Den danske kulturfilosofen Jean Fischer er en av vare favoritter. Han skriver:

”I gamle dager var boddelen et viktig redskap for samfunnets sanksjoner mot de ulydige. Men mange likte ikke henrettelser, enda de sjol var med og stotta opp om det systemet som felte dodsdommen. Derfor blei boddelen en forakta person, trass i at han utforte en jobb som samfunnet var ansvarlig for.”

Fischer bruker boddelen som metafor nar han avdekker hva som skjer i samfunnet vart. Ogsa vi straffer de som ikke innordner seg, eller som ikke klarer seg i den hellige konkurransen. Vare bodler blir av og til stigmatisert som i gamle dager; andre ganger forsvinner han n?rmest i det store intet; i begge tilfeller klarer de som egentlig star bak a vri seg unna ansvaret for de brutale folgene. Og de ansvarlige er i de fleste sammenhenger de som Hagen kaller ”folk flest”; den store Ole Brumm-allmennheten som ikke kjenner, eller ikke vil vite om, konsekvensene av sine egne valg. Det dreier seg slett ikke alltid om Hagens velgere; ogsa naturvernere, SV-ere og til og med NKP-ere kan nok av og til v?re med pa disse fortrengningene.

Fischer tar for seg jordbrukets situasjon etter kugalskap og munn- og klauvsjuke. ”Vi skjeller ut det avskyelige fabrikk-landbruket. Men vi har selv som forbrukere hensynslost gatt etter den billigste prisen”, skriver han. Han kunne foydd til: Vi og media er kyrnes bodler.

De som prioriterer flest mulig store rovdyr over alle andre naturvernhensyn, vil sikkert i framtida skjelle ut bondene nar bygdene gror igjen. og truede plante-, amfibie- og insektarter dor ut. Men hvem er i sa fall kulturlandskapets bodler?

Noen har apent forsvart boddelen. Den reaksjon?re og anti-humanistiske franske filosofen Joseph de Maistre, som levde omkring 1800, mente at boddelen var like viktig som religionen nar det gjaldt a holde ondskapen nede hos menneskene (hos alle andre enn han sjol, naturligvis). Det er slik vi reagerer nar ”verdenssamfunnet” gar til ”humanit?re kriger” for a fremme menneskerettighetene. Da lages det helteforklarende reportasjer om dansker og nordmenn som deltar i bombetoktene eller i propagandakrigen. Boddelens negative rolle skjules ved at bombene ikke oppfattes som retta mot serbiske togpassasjerer og irakiske barn; de er innretta mot den Djevelen som de drepte personene og deres land er besatt av; mot Milosevic og Saddam Hussein. Henrettelsene foregar dessuten ikke pa torget i n?rmeste by, men langt vekk bade fra boddelen og ikke minst hans tilskuere.

Vi har tidligere v?rt inne pa Arild Halands forsvar for kannibalismen. Kanskje vi pa samme vis kan forsvare tilbakevending til offentlige henrettelser pa torget med obligatorisk frammote? Dersom de 15 serbiske fjersynsfolka skulle v?rt hengt pa torget i Arendal i byborgernes pasyn, i stedet for a bli bomba til dode fra stor hogde, hadde nok liv blitt spart. For ikke a snakke om dersom amerikanske bodler skulle gitt nakkeskudd til irakiske barn i Central Park i New York; da hadde nok 99,9% av dem fatt leve. Og det trass i at doden ved skyting er befriende human sett i forhold til sultedod og kreftdod pa grunn av utarma uran.

Sosiologen og filosofen Zygmunt Bauman sier at det moderne samfunnet har gjort en genial oppfinnelse: Den moralsk noytrale organisasjonen. Vi innbiller oss - i alle fall gjorde vi det tidligere - at byrakratiet var en slik ”verdifri” organisasjon. Men na er byrakratiet tilsynelatende utskjemt, spesielt pa grunn av Ost-Europa. Na er det Markedet som er den store ”verdifrie” samfunnsaktoren, som kan b?re boddelens ansvar og samtidig viske det ut for oss. (Dette til tross for den utviklinga vi har sett i Ost, der Byrakratiet til var stigende forundring likevel har vist seg a v?re meir humant enn Markedet pa de fleste omrader!).

Men enna meiner de fleste at Liberalismen og Markedet er ”noytrale”. Dersom noen gar pa trynet okonomisk, og noen dor av fattigdom og sult, er dette en hendelse pa grunn av ”objektive markedslover”, uten skyldige mennesker.

Men noen er i ferd med a gjennomskue Markedet som boddel, skriver Fischer. For eksempel nar det gjelder menneskeliv som gar tapt pa grunn av klimaforverringa. I sa fall vil de matte stille sporsmalet: Hvem er Markedet - er det ikke vi sjol? Vi som forgasser mengder av CO2 fordi vi er paralysert av billig mat og brennevin i Stromstad. ”De norske pilgrimenes hellige by”, slik Radio Jalla ganske presist uttrykker det.

Har vi ansvar nar NATO sprer sine humanit?re bomber og sitt ”uranstov for menneskerettigheter” over de som ikke adlyder organisasjonen? Eller nar de lar sma barnekropper i Irak gjennomga kaskader av smerte fordi sjukehuset er gatt fri for smertestillende medisiner pa grunn av boikotten?

Ja. Vi har ansvar nar vi legger var stemme i urna til fordel for dette systemet; og vi er medskyldige nar vi handler varer fra de som foretar henrettelsene pa behagelig avstand fra var eiga husdor.

TVI

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering