Den som har tid til å leite på Internet, kan finne mange bisarre og underholdende innlegg. I alle fall dersom man klarer å le av dem.

Nylig dukka det opp en genial idé - av alle steder utklekt i den amerikanske presidentens egen heimstat, Texas. Der har en lokal radiostasjon i Houston begynt å samle inn penger for å finansiere ei bombe som skal slippes over Afghanistan. Stasjon KSEV håper å gi Houstons befolkning høve til å vise sin patriotisme ved å hjelpe til med å betale ”felttoget mot terrorismen”. Og lojale lyttere strømmer til og spytter i kassa. Lytteren Bonnie Barron sier: ”Dette er stort. Det viser vår patriotisme, og alle folk kommer og takker oss. Det er vidunderlig.”

Som ledd i kampanjen har stasjon KSEV produsert en CD som koster 10$. Den har fått tittelen ”Ta knekken på bin Laden”. Pengene går til finansiering av bomba. Alle som kjøper en CD, skriver navnet sitt på en lapp og legger i en tombola-bolle. Den som trekkes ut, vil bli fløyet til Washington DC for å signere bomba.

Hva skjer dersom restene av bomba med den heltemodige signaturen blir oppdaga ved en grushaug i Kabul? I forrige ”bittelille vi” omtalte vi barns brev fra krigen. Kanskje får signataren i retur ett av disse sjeldne brev fra barn i krig som vi var inne på i vår forrige spalte?

Vi kjenner bare til ett eneste liknende tilfelle av krigersk stå på-humør fra tidligere år: Den AKP/RV-styrte norske Kvinnefronten samla i åttiåra inn penger til ”gevær for Abdullah” - en av de fundamentalistiske geriljakrigerne som seinere har tvinga afghanske kvinner inn under burkhaen, og steina de kvinnene som har insistert på å leve som frie mennesker.

Det er med andre ord ikke bare i Texas det er texas.

Det finnes også andre prinsippfaste idealister på denne jord. For eksempel dyrevennene.

Nylig kommenterte tidsskriftet Animal People de flykapringene og terror-aksjonene som foregikk på 11. september.
Artikkelen trekker sterke sammenlikninger mellom situasjonen for dyr som skal slaktes og for flypersonalet under kapringene. Kniven over strupen får også de arme slaktedyra, før de må dø for å stille grusomme menneskers amoralske og forbryterske kjøttsult. Tidsskriftet hevder dessuten at ”flypassasjerenes siste mobilsamtaler er ikke ulik dyras siste skrik før døden”.

Lederartikkelen går deretter inn i et innvikla resonnement omkring menneskelig mat, og ender med den konklusjonen at om ikke kjøttspiseri er den eneste årsak til vold i menneskelige samfunn, er det i det minste en betydelig faktor. Og lederen summerer det heile opp slik: ”Redslene på 11. september avspeiler menneskets forhold til kjøtt. Du trenger ikke ta våre ord for dette. Lytt til Osama bin Laden.”

Nå er det noe som er forunderlig ulogisk i dyrevennenes sidestilling av mennesker og dyr: De oppfatter det slik at verken sjøpattedyr eller store, pene landrovdyr har de samme moralske forpliktelser som menneskene. Ulven og tigeren har ”license to kill”, akkurat som James Bond. Hva disse dyras byttedyr måtte føle før døden, spiller plutselig ingen rolle lenger.

En av Animal Peoples proselytter er rockemusikeren Lee Ryan fra den engelske guttegruppa Blue.Under et intervju med avisa ”The Sun” blei han spurt om hendingene i New York på 11. september. Og han svarte: ”Disse New York-greiene er blåst opp til urimelige dimensjoner. Dyr trenger forsvar, og det er vel så viktig. Hva med hvaler og elefanter?”

Også her i landet har vi noen kokende heite dyrevernere. Kanskje neste steg blir å sammenlikne norske sauebønder med Taliban, og ulvejakta i Rendalen med terroren på Manhattan?

Ellers er egenandeler på NATOs bomber, slik texanerne har gått i bresjen for, en kjempe-idé, spør du oss. I dag er vi jo alle tvunget til å betale bombene over skatteseddelen, uten å få anledning til å avgi vår autograf. For ikke å snakke om en egenhendig påført protest med ordlyd fra fjerde akt i Peer Gynt: ”Vi må vel følge med på ferden, men protesterer for all verden.”

Nei, la oss i stedet få trekke bombe-utgiftene fra på skatteseddelen, og overlate finansieringa til de som ”ikke ser noen annen utveg enn å bombe”. Skattefradraget kan biskopene bruke til å kjøpe nye lysestaker for å be om fred, og lille vi kan kjøpe en pose melis og sende hyggelige usignerte julebrev til statsminister Bombevik og utenriksminister Pestersen.

Men vi skulle gjerne sett at dette prinsippet hadde tilbakevirkende kraft, slik at vi kunne sende regning på vår skattemessige andel av Jugoslavia-krigen til de ivrigste forkjemperne. Pengene vil komme godt med for Antikrigsnettverket.

Ellers sier vi god jakt til alle som surfer på nettsidene i novembermørket!

TVI

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering