Retten til å vite

Vi har fleire store rettssaker gaende for tida. De blir utbrodert av media i det vide og breie. Nar journalistene blir beskyldt for grafsing, hevder de at ”folk har rett til a fa vite dette”. Javel, sa har de det. Men kreves det side opp og side ned i dagevis? Skal dette stoffet kunne fortrenge andre saker som folk har rett til a fa vite om - i alle fall dersom de skal fungere innafor et demokratisk samfunn?

Noen av de fortrengte nyhetene er kanskje ikke like velkomne for alle; desto viktigere er de for at det skal forega en saklig debatt om det nasjonale og det internasjonale samfunnet. Og en saklig debatt er sjolve fundamentet for at de politiske institusjonene skal fungere, og for at menneskenes likeverd og likhet for lovene skal bli realisert. A holde tilbake fakta fordi ”folk flest” ikke vil like dem, er a gi n?ring til rasisme og andre brudd pa menneskerettighetene.

Journalistene og redaksjonene bemektiger seg retten til a sile vekk nyheter uten a sporre oss. Utvelginga har sterke likhetspunkter med de romerske keisernes parole: ”Gi folk brod og sirkus”. Formalet er i begge tilfeller det samme: En satser pa det som lonner seg best for de som har makta - for eksempel pirrende gladiatorkamper i gjormebadet eller i rettssalen - to arenaer med visse likhetspunkter. Da blir det ikke ”spalteplass” for alternative nyheter, som man hevder at publikum ikke bryr seg om.

Det siste er naturligvis ikke sant. Ofte ville en betydelig del av leserne satt pris pa a fa kjennskap til det utelatte stoffet. Men da ville det v?re ekstra farlig; det kunne jo fore med seg at folk skifta standpunkt i sentrale saker, fordi de fikk bedre innsikt i fakta.

Fakta er farlige. Meininger som ikke er belagt med (farlige) fakta, er derimot velkomne. Slike innlegg kan danne utgangspunkt for konfrontasjoner. Og det er jo ogsa en slags gladiatorkamper. Det er velkomment stoff, sa lenge ”var mann” klarer a vinne eller ”spille uavgjort” i spaltekampen. Dersom han ser ut til a tape, bryter vi av kampen ”grunnet mangel pa spalteplass” . La bare Kirkemo og Rokke fa mer av den, sa far vi et ekstra argument for a stenge ute bade den kvalifiserte kommentaren og det ettertenksomme diktet. Slik slar media to fluer i en smekk. Eller riktigere sagt: de slar de vakre marihonene og de nyttige biene, og lar spyfluene leve.

Ingen venter kritiske samfunnsanalyser eller pinlige fakta om makthaverne fra TV2s plebeiere eller Se og Hors hoffnarrer. Nei, de egentlige handtlangerne for var tids Nero og Caligula er Dagbladet og NRK. Folk trur at de fakta som utelates eller benektes der, ikke eksisterer, sa de etterspor dem ikke. Da har makthaverne total kontroll.

Slik blir retten til a vite pervertert. I stedet blir den en rett for mediefolk til a bestemme hva vi far lov til a vite. Og en rett for de samme kreftene til a ”frita” folk for fakta som burde ha moralsk plikt til a se i oynene. Orwells Big Brother var ei klone mot natidas velsmurte medie-mixmastere for kollektiv bevissthet.
Hva slags fakta har vi moralsk plikt til a kjenne?

La oss se pa tyskerne, som slutta opp om Hitler for og under krigen 1940-45. Sjol om pressa var politisk styrt den gangen, visste de bedre.

I dag er ikke media styrt av staten, vil mange si. Det er riktig det. Na er det media som styrer staten pa vegne av kapitalen. Og ensrettinga er storre enn noen gang. Hvorfor far ikke nordmenn vite om internasjonale medias svindel med Trnopolje? Hvorfor er det tabu a opplyse om at amerikanerne har sproyta giftstoffer over folkelige sammenkomster i Srpska ”for a utprove stoffene”? Hvorfor gikk det sa lang tid for opplysningene om bruken av utarma uran kom fram i media, enda redaksjonene satt pa stoffet? - Denne lista kunne gjores lang og utvides fra Balkan til ulike verdensdeler.

Det er sjolsagt ikke tilfeldig at de fakta som skjules bak Kirkemos pupper og Rokkes dasser, gar i amerikansk disfavor. De som eier media, er nemlig amerikanske nasjonalister, uansett statstilknytning og etnisitet.

Dessuten har de mange penger. De er vant til a gjore langsiktige investeringer. Og i en verden der kunnskaper far storre og storre betydning, er det avgjorende for de store internasjonale korporasjonene a ha et hav av hoder a ta av. Og det skal ikke v?re hvilke som helst hoder, men hoder med en oversiktlig og kontrollerbar kunnskap, med en skjermet og ikke altfor vid horisont, skapt av TV, Syden-reiser og anglo-amerikanske nasjonalistiske symboler.

En ting er at det er viktig a kontrollere hva slags kunnskaper folk far; men nar resultatene av det brutale verdensherredommet begynner a vise seg, er det enda viktigere a kontrollere hva slags kunnskaper og fakta folk ikke far. A avl?re folk egen kultur og historie, er viktig. Det gjores ved a kalle den kjedelig, trakig og ”nasjonalistisk”. A dekke over korporasjonenes brudd pa menneskerettighetene er enda viktigere. Det gjores ved a snakke om noe anna. Og nar noen kommer og avslorer dette, er det konstant ”mangel pa spalteplass”. Derfor bor var tids Salomo si dette: ”Ga til de refuserte og bli vis”.

TVI