(Nr 20 - 2010) Del fem i føljetongen om Harald Rusten. I de neste numrene av Friheten vil du kunne lese fortsettelsen.

Ikke næring nok til å utføre det tunge kroppsarbeidet de ble satt til. Arbeidslederne pisket dem til å arbeide som slaver, uansett fysisk tilstand. Arbeidslederne ble kalt capoer. Alle tidsvitnene forteller om «Stuten». «Stuten» var selv en fange. Han var sterk. Han hadde overlevd.

- Ernst Jager var hans virkelige navn. Han var bare rå. Han var fullstendig analfabet. Han skrøt av at det var ikke den forbrytelse han ikke hadde vært borte i. /.../ Han hadde en ung russisk gutt som han satt og kjelte med når han ikke var opptatt med å bruke munn eller drive med oss. 44)

Capoenes eneste sjanse til å overleve var å være brutal, slik at S.S. ble tilfredsstilt. Fra Natzweiler forteller tidsvitnene om flere brutale capoer.

- På den andre utegjengen, steinbrytergjengen, fikk vi i april en capo som het Jup. Han hadde asosial vinkel på i likhet med «Stuten» /.../

Han var det mest ondskapsfulle mennesket jeg tror jeg noensinne har truffet. Han ville gjerne være fin og var forfengelig som en påfugl. Dette benyttet vi oss av, og ved å spørre ham om de mest innviklende ting med den begrunnelse at «du kan selvfølgelig svare, Jup, du som er så klok», fikk vi ham mang en gang til å glemme å slå. 45)

Waldemar Toivon forteller om en tredje capo i Natzweiler.

- ”Sigøyneren”, som var «Stutens» likemann, hva slåing angikk, var en ekte statssigøyner og den eneste av sigøynerne i Natzweiler, som slapp gasseksperimentene fordi han var en dyktig capo for S.S… Senere kom han på transport og ble drept av fangene.46)