friheten

avisa med Nyhetene bak Nyhetene - 78. årgang

REUTERS/U.S. Navy/Handout via Reuters/Files
REUTERS/U.S. Navy/Handout via Reuters/Files

(25 - 2017) Med tildeling av Nobels Fredspris til ICAN har det store flertallet av jordas befolkning og de aller fleste stater fått en anerkjennelse for arbeidet med å forby atomvåpen.


Arnulf Kolstad, Dr.philos & dr.ing Professor emeritus
ICAN ble som kjent belønnet med prisen for sin pådriverrolle i FN der et stort flertall av medlemslandene stemte for en resolusjon som tok sikte på å arbeide for avskaffelse av de mest dødbringende våpen verden har sett. Vedtaket var helt i tråd med hva befolkningen i medlemslandene ønsket.
Men enkelte land utmerket seg ved en stemmegivning i FN helt i utakt med befolkningens ønsker. Et av disse landene er Norge. Norge stilte seg på sidelinja i arbeidet for å forby/avskaffe atomvåpen, og stemmegivningen i FN avslørte samtidig en dyp splittelse mellom den politiske eliten og folket her i landet.
Underdanighet
Den norske regjeringen har gjentatte ganger vist at den ikke har en selvstendig stemme i den aktuelle diskusjonen om opprustning og militarisering, men følger USA i tynt og tykt. Når president Trump forlanger at alle NATO land skal øke militærutgiftene til 2% av BNP er norske politikere ikke seine med å adlyde. Når USA ikke vil at NATO-land skal arbeide for en FN-resolusjon som tar sikte på å avskaffe atomvåpen, instruerer utenriksminister Børge Brende den norske FN-delegasjonen om å stemme mot et slikt vedtak.
Underdanigheten som den politiske eliten demonstrer er den norske befolkningen imot. Det store flertallet i Norge støtter FN-arbeidet for avskaffelse av atomvåpen og mener Norge bør delta. På samme måte som ved folkeavstemningene om EF/EU mener flertallet her landet at vi har en selvstendighet vi bør ta vare på og at vi ikke bør opptre som nikkedukke overfor Brussel og USA.
Flertall i verden for et forbud mot atomvåpenDet store flertallet i Norge støtter et forbud mot atomvåpen, i likhet med folk i andre land. I undersøkelser gjennomført i 26 land støtter hele 78 prosent et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Dette inkluderer et flertall av befolkningen i alle atomvåpenstatene, utenom Pakistan. I USA ønsker 77 prosent et forbud. I Russland 69 prosent. I land som Argentina, Canada og Kenya ønsker mer enn 90 prosent av befolkningen et FN-forbud mot atomvåpen.
Også i Norge har et klart flertall av befolkningen sagt ja til et forbud. Det fremgår av en spørreundersøkelse der Respons Analyse spurte 1024 nordmenn. Hele 83 prosent mener Norge bør stemme ja til at FN skal starte forhandlinger. 88 prosent mener det er riktig selv om vi blir det første Nato-landet. Nå er ikke Norge det første landet som bryter NATO-enigheten. Et flertall i den nederlandske befolkningen og et flertall i parlamentet gjorde at Nederland var det eneste Nato-landet som stemte avholdende til resolusjonen i FN i fjor høst. Nederland deltar derfor i forhandlingene som startet 27. mars i år. Dette er en viktig seier for nederlenderne, og viser at der blir befolkningens stemme hørt. Her i landet er det annerledes, og annerledes enn i de alle fleste land i verden.
Klart flertall for FN-resolusjon
For det er ikke bare verdens befolkning som ønsker at FN skal arbeide for å forby atomvåpen. Også et flertall av verdens stater har uttrykt det samme. Den 27.oktober i 2016 stemte FN over en resolusjon som vil starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Resultatet ble historisk: 122 stater stemte for, 35 imot, mens 13 avstod fra å stemme. Blant mindretallet som stemte imot, finner vi Norge og alle NATO-«demokratiene», unntatt Nederland.
Selv om Norge i sin tid tok initiativet til en konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen så ville utenriksminister Børge Brende ikke at Norge skulle fortsette dette arbeidet. Det vil si, det var USA som ville at et arbeid som 9 av 10 nordmenn støttet skulle avsluttes.
«NATOs strategiske konsept»
Regjeringen hovedargument har vært at Norges NATO-medlemskap hindrer arbeid for forbud så lenge NATO baserer seg på atomvåpen. Et atomvåpenforbud er ifølge Børge Brende «ikke i tråd med NATOs strategiske konsept». Men hverken formelt eller juridisk er det noe som hindrer Norge som selvstendig nasjon å delta sammen med det store flertallet i FN for å starte arbeidet for å avskaffe atomvåpen, og hele 89% av befolkningen mener at Norge bør gå i front blant NATO-landene, bare 1% er imot. Det store flertallet i Norge mener altså det er viktigere ting her i verden enn å adlyde NATOs «strategiske konsept».
På tide å ta skjeen i egne hender
Kanskje er det for mye for langt at norske elite-politikere skal vise lederskap og mot til å handle annerledes enn USA ønsker og NATOs «strategiske konsept» tilsier. Det de da vil gjøre er å oppfylle folkets ønsker og vilje, noe som ikke er uten betydning i et parlamentarisk demokrati. Å fortsette med en politikk som til de grader strider mot folkemeningen avslører et slett folkestyre. Økt avstand mellom folket og eliten vil på sikt undergrave legitimiteten til den eliten som styrer og føre til at befolkningen på en helt annen måte tar skjeen i egne hender og går imot elitene. Det har vi sett eksempler på i flere vestlige land i den siste tida. Valgene i Frankrike, Brexit og valget av Trump er aktuelle eksempler.
Nå trer motsetningen tydelig fram også i Norge.
















RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

 

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard
Redaktør: Terje Bjørlo
Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgivar: Norges Kommunistiske Parti
Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2017 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media

FRIHETEN
Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng me og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Avisa vert utgitt av Noregs Kommunistiske Parti, og er den enaste avisa som vart etablert illegalt under 2. verdenskrig som fortsatt utgis.
Avisa skriv ikkje om det du finn i alle andre avisar, og det er nok derfor me opplevar auke i både tingarar og laussal.
Avisa, ho er systemkritisk og analytisk, djuptgåande og skriv om alle emner. Avisa kjem to gonger i månaden, vil du tinga ho?

Harald Øystein
,
ansvarleg redaktør