Vi har v?rt vant til a forbinde en slik kamp med den arme spanske ridder Don Quijote i en av middelalderens forste romaner.

I overfort betydning har begrepet v?rt brukt om andre fafengte tumulter, alt fra Anders Langes verbale kanonade mot hundeskatten til Indremisjonens kamp mot kvinnelige prester. Vanligvis blir den ikke forbundet med noe progressivt; men vindmollekampen utspilte seg ogsa pa den sakalte "venstrefloyen" i syttiara, da statsrad Guri Ingebrigtsen og fredsmekler Terje Roed Larsen i Kina-ml sloss durabelig med LO-leder Gerd Liv Valla i Albania-ml. Resultatet tretti ar etterpa skulle tyde pa at kamperfaring mot vindmoller er et aktivum pa en politikers cv, og oppfattes som et dynamisk element i en sosialdemokratisk karriere.

Kanskje det er derfor vi varen 2001 har stott pa en uventa peletong av vindmollebekjempere. La oss sitere ei overskrift i Nationen 8. juni i ar: "Naturvernere jubler for vindkraft-nei".

Na er vi jo vant til en del brae kast pa venstresida; det gikk kort tid fra Enver Hodsja var "Europas fyrtarn" til har blei "borgerlig-revisjonistisk lakei". Men likevel.

Som de fleste andre samfunnsinteresserte i syttiara l?rte vi oss forskjellen pa lagerressurser og kretslopsressurser. Det er ikke bra a bruke olje, bensin og gass, for da blir de borte for bestandig, og plager bade oss og kloden var med sur nedbor og klimaendringer. Derimot er det bade naturvennlig, ideologisk riktig og moralsk hogverdig a bruke fornybare energiressurser; de som var kj?re sol skaffer oss i form av straler, regn og vind.

Mange av oss valfarta til det landet som kan vindmoller best, nemlig Danmark. Der sa vi andektig pa Tvind-skolens fabelaktige og ideologisk korrekte symbol pa den nye tid. Og ved verdens storste vindmollepark pa sandbankene ved Thyboron henfalt vi til romantiske drommer om noe liknende pa norske strandflater og fjellkammer. Nar danskene kunne, sa matte ogsa vi klare det. Vi har jo sa mye meir v?r og vind, og vi har halve Europas kystlinje. La oss stoppe a bygge ut de vakre fossene vare, sa vi, og bygge elegante vindmoller i stedet. Sa slar vi en haug av turist-fluer i en smekk, samtidig som vi sparer olje og gass til vare etterkommere.

Hvor skulle vi begynne forst? Oynene falt fort pa J?ren, for der er det som kjent flatt og vindfullt, uten at vi insinuerer noe om folket. Lenger nord foreslo vi de store oyene utafor Nordmore og Trondelag, og heile kysten opp til russergrensa.

For en gangs skyld kunne olje- og energidepartementet gni seg i hendene og planlegge uten noen innsigelser fra radikalere og naturvernfolk - tvert om, med deres fulle velsignelse.

Trudde de. Heilt til noen slo hundreogatti grader om, og gikk imot. En mapende statsrad og en himmelfallen lokalbefolkning opplevde at det verken var vassdragsutbyggere eller oljeselskaper som la kjelker i vegen, men tvert om Naturvernforbundet - de som i syttiara l?rte oss om den fornybare energiens framtidige velsignelser. Pa kort tid var vindmolla forvandlet fra a v?re "Europas energitarn" til a v?re "cowboy-innretninger som truer havornbestanden".

Parallellene til Hodsjas skjebne ligger n?r. Spesielt na vi erfarer at andre naturvernorganisasjoner - Natur og Ungdom og Bellona - stotter utbygging. Dessuten er det et apent sporsmal om Naturvernforbundet virkelig har medlemmene med seg, eller om vedtaket er gjort etter ml-monster pa vegne av "massene".

Naturvernforbundet sier at "utbyggingene koster mye i nedbygde flater, tilkomstveger og kraftlinjer". Men det skinner gjennom at det er hensynet til havornene som teller mest. Na er det nemlig ikke lenger god naturvernpolitikk a satse pa utnytting av fornybare ressurser. Vern av storst mulige bestander av store, vakre rovfugler og rovdyr, uansett konsekvensene, er politisk korrekt i dag. Og i Naturvernforbundet vil man gjerne v?re politisk korrekt. Det er vel noe man kan vente nar lederen heter Erik Solheim, - nei, ikke han med bombene, han er pa Sri Lanka akkurat na. Denne Solheim er vestfra.

Na har altsa forbundet fatt Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren med seg. De har avvist atte av tretten anlegg, blant dem alle de storste og beste prosjektene, som for eksempel Stadtlandet, Smola og Kvitfjell ved Tromso. Det som blir igjen, er anlegg med en tvilsom inntjeningsverdi, slik at et endelig avslag vil v?re kroken pa dora for vindkraft i et av Europas mest stormfulle land.

Hva vil Naturvernforbundet gjore da? Fyre med gass og putte CO2 i et hol? Og hvor lenge blir gassen i holet for den lekker ut igjen? Hva gjor vi dessforuten nar gassen er brent opp?

Vi kan like godt sporre det samme forbund hva vi skal gjore med norsk natur forovrig dersom ingen lenger hoster mat pa norsk jord. Og svaret gir seg sjol i begge sammenhenger: Overfor hensynet til store, vakre dyr og fugler ma alle andre hensyn vike.

Ogsa Don Quijote var en mann med absolutte og ufravikelige prinsipper, akkurat som folka i BLUFF(ml). Men han blei aldri statsrad. Det blir derimot minst en ved navn Erik Solheim.

TVI

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering