Det amerikanske kommunistpartiets mest betydelige skikkelse de siste tiara har v?rt Angela Davis - lynende intelligent svart kvinne, en fengende taler, en skarp analytiker - vakker, intens og karismatisk. En kompromisslaus kritiker av kapitalismen og sitt eget heimland. Det har fort til at ho har problem med a fa universitetsjobber, trass i sine apenbare kvalifikasjoner. I middelmadighetenes paradis er den klare tanken en plage og en provokasjon.Men heller ikke innafor tradisjonell marxisme pakaller Angela Davis? ideer de store hurraropene. Spesielt er tesen om ”tredobbel undertrykking” (”Triple Oppression”) litt av et tankekors for de som utelukkende ser for seg kvite, mannlige industriarbeidere som de politiske endringenes avantgarde. I folge Davis? tankegang undertrykkes svarte kvinner av svarte menn, samtidig som alle svarte, uansett kjonn, undertrykkes av kvite. Det tredje trinnet i undertrykkinga beror pa den tradisjonelle marxistiske klassemodellen.

”Triple Oppression”- modellen foles sjolsagt sv?rt provoserende for de marxistene som holder beinhardt fast ved at hovedmotsetningen gar mellom Arbeid og Kapital, og at rasemotsetninger og kjonnsdiskriminering befinner seg i ”overbygningen”. Denne kontroversen har en parallell i striden om arbeidsverditeorien. Mange marxister i dag meiner at Marx? arbeidsverditeori bare kan gjelde for produksjon pa grunnlag av kretslopsressurser, mens lagerressursene har innebygd en egenverdi som er skapt av naturen sjol, og bare i begrensa grad er et resultat av arbeidernes slit og svette. Det finnes Marx-sitater som tyder pa at han sjol var inne pa dette i sine siste ar.

Trass i sine klare alternativ til tradisjonell marxistisk tenking, har Angela Davis holdt fast ved USAs KP, og partiet har godtatt henne og hennes ideer. Sporsmalet er ikke om partiet kan leve med hennes ”revisjon” av marxismen; det er heller et sporsmal om bade partiet og marxismen kan overleve uten. Tida da en kvit produksjonsarbeiderklasse utgjorde en revolusjon?r kraft i et rikt, vestlig samfunn, er definitivt forbi. Naturligvis finnes det fortsatt idealister blant ”gutta pa golvet”, slik det ogsa gjor blant ”jentene framfor tavla”. Men Hagen har desidert storre oppslutning pa golvet enn ved sjukesenga og sandkassa. Skal vi leite etter kvite menn med revolusjon?r glod, finner vi dem i vel sa stor prosentandel blant sauebondene i Grong som blant systemoperatorene ved Aker Verdal.

Tilbake til Angela Davis? hovedtese. Ho tydeliggjor et sv?rt viktig kjennetegn ved de gruppene som er utsatt for dobbel eller tredobbel undertrykking: Sjolforakten. Den ytrer seg spesielt ved at kvinnene haner rodstrompe-bevegelsen og latterliggjor de lesbiske, eller ved at svarte kvinner kjemper en seig kamp for a glatte ut haret.

Ogsa i vart land merkes den kvinnelige sjolforakten godt. Men den er enda sterkere hos de undertrykte kulturene. Gode eksempler er fornorska samer som skyter med hagle pa skilt med samisk tekst, og bygdefolk som star opp i fullt alvor og sier: ”Eg forstar ikkje nynorsk”.

Undertrykkinga er en del av var sjoloppfatning, sier Davis. Det er naivt a la v?re a erkjenne at alle menn - uansett hvor stor deres respekt for kvinnekampen matte v?re - profiterer pa a hore til det priviligerte kjonn. Og alle kvite, uansett hvor mye de erkl?rer seg som anti-rasister, er b?rere av privilegier i det rasedelte samfunnssystemet.

Den tradisjonelle venstrebevegelsen har prioritert de okonomiske interessekampene. Og disse er ikke uviktige. Men venstrefloyas historie er full av eksempler pa at ensidig fokusering pa milit?r, okonomisk og tradisjonell politisk kamp ikke forer til en grunnleggende forandring av samfunnets herskende normer og verdier.

I en revolusjon?r fase, som i attiaras Nicaragua eller dagens Palestina, spiller kvinnene ofte en avgjorende rolle. Men nar malet er nadd, gar gjerne vegen tilbake til vogga og kjokkenbenken. I Nicaragua klarte ikke kvinnene a fa gjennomslag for sjolbestemt abort.

Angela Davis peker pa at ei samfunnsendring ma omfatte alle undertrykkingsformer: Den okonomiske, den sosiale, sexistiske, rasistiske og spraklig/kulturelle. Dermed blir den politiske kampen meir komplisert, bade intellektuelt og strategisk. Mange som gjerne er med pa politisk kamp for ”kortere timer og lengre brod”, faller av lasset straks det gjelder saker som de ikke sjol tjener pa, eller saker der de sjol har sterke fordommer, for eksempel mot ”svartinger”, samer eller bygdekultur.

Pa den andre sida vil et meir nyansert syn pa undertrykkingas vesen fore til nye og sterkere allianser, dersom de opposisjonelle aktorene er i stand til a heve seg over tradisjonelle fordommer av rasemessig, kulturell eller seksuell art. Mens en ensidig fokusering pa ”hovedmotsetningen mellom arbeid og kapital” knapt vil fa noen direktor til a miste aska av sigaren, kan mobilisering ut fra ”Triple Oppression” fa kapitalismen til a skjelve.

Angela Davis? motto skal vi merke oss: ”Ingen er frie for alle er frie.”

TVI
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering