Kampen mot EUs energipolitiske overgrepog hva de politiske partiene må gjøre

Min lokale strømleverandør, Glitre Energi A/S, har sendt meg en e-post for å forklare hvorfor strømprisene er så høye. De henviser til at det har vært lite regn i sommer og dermed mindre påfyll til vannmagasinene, noe som i vår spekulasjonsøkonomi fører til at strømprisene skyter i været. Og verre skal det bli, lover Glitre Energi A/S.


Olav Boye


Glitre Energi A/S kan fortelle oss at vi er en del av et europeisk kraftmarked. De forteller oss ikke at det er direkte følge av at vårt land har undertegnet EØS-avtalen, noe som på tross av at vi i to folkeavstemninger som har sagt nei til EUs politikk, har gitt oss tretten tusen rettsakter, hvorav flere knytter oss til EUs markedsstyrte energipolitikk. Det siste skritt mot full deltakelse i EUs såkalte energiunion, var Stortingets vedtak om ACER tidligere i år. ACER er EUs kontrollorgan for alle EU-statene og de tre EFTA-landene, Norge, Liechtenstein og Island, og skal følge med på at alle i EUs indremarked konkurranseutsetter og privatiserer sin kraftforsyning. Det betyr at de norske strømprisene er harmonisert med de mye dyrere i EU-statene, noen Glitre Energi A/S også glemmer å fortelle oss.


Den norske energiloven fra 1991, ble utredet av Gro Harlem Brundtlands regjering, men avsluttet av Syse-regjeringen. Energiministeren som fikk denne loven vedtatt var Senterpartiets Eivind Reiten, direktør i Norsk Hydro, med store interesser i norsk kraftproduksjon. Eksperter hevdet med rette at Norge hadde fått verdens mest liberale energilov. Imperiebyggerne i Brussel la det norske lovverket til grunn for sin energipolitikk. Senere ble den norske energiloven en del av EØS-avtalen. Vi er derfor i den situasjonen at hvis regjeringen eller Stortinget skulle ønske å endre energiloven, må det skje innenfor rammen av den markedsliberalistiske EØS-avtalen. Vi vet av erfaring at det er nærmest umulig.
Nei til EUs angrep mot ACER er et angrep på slangens hale, i stedet for å knuse slangens hode, det vil si EØS-avtalen og den norske energiloven. Hvis Stortinget hadde sagt nei til norsk akseptering av kontrollorganet ACER, gjenstår våre sterke juridiske forpliktelser til deltakelse i EUs energipolitiske utvikling. Da er vi tilbake til kampen mot EØS-avtalen og norsk EU-tilpasning for øvrig. Nei til EU har vært flinke til å sette fokus på enkeltsaker i vårt husmannsforhold til EU. Det må bli en vesentlig strategi for Nei til EU at vi makter å sette enkeltsakene i en større politisk sammenheng. De nødvendige politiske beslutningene må ligge hos de politiske partiene, mens Nei til EUs oppgave er å bringe fram informasjon, skape debatt og en solid opinion mot EUs uakseptable og usosiale politikk.


Da EU krevde at Norge skulle oppgi sitt gassforhandlingsutvalg, kostet det vårt land milliarder i tapte inntekter fra gassavtaler direkte med EU-stater. Når EU krever leveranser av strøm gjennom en rekke kabler til EU-stater, betyr det harmonisering av strømprisene, med dyrere strømpriser for husstandene og næringslivet.


Når EU krever konkurranseutsetting av strømforsyningen har det ført til at vi i Norge har om lag 160 selskaper som vil selge strøm. Du treffer dem i gågatene, på torgene, i kjøpesentre og ikke minst på telefon. De hevder alle at de har den billigste strømprisen, mens deres kamp om strømmarkedet er meningsløst. EUs konkurranseregler er derfor kraftig fordyrende for strømprisene, som de er ødeleggende for de fleste andre sektorer.
Norske og utenlandske energiselskaper tjener milliarder i profitt på dagens markedsliberalistiske praksis. Vi må sette fokus på EUs konkurranseregler, og ta en debatt om vi er tjent med fri konkurranse eller offentlige monopoler under folkevalgt kontroll.
Det er bra med gode analyser av EUs politikk, men enda viktigere er de politiske partienes målsettinger og strategier, for å gjennomføre sine alternative politiske løsninger. På den aktuelle energisektoren må vi kreve at all energiproduksjon og salg kommer under folkevalgte kontroll. Så sent som på 1980-tallet var energipolitikken underlagt folkevalgt styring i stat, som i kommuner og fylkeskommuner. De politiske partiene må drøfte om det er aktuelt å bringe energipolitikken tilbake under folkevalgt kontroll. Et godt solidarisk prinsipp er at Statskraft blir det sentrale organ for strømforsyning. Etter forslag fra Statskraft vedtar Stortinget prisen pr. kilowatt for et år av gangen, gjeldene for alt salg av strøm i hele vårt land, - til husstander, næringsliv og spesielt til kraftkrevende industri. Det vi har av overskudd av strøm kan selges til våre naboland, til en pris som ikke skal påvirke den norske kraftprisen.


En viktig del av framtidens norske energipolitikk må være overgangen til enda mer miljøvennlig energiproduksjon. Vi har store klimautfordringer som neppe lar seg løse under den rådende markedsstyrte energipolitikken. Norge har kunnskap og ressurser til å bli foregangsland i framtidens energipolitikk, som forbilde for andre land i Europa og globalt.


Først må vi ta et oppgjør med vår sterke tilknytning til EU, med krav om oppsigelse av EØS-avtalen, og evne til å sette de politiske utfordringene i en annen og mer framtidsrettet sammenheng. La derfor kampanjen mot ACER bli noe mer og omfattende i kampen mot EUs markedsliberalistiske, spekulative energipolitikk.

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media