friheten

avisa med Nyhetene bak Nyhetene - 77. årgang

ORDSKIFTE 18: Bjarne Lodemann Rosenkrone
I alle valgkamper er de de store partiene som vinner frem med sine meninger. Dette er ikke noe hemmelighet for noen. I år er de Arbeiderpartiet og Høyre som kjemper om makten. Hvem som blir støttepartier for hva, er vist mindre Interessant.
Men hva er de dette valget dreier seg om? Og hvem er de som vil komme til å avgjøre valget. Media og Politikeren mener de har full kontroll på dette. Men har de virkelig det? I år er Internett inne for fult. Internett som facebook og Twitter avgjorde de Amerikanske valget i November. Partier som Demokratene, Alliansen og hva de nå heter alle sammen kjemper en vanvittig kamp for å få inn enkelt mandater på Stortinget. Hva resultatet den 11 september blir gjenstår jo å se.
Uansett hvem som vinner, så blir de ikke noe store forandringer. Vi vet at om AP vinner, vil skattene øke med omtrent 15 milliarder, men hva om Høyre vinner? Skattene vil gå ned, men vil avgiftene gå ned? Nei. Så sum sumarium vil vi få like lite eller like my å rutte med. Vil prisene på Dagligvarer gå ned? Nei, de vil øke, sikkert mer enn hva vi får i Lønnsøkning. Vil bomavgiftene gå ned? Nei de vil sikkert øke. Vil arbeidsledigheten gå opp eller ned? Sikkert ned. Men poenget er at de blir omtrent de samme hvem vi stemmer på.
Utenrikspolitisk vil man sikker se noen forandringer med AP. Verken AP eller Høyre gjør nok for, å få Normalisert forholde til Russland. Norge og Russland har vært nære naboer siden 1945. Norge hadde et godt forhold til Russland inntil Obama bestemte seg for å iverksette Straffetiltak mot Russland på grunn av annekteringen av Krim. Jeg har vært på Krim mange ganger på Ferie, siste gangen i 2013. La meg si en ting med en gang Krim har alltid vært Russisk. Over 70% av Innbyggeren på Krim er Etniske Russere. Hotellene, Restaurantene Infrastrukturen på Krim har alltid vært drevet av Russere. Russerne på Krim var jævlig sure da Jeltsin ikke tok Krim med seg tilbake til Russland etter møte de hadde i Minsk, hvor Sovjetunionen ble vedtatt oppløst. Sovjetunionen sin leder var ikke Invitert til de møte. Mikal Gorbatsjov visste ikke engang om at de møte fant sted. Gorbatsjov prøvde faktisk å forhindre at Ukraina forlot Russland. Alle som kjenner litt til Russisk Historie vet at Ukraina var en del av Russland lenge før Sovjet eksisterte. Etter dagens Normer var de som skjedde i Russland i Desember 1991 vært Statskupp.
Men hvorfor skulle nå Norge absolutt hive seg med på disse sanksjonene? Norge er jo så vidt jeg vet, ikke medlem av EU, de er medlem av EØS, men de er ikke helt de samme. Personlig mener jeg at EØS er Grunnlovsstridig. Hvor mange arbeidsplasser gikk tapt i Finnmark og Nord Troms da dette skjedde? Jeg vet ikke svaret, men de var mange 1000. De var arbeidsplasser innen fiskerifordeling og fiske. Dette var arbeidsplasser vi burde ha hatt i Norge i dag. Men verken AP eller Høyre vil love å endre på sin Politikk overfor Russland i denne Valgkampen. Hva sier de om våre Politikere? Feighet. Jeg har alltid trodd at de viktigste med Poltikk har vært å lage Arbeidsplasser. Men for våre ledd Partier, er de vist nok ikke sånn. De er mer opptatt av å skaffe lønnsøkninger til seg og sine.

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

 

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard
Redaktør: Terje Bjørlo
Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgivar: Norges Kommunistiske Parti
Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2017 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media

FRIHETEN
Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng me og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Avisa vert utgitt av Noregs Kommunistiske Parti, og er den enaste avisa som vart etablert illegalt under 2. verdenskrig som fortsatt utgis.
Avisa skriv ikkje om det du finn i alle andre avisar, og det er nok derfor me opplevar auke i både tingarar og laussal.
Avisa, ho er systemkritisk og analytisk, djuptgåande og skriv om alle emner. Avisa kjem to gonger i månaden, vil du tinga ho?

Harald Øystein
,
ansvarleg redaktør