1. mai!

1. MAI-TALE V/NKPS INTER-NASJONALE SEKRETÆR SVEND HAAKON JACOBSEN
■ PÅ NORDRE GRAVLUND 2015 - 70 ÅR ETTER SEIEREN OVER FASCISMEN.

Gratulerer med dagen kamerater,
Vi er samlet her 1. mai 2015, i NKPs 92. år, 70 år etter seieren over fascismen, for å hedre minnet til våre 23 falne kamerater fra NKPs Sentralkomite. For noen av dere, var de nær og kjær familie. De viet sitt liv til kampen for en verden i fred, hvor alle er brødre og søstre – hvor menneskers utbytting av mennesker er utryddet.

Arbeiderklassen og de undertryktes kamp har alltid i bunn og grunn vært en forsvarskamp - selv om drømmen om et bedre samfunn også har gitt oss et offensivt mål. Et mål som før Karl Marx tid bare var utopi - en drøm. Marx begrunnet kommunismen, påviste klassesamfunnets historiske forgjengelighet og arbeiderklassens rolle under kapitalismen.

Våre falne kamerater stilte seg i spissen for denne kampen og ga sitt liv for det, slik mange sønner og døtre av arbeiderklassen før dem - i Spania, Russland og andre steder, - en forsvarskamp for det de hadde kjært - frihet fra sult og ydmykelse - for fred og rettferdighet.

Våre mest innbitte motstandere har i årene etter krigen søkt å omskrive historien, snudd alt på hodet, skjendet minnet til våre falne kamerater, og millioner av frihetskjempere.
Først i de seineste åra ble det for pinlig å underslå de kommunistiske motstandsgruppenes aktive innsats under den tyske nazi-okkupasjonen av Norge.

Da påtok Norsk Hjemmefrontmuseums Frode Færøy seg oppgaven å bagatellisere de kommunistiske gruppenes innsats i en doktoravhandling, hvor han tegner et bilde av motstanden som ligger tett opp til det som hjemmefrontlederne ønsket å framstille etter krigen. Men som vi vet hadde Milorg nær null aksjoner fram til sommeren 1944, mens de kommunistiske motstandsgruppene stod for nesten alt som hadde skjedd fram til da.

Imperialismens ideologer søker å framstille Karl Marx nærmest som stifter av en religion, hvor forsøkene på å realisere marxismens påståtte virkelighetsfjerne idéer skulle ha kostet flere titalls millioner mennesker livet.

Det var folkemassenes krav om fred, brød og jord som var drivkraften i den russiske revolusjonen, som ga de russiske kommunistene en enorm oppslutning i kampen mot den provisoriske regjeringen som ville fortsette krigen. Revolusjonen bestod i at makten ble overført til rådene – sovjetene som var folkets egne demokratiske maktorganer og dette skjedde med minimale blodsutgytelser, noe den anti-kommunistiske propagandaen fortier.

Under Pariserkommunen femti år tidligere, var det først da reaksjonen, herskerklassen og dens lakeier fikk samlet seg til rasende motangrep, at blodet for alvor begynte å flyte.

Folkenes kamp mot kolonial og imperialistisk utbytting var også en forsvarskamp, slik som i Kina, Korea, Vietnam, Sør-Afrika, Cuba og ALBA-landene i Latin-Amerika.

Vi benekter ikke at det i kampen hete er blitt begått feilgrep.
De alvorligste feilene ble begått ved bruddet på Marxismen- Leninismen under Kinas "Store sprang" og "Kultur-revolusjon". Og krefter som var fremmede for marxismen-leninismen erobret ledelsen i Kambodsjas kommunistparti. Det er svært alvorlig at kommunistene ikke greide å hindre en slik maktovertagelse innenfra, like lite som våre sovjetiske kamerater greide det tiår seinere under kontrarevolusjonen i Sovjetunionen. Begge tilfeller har ført til enorme lidelser og konsekvenser.

Kapitalismen befinner seg i sin hittil alvorligste økonomiske overproduksjonskrise. Borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer i Europa samarbeider med Troikaen EU, IMF og ESB, bryter inngåtte faglige avtaler, knuser de nasjonale tariffsystemene og den tradisjonelle fagbevegelsen, og utsetter befolkningen i Hellas, Spania, Portugal, Irland, Italia, Storbritannia m.fl. for lønns og pensjonsnedslag, nedlegging av sosiale og helseinstitusjoner, og gigantiske oppsigelser av ansatte i de offentlige institusjonene. Istedenfor forhandlinger dikteres lønnsforholdene ovenfra, av monopolene og deres politiske lakeier.

Monopolkapitalen bruker krisa til å slå ned lønna til folk, for å oppnå maksimal profitt, med støtte fra borgerlige og sosialdemokratiske politikere. Nye venstrepartier som Syriza i Hellas og EUs Venstreparti bekjemper ikke imperialismens EU. De framstår som «de nye sosialdemokratiske partiene», forlenger kapitalismens liv med sine erklærte illusjoner om å styre staten til folkets fordel, uten å nedkjempe monopolkapitalens og finansfyrstenes Statsmonopolkapitalistiske hegemoni.

Den internasjonale kommunistiske bevegelsen som NKP er en del av står klart imot denne uhorvelige politiske utviklingen, de imperialistiske krigene i Midtøsten og NATOs krigsoppbygging i Øst-Europa og Norge. Kampen står om å nedkjempe denne fascistiske utviklingen – som vi ser som en fortsettelse av kampen våre kamerater ga sitt liv for.

Vi vet, at "Sosialismen er eneste løsning på kapitalismens krise". Derfor forsterker imperialistene sin frenetiske antikommunisme, i sitt fortvilte forsøk på å berge kapitalismen gjennom sin egen iboende krise. Den vestlige imperialismen bruker sine toneangivende internasjonale medier til å spre systematiske løgner og fortielser, trakassering, undertrykking, initierer krig og grusomheter som de tillegger og fordømmer andre for.

Kampen mot fascismen og deres nazistiske okkupanter tok fra oss mange av våre dyktigste og mest erfarne kadre. Dette fikk følger for partiets utvikling i etterkrigstida.

Noen av de som ga alt, var ikke i partiets medlemsarkiv, men arbeidet likevel som kommunister eller under kommunistisk ledelse.

Imperialismens "kalde krig" førte til at kommunistenes innsats ble fortiet. To grupper ble rammet mer enn andre. Partisanene i nord som opererte under den Røde Armes kommando, som russerne kalte «menn i mørke» som også Asbjørn Sundes gruppe – Osvald-gruppa var en del av. Disse stod for avgjørende bidrag i motstandskampen mot den tyske nazismen på norsk jord, og led store tap, ikke alle var kommunister, ingen kunne i prinsippet være medlem av NKP, og de færreste kjente kommandolinjene som gikk via den legendariske Alexandra Kollontai i den Sovjetiske legasjonen i Stockholm.

Det er med alle disse falne kameratene i tankene jeg på vegne av Norges Kommunistiske Partis Sentralkomite, i partiets 92. år vil nedlegge blomster ved Minnestøtten, og ber om et minutts stillhet til å minnes dem.

 

 

Stemningsrapport 1. mai i Oslo
Mange kjente og nye fjes møtte fram sammen med Kampen Janitsjar ved NKPs minnestøtte i deilig solskinn og vårvær. Nordre Gravlund var pent pyntet med flagg da folk strømmet til. Kl. 10 ønsket konferansier nestleder Oslo og Akershus NKP Anders Myrhaug de frammøtte velkommen, og hilste til Arne og Liv Hilt Jørgensen som ikke kunne være til stede. Kampen spilte "Ja vi elsker".

Internasjonal sekretær NKP Svend Haakon Jacobsen gratulerte med dagen, og innledet med "Vi er samlet her 1. mai 2015, i NKPs 92 år, 70 år etter seieren over fascismen, for å hedre minnet til våre 23 falne kamerater fra NKPs Sentralkomite. For noen av dere, var de nær og kjær familie. De viet sitt liv til kampen for en verden i fred, hvor alle er brødre og søstre - hvor menneskers utbytting av mennesker er utryddet....", (Se hele talen i Friheten!)

Skuespiller Lasse Lindtner leste et dikt om Norges og NATOs bombing, et meget treffende dikt, og 1. kandidat til NKPs Kommunevalgliste i Oslo Ellen Johansen Ormberg framførte ungdommens appell. Etter tale og appell ble det lagt ned blomster ved Minnestøtten med ett minutt stillhet. Kampen Janitsjar avsluttet med Internasjonalen, og konferansier takket, overleverte dirigenten blomster, og sa han håpet de ville komme igjen 1. mai 2016 som da vil være et 70 års jubileum for deres deltakelse ved NKPs Minnestøtte på Nordre Gravlund. Anders takket for det gode frammøtet, og ba de frammøtte flytte seg over til Rudolf Nilsens grav, hvor skuespiller Anne Marie Ottersen leste dikt av Rudolf Nilesn, og la ned blomster. Anders takket Lasse Lindtner og Anne Marie Ottersen, som fikk overlevert blomster til applaus. Folket koste seg, mange pratet sammen og fortsatte til etter vi hadde pakket sammen flagg, høytaleranlegg m.m. Flott arrangement.

På Youngstorget ble det etterhvert fyllt opp med folk, som hørte på innlegg fra Rødt, SV og APs byrådsleder kandidat akkompagnert av Sosialistisk kor, kyndig ledet av leder LO i Oslo Roy Pedersen. Syriza fra Hellas var invitert til å holde internasjonal appell. NKP stilte som før med 8 flotte applauderte paroler, designet og uttegnet av Mayo Bustos, malt av flere. Tre helt nye i år. Mange unge deltok i vår seksjon, som også hadde god deltakelse av internasjonale kamerater. På tross av at 1. mai var på fredag, og fint vær, som ga langhelg med stor utreise, så deltok 10 000 i Oslo LOs 1. mai tog, hvilket er rekord, siden 1987.

Minnesmerket over Osvaldgruppa og deltakerne fra NSB skulle avdukes kl. 14.30. Folk strømmet til Jernbanetorget. Da 1. mai toget ikke var ferdig, ble programstart utsatt til kl. 15. LO i Oslos leder Roy Pedersen åpnet og ledet programmet. Tale ved Hans Felix komiteleder, Odd H. Larsen Fagforbundet og Rolf Jørgensen leder Norsk Lokomotivmannsforbund, som videreførte kampen mot fascismen, med et bra antifascistisk innlegg mot NATOs lakeier i Kievs fascistiske kuppregime. Trond Ingebretsen hadde skrevet og framførte sangen "Menn i mørket" til stor applaus. De gjenlevende fra Osvaldgruppa Anne Marie Malmo, Harry Sønsterud, Lars Bottols og Signe Raassum avduket minnesmerket sammen med Hans Felix. Jernbanens Musikkorps startet med å spille "Ja vi elsker" og avsluttet me "Internasjonalen".

NKP møtte fram, stilte opp sammen med fagforeningsfanene, med vårt røde hammer og sigd og stjerne flagg. Flaggstangen stod på bakken, vi holdt i den. Det var synlig til stede, men ble ikke vaiet med i vinden, da heller ikke andre gjorde det. Mange fra NKPs 1. mai togs seksjon deltok i avdikingen og minnehøytideligheten, som ble avsluttet kl. 15.50. Medlemmer og sympatisører hadde strømmet til Oslo og Akershus NKPslokaler i Helgesensgate 21 på Grünerløkka fra kl. 15. Ambassadørene fra Cuba og den Bolivariske republikken Venezuela kom til oss kl. 16. Lokalet var fyllt med folk, så mange satte seg utenfor på baksiden i fint vær.

Siri som hadde tatt mange bilder overtok ansvaret for grillingen. Det ble servert grillmat i lange baner, med Ellens deilige hjemmelagde potetsalat, og Mayos mix salat, og folk fikk servert drikke. Frammøte var et proletarisk internasjonalistisk parti verdig, med representasjon fra Irak, Iran, Storbritannia, Hellas, Chile, Venezuela,El Salvador m.fl. Svend Haakon takket ambassadørene fra Cuba og den Bolivariske Republikken Venezuela for det gode samarbeidet i året som har gått, og sa vi håpet på et tett samarbeid i året som ligger foran oss. Han takket også alle de 50 frammøtte og våre internasjonale kamerater og understreket viktigheten av gjensidig utveksling av informasjoner for å holde oss informert i den internasjonale kampen. Svært god stemning, og stor deltakelse av unge sympatisører, noe som lover godt for vårt viktige arbeide framover.

Svend Haakon Jacobsen
Bilder av Siri M. B. Kokaas / Anders Myrhaug

 

 

 

1. mai i Tromsø: Hvor ble klassekampen av?
■ Ingen 1. mai-talere i Tromsø brukte ordet klassekamp. Tenk det. På selveste 1. mai! Hverken for LOs nestleder Hans Gabrielsen som hovedtaler, eller for «venstresidas» lokale appellanter fra Ap, SV og Rødt betyr klassekamp noe?

Viktigst for LOs nestleder var høstens partikamp. Ja han kalte det partikamp. Ikke klassekamp. Altså valgkamp uten klasseperspektiv i kapitalistiske Norge 2015. Nå vet vi at kapitalismen vil overleve og utbyttingen fortsette likegyldig om rødgrønn eller blåbrun partiblokk vinner partikampen. Riktignok rår nyanseforskjeller. Der borgerlige partier åpner for markedsliberalistisk utbytting i full styrke, velger sosialdemokratiet å dempe de verste utslag.

Og la oss ikke glemme den rendyrkede Ap-konstruksjonen EØS. Denne avtalen er vel det mest omfattende angrep på norske arbeidere i moderne tid. EU-direktiver åpner for sosial dumping, konkurranseutsetting (privatisering), bemanningsbyråer, fleksibilitet i arbeidslivet, forbud mot konkurransevridning (distriktspolitikk) osv. Sosialdemokratiet har splittet opp og delprivatisert Posten og Statoil, og står bak samhandlingsreform og sykehusreformer som går på helsa løs. De rødgrønne har absolutt ingenting å skryte av. Vi kan videre nevne Stoltenbergs massive bombing av velferdsstaten Libya. Alt sammen i tjeneste for transnasjonale monopoler og det kapitalistiske utbyttersystem.

SU-eren i sin appell på Jaklin Plass krevde skattelette til næringslivet. Ja du hørte riktig. På selveste 1. mai. En 15-åring i god sosialdemokratisk skole har åpenbart ikke forstått Thomas Pikkettys tall. Pikkety og hans økonomiske medarbeidere presenterer solide tall på en rivende utvikling i økonomiske forskjeller. Arbeiderklassen taper mens kapitalen akkumulerer profitt i bøtter og spann. Likevel foreslår Sosialistisk Ungdom skattelette til næringslivet for å skaffe ungdom arbeidsplasser.

På Gestapotrappa mintes Brynjar Andersen de modige menn og kvinner som drev motstandskamp under krigen. De kjempet mot terrorvelde og nektet å gi seg før de var frie. Vilje og mot til å stå sammen i en håpløs situasjon må huskes og læres i alle framtidige kamper, understreket Andersen.

På Stortorget etter marsjen minnet LO-leder i Tromsø Ronny Johansen oss om 1. mai i 1892. Kravet var 8-timers arbeidsdag. Parolen var «Arbeid-Frihet-Hvile» likelig fordelt. Nå hundre år etter kravet om 8-timers arbeidsdag tynes arbeidsfolk på arbeidstid og overtid. De rike blir rikere i et større tempo. Vi oppnår ikke rettigheter med å være snill og grei. Rettigheter kjemper vi fram, sa Johansen og nevnte folketrygd, feriepenger, pensjoner.

Hovedappellant Gabrielsen fortalte at første vårtegn ikke er hestehoven, men leserinnlegg fra Frp som forteller at 1. mai har utspilt sin rolle. Gabrielsen takket alle 7 000 som stilte opp 28. januar i Tromsø i protest mot raseringen av Arbeidsmiljøloven (AML). Etter 38 år med gradvise forbedringer er AML satt i revers, sa han. Og Høyre-Frp-regjeringen har hastverk.

Gabrielsen henvendte seg til alle gode venner av offentlig sektor. Sterk offentlig sektor er en forutsetning for et solidarisk samfunn, understreket han. Høyre-Frp-politikk er ikke nye løsninger. Det er velutprøvd politikk i andre land. Taperne er brukerne og de ansatte i offentlig sektor. Vinnerne er store utenlandske selskaper.

LOs nestleder tok også opp havnearbeiderstreiken. En vanskelig og krevende konflikt med steile fronter, som han uttrykte det. Arrestasjoner, bøter og rettsak mot aksjonister har ikke løst problemene, men dere har LO i ryggen for å finne en løsning. Gabrielsen bekreftet et inntrykk av at LO-ledelsen har vært tilbakeholdne i konflikten.

SV-appellanten snakket om solidaritet som det vakreste og sterkeste ord hun visste om. Solidaritet er å stille opp for hverandre, sa hun. Slik havne-arbeiderne i Tromsø stiller opp for sine arbeidskamerater i Stavanger og kjemper våre alles kollektive rettigheter. Vi skal se på hverandre som like mye verd. Vi må se oss selv i de fortvilte menneskene i båtene på Middelhavet på flukt fra krig og elendighet, som hun sa. Dessverre bidro SV til elendigheten.

Hvem viste SV solidaritet med da partiet bombet Jugoslavia og Libya? Solidaritet med NATO og krigshisserne i Ap? Ikke vet jeg. Hvert fall ikke Libyas folk. SV kunne ha skapt sponhelvete på Stortinget i forsøk på å hindre NATO-Norges «out of aera»-kriging i Midtøsten. I stedet for å hindre krig og flyktningestrømmer bidro SV til en varslet katastrofe. La oss ikke se en tilsvarende katastrofe utspille seg i Ukraina.

Et annet tema for appellantene var angrepene på arbeidsfolks rettigheter under Høyre-Frp-regjeringen. Høyre-Frp-Venstre-byrådet i Tromsø driver en forferdelig politikk bak lukkede dører, sa Rødts ordførerkandidat Jens Ingvald Olsen. Byrådet gir oppdrag til private bedrifter uten å gjøre politiske vedtak. De underskriver langvarige kontrakter med private med begrunnelse at bedriftene må ha trygghet for sine inntekter. Olsen fortalte at byggebransjen er en slagmark for vinningskriminelle og sosial dumping. Og at kriminaliteten griper inn over alt.

NKP i Tromsø markerte 1. maidagen med parolene «Nei til NATOs imperialistiske kriger» og «Ja til åpen fiskeriallmenningen». Avisa Friheten ble solgt og delt ut. Etter toget og appellene i et solfylt Tromsø møttes vi på partikontoret til Guris vafler, kake, kaffe og pølse i brød-lompe.
Bjarne Johansen

 

 

En solid manifestasjon av 1. mai i Trondheim
Av Knut Eide.
■ Tross at 1. maidagen i år falt på en fredag og med muligheter for en brukbar langhelg med godt vær, hyttebesøk og lignende så ble det en mektig mønstring av nærmere 3000 klassebevisste mennesker med solid kampvilje i Trondheim i LOs demonstrasjonstog.

Også ved de forskjellige arrangementene med bekransninger og taler ved LO og NKPs forskjellige minnesmerker rundt i byen fra morgenen og utover formiddagen var det et meget godt oppmøte av tilhørere. Flertallet av parolene i toget gikk på kamp mot den blåbrune regjeringens rasering av arbeidsmiljøloven og dens endring av pensjoner og forsøk på fjerning av de aller fleste offentlige sosiale goder. Anerkjenn nasjonen Palestina, Stopp Israels terrorkrig var også paroler som samlet mye folk. NKPs seksjon i toget var i år også godt bemannet med partimedlemmer samt sympatisører fra flere land. Hovedtaler på ettermiddagens torgmøte var LO leder Gerd Kristiansen som skrøt av trønderne og Trondheims fagbevegelse som hun mente var landets sterkeste, mest aktive og mest engasjerte. En uhemmet ros som selvsagt falt i god jord hos styret i LO i Trondheim og dets dyktige leder og aktivist John P. Denstad. Oppsummeringen blir en verdig og flott dag og en meget vellykket gjennomføring av arbeiderklassens kamp og festdag 2015 her i Trondheim med også utdeling av mange eksemplarer av Frihetens 1. mai utgave og et stort oppmøte med trivelig sammenkomst og mye god mat på Midt Norge NKPs partikontor i Folkets Hus 6. etg.

En smak av imperialistisk overgrep

AP Photo/Rajanish Kakade, File

(8 - 2017) 1. mai er her, arbeiderbevegelsens egen dag. Dagen hvor fagbevegelsen viser sin styrke, og det tradisjonelle borgerskapet velger å klippe...


Fram kamerater!

Fram kamerater!

«Så er det første mai igjen. Hvor tida går fort», sa en eldre fagforeningsmann til meg her om dagen. Den gamle stein- og jordarbeideren synes verden...














RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media