Mange av oss har sett pa Canada som litt av et foregangsland nar det gjelder behandlinga av sine urbefolkninger. I 1998 blei Nunavut en ny delstat i Canada, styrt av inuitter og indianere. Det betyr at Canada ligger langt foran Norge nar det gjelder a tilkjenne urbefolkningene retten til land og vatn. Men ei viktig arsak til at dette har gatt sa bra, er nok forst og fremst at Nunavut ligger sa langt vekk fra de omradene der engelsk- og fransk-kanadierne bor. Med andre ord: Det er langt til n?rmeste Ballo; derfor gar overleveringa av stjalne omrader langt lettere enn i Norge.

Men i de omradene der de engelske og franske bosettingene ligger n?r urbefolkningenens tradisjonelle omrader, finner vi de samme bortforklaringene og lognene som i Norge. De sakalte ”progressive” fransktalende er et hakk verre enn de engelsktalende. Derfor stemte alle urfolksgrupper mot a skille Quebec fra unionen. Den canadiske urbefolkningens tankegang er slik: Det er bedre a styres fra unionen enn fra delstatshovedstaden. For norsk venstreside er det et trist faktum at samene kanskje vil v?re bedre tjent med a bli styrt fra Bryssel enn av et AP/SV/H-styrt Finnmark Fylkesting eller Norges Storting.

Canada liksom Norge har enna noen beinrangel liggende i kottet nar det gjelder forholdet til urbefolkninger og minoriteter. I begge land var det for mindre enn forti ar tilbake en allianse mellom kristendom, primitiv sosialdarwinisme og teknologisk optimisme. Altsa mellom vitenskapsmenn, sosialdemokrater og liberale kristne. Det var disse kretsene som sto bak de verste overgrepene mot samer og tatere i Norge - ikke fundamentalistiske og karismatiske sekter som for eksempel l?stadianerne og Maran Ata. Og - det er beklagelig -den kommunistiske bevegelsen er ikke akkurat kjent for a prioritere urbefolkningenes og minoritetenes sak. Det har a gjore med den fundamentalistiske teknologiske optimismen innafor var bevegelse.

Det er her den gamle hedersmann Desmond Tutu kommer inn. I folge det cubanske kommunistpartiets hovedorgan Granma foreslo han den 8. mai i ar a opprette en nasjonal ”sannhetskommisjon” for Canada etter monster av Sor-Afrika. Representanter for engelsk-og fransk-canadierne blei straks dodelig forn?rma over a bli sammenlikna med sorafrikanske apartheidfolk. Men Tutu ser forst og fremst pa historia; og den lar seg ikke bortforklare: Akkurat som i Norge oppretta ogsa canadiske styresmakter ”internatskoler” for de innfodtes barn. Disse var normalt religiost basert. Dermed kunne det hete seg at urbefolkningsungene blei ”frelst” nar de blei tvinga til a akseptere fleirtalsspraket og den borgerlige hegemoniske fleirtalskulturen. Og teknologi-optimistene var ogsa ute etter a ”frelse” dem fra deres ”teknologiske tilbakestaenhet”, som det hette her i landet.

Det er den fransk-kanadiske journalisten Jean-Guy Allard som skriver dette i en oppsiktsvekkende reportasje i Granma. En av hans indianske kilder spor: Hvordan trur du at de fikk seksaringer som bare snakka Sioux, Cree eller Lakota til a snakke engelsk? Naturligvis ved Gestapo-metoder. Straffene virker barbariske i dag, men de fortsatte til langt ut pa 1970-tallet”.

De canadiske indianernes Ole Henrik Magga, Matthew Coon Come, leder det som kalles ”Assembly of First Nations” (det var faktisk de som kom forst, ogsa der!). Coon Come er en s?rdeles kunnskapsrik og karismatisk ung mann. Hans stemme hores bade innenfor de kvites rekker, og ikke minst ut over landegrensene. Han forteller at pa det meste var 150 000 barn innesperra i dei brutale internatskolane. Over 4000 av disse har na reist sak pa grunn av volds- og seksualovergrep, og 170 nalevende personer er sterkt i sokelyset. Men sakene blir trenert, og til na er bare 5 – fem personer tiltalt. Viljen til a lufte ut fanskapen er med andre ord liten.

Enda verre er det at dagens situasjon ikke er sa mye bedre enn for 25 ar sia. Fortsatt har ”amerindianerne” kortere forventa levetid, tuberkulose og diabetes er langt meir utbredt blant dem; alkoholproblemer, husbrak og vold florerer, fa unge fullforer videregaende skole, enda f?rre tar hogere utdanning. Amerindianerne har dessuten en av verdens hogeste sjolmordsrater. Vi kjenner monsteret fra mange land, med USA i spissen.

Uansett den norske statens feil, er forholda bedre her. Samene har sjol tatt tak i sin situasjon; det er ingen veg tilbake til elendigheten. Men nettopp fordi de ”ypper seg”, moter de enda sterkere motstand. Yppe seg skal man bare gjore hvis man horer til en maktfull fleirtallsbefolkning. Det er det forbausende stor enighet om innafor de maktb?rende kulturene pa var jord. Og enigheten opptrer ofte pa tvers av den sakalte hoyre-venstre-aksen innen statene. Pussig, ikke sant? Eller er den etniske dimensjonen ved klassekampen grovt undervurdert av den marxistiske bevegelsen?

Det er interessant og gledelig at Granma tar denne saka opp. Det forplikter ogsa det cubanske kommunistpartiet. Men sa er sporsmalet: Vil Cuba v?re like klar nar det foregar etniske overgrep i ”vennligsinna” land?

TVI

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering