La oss for sikkerhets skyld forst sla fast: Internett er en amerikansk oppfinnelse som fra forst av skulle hjelpe USA og dets allierte til a holde milit?r kontroll med resten av verden. Det er ogsa en tumleplass for barnepornografi, rasisme og kapitalistisk indoktrinering.

Men etter hvert har det blitt vanskelig for de autorit?re kreftene a holde fornuft, forstand og hjertelag borte fra systemet. Det er rett og slett for uoversiktlig og altfor vanskelig a sensurere. Derfor har man valgt en annen framgangsmate: Slippe alle ”farlige” krefter til pa IT, og sa til gjengjeld overvake dem effektivt ved hjelp av Echelon-systemet.

La oss ta et eksempel fra Australia som kan virke overraskende, gjengitt i det danske 3. verden-magasinet Kontakt. De forteller at mens transistorradioen med engelsk tekst og musikk undergrov og odela urbefolkningens sprak og kultur, sa bruker na en del velutdanna urbefolkningsungdommer IT til a ”gjenskape fortida” for sitt folk. Eller ”sine folk”, fordi det er snakk om mange sma stammer og over 100 ulike sprak og kulturelle tradisjoner. Det er skapt en stor digital database som heiter Ara Irititja - som oversatt betyr ”historier fra lang tid tilbake”. Der er bilder, film, lydopptak og sprakstoff som viser hvordan aboriginerne levde en gang. Og dette stoffet omfattes med stor interesse. Mange aboriginere samles na omkring datamaskinene, i stedet for a slove framfor TV-selskapenes evindelige sapeoperaer. I en by blei det, etter patrykk fra aboriginerorganisasjonene, satt i gang en aksjon for a fa stengt barer og puber pa sondagene. Etter en overbevisende innsamling av underskrifter pa e-post, gikk saka gjennom. Na ser mange pa historiske programmer i stedet for a ruse seg i barene.

De intellektuelle aboriginerne sier at deres folk ikke har sa mange hemninger som de kvite og bybefolkningen overfor ny teknologi. En av dem, David Nathan, sier at hans mormor ute pa landet faller lett inn i systemet, mens hans mor, som bor i byen, ikke vil eller kan folge med.

Nathans og Kathryn Matthews? nettverker kan oppfattes som en moderne protest. Den rommer aboriginernes skjebne, deres historie og hap. Det blir na hvert ar arrangert en ”National Sorry Day”. Pa denne dagen ber kvite australiere om unnskyldning for de uhyrlige overgrepa som har skjedd inntil nylig: De svarte fikk forst stemmerett i 1962, og fra 1967 blei de med i folketellingene. Barna blei tvangsadoptert til kvite familier. Sa seint som i sekstiara gikk kvite mennesker n?rmest straff-fri for a drepe aboriginere.Levealderen er fortsatt 20 ar lagere enn hos kvite, og alkoholismen er tyngende. - En viktig alliert i denne kampen er Cathy Freeman, olympisk mester pa 400 meter. Mens statsministeren fra hoyrepartiet nekter a be om unnskyldning.

Den forste boka pa norsk som avslorte overgrepa mot aboriginerne, var ”Corroboree” av Neil Richard, utgitt pa NKPs forlag Ny Dag i 1966. SF tok aldri opp aboriginernes sak, og AKP var for opptatt med a hjelpe amerikanerne til a bekjempe Sovjetunionen - og Cuba.

Og neste stasjon pa IT er nettopp www.granma.cu. Dette har etter hvert blitt en av verdens est besokte nettsteder. Etter etableringa i 1996 blei dette den eneste ”dorglotten” for nyfikne vestlige mennesker til det som skjedde pa Cuba. Fakta og nyheter kunne etter hvert spres ”for fire vinder” som de uttrykker det, fra mange nettsteder. Og den eventyrlige veksten de har opplevd i ettertid, viser at folk ikke onsker a la seg avspise med den ensidige propagandaen fra konsern-eide presseorganer med massiv annonse-stotte.

IT-aviser skaper en ny samhandling med leserne, uavhengig av kapitalens premisser, som radio, TV og papiraviser er svinebundet av. La oss ta var egen avis som eksempel: Den er ikke tilgjengelig i Narvesen og andre kiosk-konserner, slik som Klassekampen, og det eneste lossalget foregar via aktivister som ofrer av si fritid for a selge avisa. Men pa IT kan enhver trykke www.friheten.no, og fa med seg det viktigste stoffet. Vart problem er bare: hvor lenge klarer vi a holde hodet over vatnet okonomisk, spesielt dersom vi far et fleirtall av hoyrepartier i Stortinget som tar fra oss pressestotta?

Tilbake til Cuba. Landets unike sosiale system lar seg ikke skjule, og amerikanerne, som i prinsippet ikke har lov til a nyttiggjore seg cubanske media, kan ga inn pa IT, forelopig uten a bli straffa for det. Derfor er det ingen overraskelse at 53% av alle som klikker pa Granmas og andre cubanske organers nettsteder, i folge serverne er bosatt i USA! 14,5% er fra Europa, Sor-Amerika star for 5.5% og Afrika bare 1%. Det siste av apenbare arsaker.

Hvor mange klikker pa Granma? For Pavens besok var det 100 000 i veka, under besoket okte det til 500 000. Etter kidnappinga av Elian var det en million i veka. Under Elian-saka fikk cubanske nettsteder til sammen over 60 millioner treff. Har Bill Gates forstatt at han har gitt de fattige en en trojansk hest; i alle fall de som er i stand til a organisere seg rundt en PC? Uansett hva Echelon registrerer; sa lenge de ikke sensurerer, vil fakta na fram til millioner av mennesker. Tor de sensurere? Tor de la v?re a sensurere?

TVI

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering