsfiendene til Kvinnefrontens alter ego, AKP(ml). For a knekke de villfarne i Sovjet og NKP kunne man med storste letthet alliere seg med Fridtjof Frank Gundersen, Hakon Lie og Taliban.

Og et solid fleirtall i SV dilta i r?va pa Afghanistankomiteen og Kvinnefronten. For eksempel da de satte i gang ei innsamling av penger til nytt gev?r for en navngitt fundamentalistisk geriljasoldat. ”Gi penger til nytt gev?r for Hassan!”

Na hadde i realiteten ikke Hassan s?rlig store problemer med a skaffe seg nytt gev?r. Faktisk sto bade USA og brutale oljesjeikdommer i ko for a pose inn avanserte vapen til verdens verste kvinneundertrykkere. Dette matte Kvinnefrontens ledere vite. Men de kjorte pa.

De visste ogsa hvordan det afghanske kommunistpartiet kom til makta: Bybefolkningen i Kabul, og vestlig utdanna offiserer, sa med skrekk pa hvordan den muslimske fundamentalismen holdt landet i et jerngrep. Offiserene ville ha forandring; og det fantes bare ett parti i landet som hadde forankring i 1900-tallets tenkning: Kommunistpartiet. Det var et ganske moderat, n?rmest sosialdemokratisk parti, men med to stridende floyer, og dette skulle vise seg a v?re et tragisk moment.

Undervisningsministeren i den kommunistiske regjeringa var en av Asias og den tredje verdens mest respekterte kvinner: Anahita Rahtebzad. Hun grunnla et stort antall jenteskoler over heile landet, med bare kvinnelige l?rere. Likevel reagerte fundamentalistene med a drepe l?rerinnene og mange av elevene, og sprenge skolene.

Slik starta det opproret som den norske Kvinnefronten stotta opp om i attiara. Og det matte de vite. Hassan og hans mannlige medspillere var noen av verdens aller verste kvinneundertrykkere. Likevel har vi aldri sett et eneste sjolkritisk ord fra den norske Kvinnefronten om sin stotte til etableringa av verdens mest kvinnefiendtlige regime.

De har et enormt forklaringsproblem bade overfor norske,. men is?r overfor afghanske kvinner. Og det er pinlig at lederne fra innsamlingsaksjonen ”gev?r for Hassan” i dag kan bli intervjua av Dag og Tid uten a bli minna om si fortid, og uten a bli konfrontert med hvordan situasjonen er i landet i dag. Pinlig for bade Dag og Tid og intervjuobjektet.

I dag skriver alle pa norsk ”venstreside” under bonna om a spare Buddha-statuene. Men tenk om de hadde skrevet under protester den gangen da de muslimske opprorerne drepte jentunger og kvinnelige l?rere i Afghanistan. Det gjorde de ikke. I stedet samla de inn penger til gev?rer for barnemorderne.

Det blir stadig stilt krav om at kommunister og andre folk pa venstresida skal foreta ”sjolkritikk”. Men har vi noen gang sett sjolkritikk fra Klassekampen og Ny Tid pa bakgrunn av Afghanistan? Eller fra andre norske media, fra Dagbladet til Tonsbergs Blad?

Rett skal v?re rett: Det konservative Morgenbladet sa i sin tid at det eneste siviliserte regimet som var mulig i Afghanistan, var Najibullahs kommunistregjering. Lille vi beklager at den sakalla norske ”venstresida”, bestaende av AKP/RV og SV, fant a matte stille seg til hoyre for Morgenbladet i denne saka.

TVI
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering