Den norske F-16 besetningen returnerer til Gardemoen etter endt oppdrag i Libya, 2011. 																		Foto: Forsvaret
Den norske F-16 besetningen returnerer til Gardemoen etter endt oppdrag i Libya, 2011. Foto: Forsvaret

(20-2016) Avisa Friheten har krevet dette allerede for 2 år siden for døve ører. Skandalen er avdekket gjennom engelske rapporter. Rapporter som aldri hadde vært utarbeidet av norske myndigheter. Dertil er vi for selvrettferdige og mangler selvkritikk i utenrikspolitikken. (HR)

Dagbladet skriver på lederplass 17. september 2016: Uunngåelig granskning av krigen i Libya. Avisa viser til at utenrikskomiteen i det britiske Underhuset har kommet med en skarp kritikk av David Cameron og Storbritannias deltakelse i denne krigen. Rapporten sier at«Storbritannias strategi var grunnlagt på feilaktige antakelser og en ufullstendig fortsåelse av bevisene.»

Pål Steigan
Tidligere statsminister og AP-leder Thorbjørn Jagland skrev på Facebook 12. juli 2016:
Hvis Irak krigen var ulovlig, som den var slik Kofi Annan sier, hva var da bombingen i Libya, som gikk lenger enn mandatet som FNs sikkerhetsråd ga. En krig som hele den norske offentligheten tiljublet. Nå stille som i graven.

Morgenbladet skriver på lederplass:
Da KrF, Senterpartiet, Venstre og SV i vår foreslo en granskning av Norges innsats, ble de nedstemt i Stortinget. Denne uken åpnet Ap for å granske likevel. Det er bare å sette i gang.
I 2015 skrev professor Terje Tvedt en kronikk i Aftenposten som en gang for alle burde ha punktert enhver motstand mot granskning av denne skitne krigen.
Her på steigan.no har jeg gang på gang stilt dette kravet. I 2012 var jeg blant en håndfull stemmer som sa at krigen må granskes. Nå er tida overmoden. Denne forbrytelsen blir ikke borte bare fordi dagens politikere er feige og uærlige eller om pressa nok en gang skulle prøve å feie den under teppet. Jo lenger den nasjonale tausheten får rå, jo verre blir det. Denne elefanten er det ikke lenger plass til under noe teppe.
Vi vet nå mye om den skitne krigen:
● Det forelå ikke noe mandat fra Stortinget da Stoltenberg erklærte Libya krig.
● Det fantes ikke en gang noe mandat fra regjeringa til Stoltenberg da han satte i gang å forberede krigen.
● Begrunnelsen den rødgrønne regjeringa, inkludert SV, ga for å bombe Libya var å redde sivile liv. Vi vet nå at det var en løgn.
● De rødgrønne påsto at de hadde dekning i FN-vedtak om å gå til krig. Det var også en løgn. Les Bjørgulv Braanens leder om dette i Klassekampen.
● De afrikanske landa ville mekle i krigen, men delegasjonen kunne ikke lande, på grunn av NATOs bombing.
● Sør-Afrikas president ba om våpenstillstand og forhandlinger, men ble blankt avvist av NATO.
● NATO påsto at krigen ikke tok sikte på å styrte Gaddafi, men norske fly skal ha vært med på å bombe presidentpalasset i Tripoli.
● Gaddafi ble ikke bare styrtet, han ble slaktet som en gris av våre allierte på bakken. (Korreksjon: den typen slakt han ble utsatt for hadde aldri blitt tillatt på dyr.) Dette er en krigsforbrytelse etter Genevekonvensjonen. Norges regjering er som krigførende part medansvarlig.
● Norge brukte en bistandsretorikk for å begrunne at vi var den mest aggressive bombemakta i Libya.
● Bare 25 prosent av de norske bombetoktene var planlagt med utvalgte mål på forhånd. De resterende bombemålene ble valgt av pilotene selv, som fra 40.000 fot måtte avgjøre om bygninger, veier og mennesker de selv observerte var legitime mål i henhold til Natos mandat.
● NATOs bombing ødela viktig infrastruktur og ødela libyske byer. Dessuten ga den flystøtte til en jihadistisk milits som gjennomførte grove krigsforbrytelser og blant annet ødela byen Sirte.
● Libya var nok et diktatur, men slett ikke det verste i Afrika, og det var noe av det nærmeste Afrika hadde som kunne likne en velferdsstat. Norge har vært med på å bombe den i stykker og banet vei for en nyliberal sjokkdoktrine til fordel for de store korporasjonene.
● Våre allierte på bakken i Libya, NATOs infanteri, var sterkt dominert av salafistiske jihadister, finansiert av Qatar og Saudi-Arabia. Disse folkene sto bak våpenforsendelser til terrorangrepet på In Amenas i Algerie.

 

«Storbritannias strategi var grunnlagt på feilaktige antakelser og en ufullstendig fortsåelse av bevisene.»
Rapport fra gransking av krigen i Underhuset i Storbritannia

Det granskninga må finne ut av er blant annet:
● Hva skjedde i timene rundt beslutninga om å gå til krig 18. mars 2011? Var det et krav fra USA ved for eksempel daværende utenriksminister Hillary Clinton som fikk Stoltenberg til å love norsk krigsdeltakelse?
● Hva slags dokumentasjon lå på bordet da Stoltenberg, Støre og en håndfull andre vedtok å sende Norge i krig?
● Vi vet at krigen ble trumfet igjennom på mobiltelefon og sms. Det må finnes logger på dette. De må offentliggjøres.
● Hva slags analyse lå til grunn? Hva slags risikovurdering ble foretatt? (Forelå det noe sånt i det hele tatt, eller hoppet man bare fordi Washington hadde blåst i fløyta?)
● Også Stortinget og Kontrollkomiteen må granskes. Da Stortinget ble orientert ble det ikke lagt fram verken analyse eller risikovurdering. De folkerettslige vurderingene som Jagland gjør nå kunne man ha gjort den gangen. Ingen på Stortinget gjorde det.

Daværende riksrevisor Jørgen Kosmo må granskes. Jeg sendte ham et åpent brev 20. februar 2012 der jeg stilte to spørsmål:
● Ble Grunnlovens krav fulgt da Norge bestemte seg for å gå til krig?
● Hvilken instans fattet vedtaket om at norske styrker skulle settes under NATOs kommando i en krig utenfor landets grenser?
Kosmo svarte: «Jeg har lest din henvendelse, og dersom du ønsker en prøving av Regjeringens beslutning er det Kontroll og Konstitusjonskomiteen du bør henvende deg til. For øvrig er det min mening at Regjeringen har sitt på det tørre.» Hvordan kunne riksrevisoren si at regjeringa hadde sitt på det tørre når han samtidig sa at det ikke var hans sak å vurdere det?

Norge var med på å ødelegge Libya. Vi må få på bordet hva vi (eller våre ledere) har forårsaket av ødeleggelser og tap av menneskeliv. Og vi må få på bordet hvilken betydning dette har hatt for flyktningekatastrofen i Middelhavet.
Og når alt dette er gjort må det fordeles ansvar. Det er begått alvorlige lovbrudd mot grunnloven og andre norske lover og ikke minst mot internasjonal lov. Dette må få konsekvenser for de ansvarlige.

«Jeg har lest din henvendelse, og dersom du ønsker en prøving av Regjeringens beslutning er det Kontroll og Konstitusjonskomiteen du bør henvende deg til. For øvrig er det min mening at Regjeringen har sitt på det tørre.»
Jørgen Kosmo, tidligere Riksrevisor

 

Medienes ansvar
Libyakrigen er et skammens monument over «den fjerde statsmakt», pressa og mediene. Den kritiske journalistikken har vært nesten fraværende. Viljen til å se bort fra store hull i de offentlige forklaringene fra de ansvarlige har vært enorm. Viljen til å trekke et glemselsens slør over krigen og Norges forbrytelser har vært et propagandadepartement verdig. Evnen til å grave og stille kritiske spørsmål har vært nærmest fraværende. Og dette kommer ikke av at redaktørene og de fremste journalistene ikke har visst. De har visst dette lenge, men de har valgt å tie. Nå må oppgjøret komme også for dem.

LIBYA -HVA NÅ?

(Harald Øystein Reppesgaard - nr 5 - 2011) Alle nyheter verden over sprer sine versjoner av opprøret i Libya. Også Friheten gir sitt bidrag men på et ...


Natos ... «suksess» ... i Libya

Natos suksess i Libya

(4)NETTSTEDET «VOLTAIRE NETWORK» (31.01.13) måler NATOs suksess i Libya med følgende offisielle tall:

I Libya under «regimet til Muammar...



Bombingen i Libya en skamplett!

Bombingen i Libya en skamplett!

Som vi vet ble Libyas leder drept av opprørsstyrkene, godt assistert av Nato-landenes bombing i 2011. Etter drapet på Gaddafi uttalte Gahr Støre til...













RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media