Murer rives og murer bygges, ettersom tidene forandrer seg. Hvem ville trudd da Berlin-muren blei revet, at en framstaende kandidat fra det tidligere SED, nav?rende PDS, ti ar seinere skulle v?re favoritt ved valget av ny borgermester i byen? Kanskje ogsa det a rive murer kan sikre makta i noen tilfeller?

Det meinte ikke kineserne. Det meinte heller ikke keiser Hadrian. Og muren i Korea star fortsatt. Dessuten introduseres det na en ny type. Oystaten Maldivene har bygd en to meter hog mur omkring hovedstaden Male for a motvirke oversvommelser pa grunn av drivhuseffekt og stigende havniva. Seinere skal ogsa andre oyer fa liknende murer, og det planlegges dessuten ei kunstig oy. Sa mange som 125 000 mennesker fra de meir spredtbygde oyene skal flyttes inn dit. Landets flyplass ligger forovrig pa ei delvis nybygd oy.

Maldivenes hogeste topp er pa to og en halv meter. Der er det en gang i fortida bygd en helligdom. Ikke sa rart. Nar gjennomsnitts-hogda er pa en meter, er to og en halv forskrekkelig mye n?rmere himmelen. Norges Kilroy, Thor Heyerdahl, har naturligvis v?rt der.

Oystatens president Abdul Gayoom er sjolsagt en av president Bush?s skarpeste kritikere. Han krever at Kyoto-protokollen overholdes til punkt og prikke. Ogsa av Stoltenberg, Petersen og Hagen. Men i folge det danske magasinet Kontakt har han problemer med sine egne: Trass i at oya Male bare er noen fa kilometer i diameter, og at heile oya er bebygd, er det enorme problemer med bilparken. Ikke minst fordi motorene blir holdt i gang pa varme dager. Det er nemlig den billigste maten a skaffe seg aircondition pa. Det virker sinnsvakt; men moralsk er dette knapt sa galt som a fyre med olje i skoglandet Norge, eller lage el-kraft med gass i vindlandet Norge.

Sa nar Gayoom tordner mot USA og Vesten, har han sine ord i behold. Og bare en stigning av havnivaet pa 20 cm forer til at kraftige bolger kan slite i stykker de porose koralloyene.

Maldivene far ogsa et anna stort problem med drivhuseffekten, nemlig at korallrevene dor. Korallene er som kjent kolonibyggende dyr, og de levende bor oppa de dode, som danner fundament ogsa for menneskesamfunnene pa atollene. Men nar de levende korallene ikke taler over 22 grader celsius i vatnet over lengre tid, oppstar det farlige situasjoner med den villfarne og varme havstrommen som kalles El Nino - ”Jesusbarnet”. Den kommer omtrent hvert femte ar, og forrige gang den slo til, dode 60-70% av korallene i omradet. Drivhuseffekten forer dessuten til generell temperaturstigning, som truer revene ogsa utenom El Nino-periodene.

Nar revene dor, bleikner de, Da forsvinner det overdadig rike livet av fargesterke stimfisk, lurende murener og kvikke krepsdyr. Korallrevene er kort og godt ”havets regnskoger”. De er ikke bare viktige pa grunn av skjonnheten og mangfoldet, men ogsa fordi de sannsynligvis inneholder mange organismer som kan fa stor medisinsk betydning for menneskeheten.

Etter hvert er det mange oy- og kyststater som vil trenge murer -Kiribati, Vanuatu, diverse andre Stillehavsoyer, Bangladesh og Nederland. Til og med deler av USAs ostkyst blir na etter hvert erodert vekk; og det er ikke bare stigende havniva som er arsaka -til na har havet bare steget omkring 12 cm dette hundrearet. I vel sa stor grad skyldes det at klimaendringene forer til meir ekstremt v?r - stormer, orkaner, slagregn, flom.

Det er en sakalt skjebnens ironi at ti ar etter Murens fall, trenger stadig fleire sarbare samfunn rundt pa kloden nye murer mot den toyleslose kapitalismens ressurs-roveri. Og mens verdens oy- og kystbefolkninger slass mot folgene av fly- og bilbruksvanviddet, kappes Jan Petersen, Carl I. Hagen og Aslak Sira Myhre om a fiske stemmer hos det norske folk ved a gjore det enda lettere og billigere a forgasse fossile brennstoffer. Arbeiderpartiet noler med a ratifisere Kyoto-avtalen. Til og med Kristin Halvorsen begynner a fire pa partiets linje i valgkampen 2001. Og det norske folk jubler og straffer de partiene som vil holde pa ei restriktiv linje og sta fast pa forpliktelsene fra Kyoto.

Kort og godt: Muren falt i 1991. Men det ser ut til at det 21. hundrearet vil bli murenes arhundre.

Til slutt et bade interessant og litt kinkig sporsmal som angar var bevegelse: Hva gjor Gregor Gysi med privatbilismen i Berlin dersom han overtar ordforerposten?

TVI

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering