Ja da, vi husker at det lød motsatt da Bratteli brukte slagordet i 1972 - framfor EEC-avstemminga som det hette den gangen. Han tapte. Det var den gangen da Einar Gerhardsen sa Ja-a på en slik måte at det hørtes ut som et Nei.

Erik Solheim speilvendte Gerhardsen i 1994: Hans nølende Ne-i var et forvarsel om at han snart kom til å si Ja. Tilsynelatende vant han, fordi han bar kappa på begge skuldre. Men moralsk må han stille bak den reinhårige taperen Bratteli.

For noen dager sia hadde Dagsavisen denne overskrifta: ”Kristin - en Ap-velger?”

Ja vel, tenkte vi. Det er vel ei sannsynlig utvikling for henne som for andre av SVerne i Oslo. Noen har tatt steget allerede. Solheim befinner seg på venterommet - kanskje han er i karantene som det heiter om fotballspillere og bikkjer som omsettes over landegrensene. Og nå forbereder altså Kristin seg på et liv etter partipolitikken. Tenkte vi.

Men det var visst ikke riktig så enkelt: Kristin fikk dette overraskende svaret fra APs såkalte ”Valgomat” på IT. Det er ikke noe gastronomisk festbord, men en automat som bare gir tre valg: H, FRP og AP.

Det er en genial løsning: Alle som klikker på saker som er viktige for sentrumsalternativet eller SV, kommer naturligvis mest i konflikt med FRP og H. Når maskinen gir bare gir ett svaralternativ for alt som ligger i sentrum og til venstre, blir også Enoksen, Bondevik og Halvorsen henvist til AP. Til og med Zafer Gözet vil få den beskjeden dersom han prøver seg. For spørsmåla er valgt ut med det formål å ”favne over heile venstresida”, og unngår bevisst meir kontroversielle saker mellom AP og partia lenger til venstre - SP, SV, RV og NKP.

Det valgomaten ikke forteller brukerne, er at FRP, H og AP har stemt sammen i 60% av alle saker i Stortinget. Og det er ikke fillesaker det er snakk om; tvert imot gjelder det hovedlinjene for jordbruk, fiske, privatiseringer av statsbedrifter og forholdet til EØS-avtalen. Enda større er enigheten i utenrikssaker, for eksempel alle saker som gjelder de fattige 80% av jordas befolkning. Bare små skjærmysler om størrelsen av u-hjelpa skiller dem.

APs valgomat er inkarnasjonen av AP-ledelsens kjæreste dagdrøm gjennom meir enn femti år: Å stille til valg uten en eneste konkurrent til venstre for seg. Dermed kan de flytte seg mot høyre så langt det passer dem, uten at de mister stemmer på det. Men slik er ikke virkeligheta mellm AP og SV, sier Kristin til Dagsavisen.

Ikke det? Hva er SVs alternativ til denne kvelende politiske enigheten mellom de store partia? Også SV har jo støtta den folkerettsstridige krigen på Balkan; noe som innebærer å akseptere Nye NATO, bruk av utarma uran, etnisk rensing av Kroatia og Kosovo, udemokratisk innblanding i serbiske valg og brudd på den jugoslaviske grunnloven ved deportasjonen av landets tidligere folkevalgte president. Akkurat nå manipulerer USA og NATO ved hjelp av den albanske UCK-geriljaen for å få makt over enda en stat på Balkan: Makedonia. Vi hører ikke at SV protesterer mot dette. SV støtter norsk medlemskap i WTO, og nylig uttalte partiet at SPs forslag om utmelding av EØS var ”et utidig demonstrasjonsforslag”.

Hva så med jordbruk og fiske? Der har SV ganske gode standpunkter fra tidligere tider, da blant andre Svein Johansen hadde en posisjon i partiet. I år har han som kjent deltatt i utredning av NKPs fiskeripolitikk. Og både jordbruk og fiske er nedprioritert i SVs offentlige framtredener. Der står skoler og barnehager på førsteplass. Ikke noe galt sagt om det - det er bare det at forskjellene mellom AP og SV er små i det som er SVs flaggsaker år 2001. Kristins innplotting på APs ”valgomat” viser nettopp dette. Og det ville ikke hjulpet å ta med fleire partier og fleire kontroversielle saker - heller tvert om. For hva ville Kristins svar om Balkan resultert i? Fortsatt ”AP” - eller kanskje: ”Trekk lodd mellom AP og SV”!

Men er det ikke meir positivt og hjertevarmt å si ja enn stadig å si nei? Den som stadig pukker på nei!,nei! er en stabeis, en moralist eller Kjerringa mot strømmen, sier mange.

Til det er å si: Et nei skal aldri være det siste ordet; det må alltid følge et ja til noe bedre. I de fleste saker kan man gi både et negativt nei og et konstruktivt og framtidsretta nei. To ganger på under 30 år har det norske folk brukt dette konstruktive nei , og et stort fleirtal ser nå at dette var klokt. I disse kongelige tider kan vi også peke på den forrige Håkons nei i 1940.

Naturligvis skal vi si ja når det er grunn for det. Den nåtidige Håkon har nylig sagt et motig ja, også sett fra republikanernes synspunkt. Og vi skal si ja når mennesker i nød banker på døra vår. Men når en stadig snevrere krets av rikinger styrer en stadig større del av verdens ressurser, er et nei samtidig et ja til en meir rettferdig verden. Og når de naturlige ressursene blir sløst bort for å oppnå kortsiktig profitt i et stadig raskere tempo, er det bare et nei som er framtidsretta. Og da kan vi si med stolthet: En nei-velger er en NKP-velger. Mens en Ja-velger er en a-velger er en h-velger!

TVI

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering