FAKSIMILE: Sjefsredaktør Stig Jakobsen i avisa iTromsø angriper 10.11.17 kommunismen og Oktoberrevolusjonen på det groveste. Aldri mer 7. november, forteller han. Jakobsen mener Oktoberrevolusjonen var en katastrofe av dimensjoner som verden aldri må glemme. Videre: Å feire Lenin er like absurd som å feire Pinochet, Mussolini, Hitler og apartheid. Jakobsen takker Gerhardsen for Kråkerøy-talen, og skriver at «forbud mot diskurs» hindrer framskritt enten det er i «muslimske, fascistiske og kommunistiske regimer». Vi minner Jakobsen om «supermakten» Sovjetunionen som verken var fascistisk, «muslimsk» eller uten framskritt.
FAKSIMILE: Sjefsredaktør Stig Jakobsen i avisa iTromsø angriper 10.11.17 kommunismen og Oktoberrevolusjonen på det groveste. Aldri mer 7. november, forteller han. Jakobsen mener Oktoberrevolusjonen var en katastrofe av dimensjoner som verden aldri må glemme. Videre: Å feire Lenin er like absurd som å feire Pinochet, Mussolini, Hitler og apartheid. Jakobsen takker Gerhardsen for Kråkerøy-talen, og skriver at «forbud mot diskurs» hindrer framskritt enten det er i «muslimske, fascistiske og kommunistiske regimer». Vi minner Jakobsen om «supermakten» Sovjetunionen som verken var fascistisk, «muslimsk» eller uten framskritt.

(26 - 2017) Sjefredaktør Stig Jakobsen i avisa iTromsø er antikommunist. (iTromsø 10.11.17). Han er i celebert selskap med Goebbels, McCarthy, CIA, al-Qaida, Timothy Snyder og EUs historieforfalsker No.1 Göran Lindblad (m).
På en anti-kommunist-«konferanse» i Tallin i august i år organisert av EUs estlandske presidentskap sa Lindblad:
«... kommunistisk ideologi var i seg selv ond [!], ikke at noe gikk galt da den ble implementert. Både tekstene i Hitlers «Mein Kampf» og Karl Marx inkluderer det, ideen om bruk av terror for å holde diktaturet ved makten».
I likhet med Lindblad sidestiller Jakobsen kommunisme med utryddelsesleire og massemord. I begges øyne er kommunisme ensbetydende med folkemord, politisk forfølgelse, utsulting, terror og nazisme.
Jakobsen hater at Oktoberrevolusjonen vekket verdens arbeidere til kamp for økonomiske og sosiale rettigheter. Faktum at kommunismen-sosialismen materialiserte et bedre liv for hundretalls millioner av mennesker nekter antikommunister å erkjenne.
Å beskylde kommunister for nazisme er historieforfalskning i høyeste potens. Var det Stalin som gasset jødene? Hvem terrorbombet Hiroshima, Vietnam, Dresden, Libya, Irak osv? Var det Lenin som drepte 100 millioner indianere da europeerne koloniserte Amerika? Er det «kommunismens terror» som har drevet 60 millioner afghanere, irakere, somaliere, libyere, syrere og «lykkejegere» på flukt fra krig og ødeleggelser?
Historien viser oss overbevisende at folkemord, krig, terror og undertrykking er en systembetinget innebygd drivkraft i det kapitalistiske utbyttersystem; det mest destruktive, nedbrytende og undertrykkende økonomiske-politiske system i menneskehetens historie. Ta negerslaveriet, ta rasismen, ta «borgerkrigen» i Syria og systemets økonomiske kriser.
Ta Vietnamkrigen, Indonesia 1965-66, «fristaten» Belgisk Kongo, 1. og 2. verdenskrig, det imperialistiske prosjektet «krigen mot terrorisme» osv. Grusomheter begått av et eiermektig aristokratisk borgerskap i klassens evinnelig brutale jakt på ressurser og maksimal profitt.
Stalin (ryktes det) tok livet av 2-10-20-50-70-100-(?) millioner mennesker. Hvorfor sånt enormt sprik? Hvilke kilder bruker antikommunistene? Spinn og rykter? Ærlig talt, er historiefaget seriøs vitenskap, eller trosbekjennelse? Er narrativet «Stalins terror» rent antikommunistisk plot?
I sin demonisering av kommunismen benytter borgerskapet (og sosialdemokratiet) to kjente antikommunistiske bibler: Klassikerne «The Great Terror» (Robert Conquest 1969) og «Black Book of Communism» (Stéphane Courtois [red] 1997).
Sistnevnte bok regner nazister drept i kamp mot sovjetmakten som «ofre for kommunismen». Videre de mange millioner som døde av hungersnød og sykdom som følge økonomiske sanksjoner, militære intervensjoner og naturkatastrofer (tørke) er av Courtois & Co også regnet som ofre for «kommunismens terror».
Førnevnte Conquest sitt oppdrag i 1947 (gitt under den britiske arbeiderpartiregjering ledet av Clem Attlee), var å bekjempe kommunistisk innflytelse i verden ved å plante fabrikkerte historier blant politikere, journalister og andre med innflytelse på offentlig mening (Guardian 1978).
Conquest ble av det britiske borgerskap hyllet som en sjelden brilliant vitenskapsmann. Fra sitt aristokratiske parnass vekket han en forbløffet verden med redselshistorier om «grusomhetene» i Sovjetunionen.
Senere ble etterretningsagenten (Conquest altså) avslørt og kraftig kritisert av fagfolk for å ha forfalsket kilder og drevet med omfattende akademisk juks. Svært mye er «ren fabrikasjon» konkluderer den amerikanske historiker J. Arch Getty i 1979.
En høyst dagsaktuell antikommunist er suksessforfatter og professor Timothy Snyder med boka «Dødsmarkene. Europa mellom Hitler og Stalin». En bok oversatt til 26 språk og æret med en rekke priser. Boka er av sin norske utgiver Gyldendal omtalt som et superb forskningsarbeid, der [forfatteren] «... på en ny og original måte viser sammenhengen mellom Hitlers holocaust og Stalins terror».
I god kildekritisk forskningstradisjon har professor Grover Furr systematisk gått gjennom og analysert Snyders bruk av kilder. I boka «Blood Lies» (2014, 580 sider) viser Furr i detalj hvordan Snyders beskyldninger mot Stalin og Sovjetunionen er spinn og rykter uten dokumentasjon i primære kilder. Snyder benytter i hovedsak sekundære polske og ukrainske kilder, det Furr kaller ryktespredning og «blodtørstig antikommunisme».
Ergo er «populær» forskning «på kommunisme» styrt av antikommunisme? Så hvem kan vi stole på? Et seriøst forskningsprosjekt på «kommunismens terror» er basert på det sovjetiske arkivmateriale «åpnet» i 1989, og publisert i bl.a. det franske tidsskriftet L’Historie og The American Historical Review.
Her går internasjonale forskere systematisk gjennom fengselssystemet i Sovjet, «politiske» fanger, døde i arbeidsleirer, dødsdømte 1934-1953, de politiske utrenskninger 1937-38 osv. Deres forskning avslører direkte hvordan blant andre Conquest og Solsjenitsyn sprer grove løgner om Sovjetunionen og kommunismen.
I 1997 jublet antikommunist Courtois & Co over endelig å ha nådd målet: Nemlig vitenskapelig «slå fast» at kommunister er verre massemordere enn nazister (Black Book of Communism). I 2017 er antikommunismen et stort skritt videre.
Nazi-marsjer og antikommunist-konferanser går hand i hand i Europas reaksjonære politiske miljøer. I en avstemning i FN (16.11.17) avsto USA, EU og Norge å stemme for en resolusjon som fordømmer nazismen. Et flertall land (125) stemte for.
Vi i NKP frykter ytterligere glorifisering av nazismen og intensivert demonisering av kommunismen. Antikommunisme er ingen vitenskap. Så hva tjener da antikommunismen til?
Vi erfarer økt forfølgelse av oss kommunister samtidig med intensiverte angrep på arbeidsfolks økonomiske og sosiale rettigheter. Antikommunister prøver å lede oppmerksomheten vekk fra klassekamp ved å gjøre politikk og rettigheter til religiøse konflikter («muslimsk terror»), kjønnskamp og etnisitet.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering