friheten

avisa med Nyhetene bak Nyhetene - 77. årgang

Fellesressursen er fraværende i dagens politiske virkelighet. I 1990 ble strømmen helprivatisert og markedet innført. Ansvarlig var Sp-statsråd og senere Hydro-sjef Eivind Reiten. Ottar Brox brukte fossekraften som typisk eksempel på forfallet i den norske modellen. Fellesskapet fratas eierskap og rettigheter. Naturrikdommene havner i hendene hos noen få. Her fra Reinsforsen vannkraftverk i Ranaelva nær Mo i Rana. 													Foto: Statskraft
Fellesressursen er fraværende i dagens politiske virkelighet. I 1990 ble strømmen helprivatisert og markedet innført. Ansvarlig var Sp-statsråd og senere Hydro-sjef Eivind Reiten. Ottar Brox brukte fossekraften som typisk eksempel på forfallet i den norske modellen. Fellesskapet fratas eierskap og rettigheter. Naturrikdommene havner i hendene hos noen få. Her fra Reinsforsen vannkraftverk i Ranaelva nær Mo i Rana. Foto: Statskraft

(23 / 2017) Vi har noe å ta vare på her i det landet vi bor, men mye går i gal retning, innledet den pensjonerte professor, SV’er og tidligere stortingsrepresentant Ottar Brox (85) på et Nei til EU-møte i Tromsø 19. oktober. Vi ser i Norge en rask forandring i retning store klasseforskjeller.
Litt ustø på beina og noe tunghørt, men levende engasjert i felles verdiskaping og arbeidsfolks liv. Særlig i en tid der fellesressursen er fraværende i politisk virkelighet.
Da Brexit var en realitet, dukket ekspertkommentarene opp. Arbeidsfolk manglet kunnskap, ble det sagt. Arbeidsfolk visste ikke nok om fordelene med fri flyt.
Faktum er at arbeidsfolk hadde erfart fri flyt. Usikre arbeidsplasser, tapte rettigheter og fattigdom fulgte med fri flyt.
I Norge har stagnasjon i lønns- og arbeidsvilkår skaffet høyrekreftene makt. Det er tragisk, men realiteten er at også «venstrekrefter» i Norge går for fri flyt av arbeidskraft. Årsaken er EØS.
Vi nordmenn er nok stolte av den norske likheten, og vil jobbe for å gjøre den bedre, men EØS har bidratt til det motsatte. EØS ødelegger velferdsstaten. Vi har en svekket arbeiderbevegelse mot mektige kapitalkrefter.
Brox siterte nylig avdøde Per Fugelli. Legen i samfunnsmedisin mente det ikke er så farlig å dø fra dem man er glad i når man kan overlate sine kjære en trygg velferdsstat. Godt sagt, sa Brox.
Brox framhevet at Norge tradisjonelt har vært små forskjeller mellom folk, men fryktet at framtida betyr større ulikheter og klasseforskjeller. Ikke fordi folk stemmer for større forskjeller, men som en konsekvens av endringer i eiendomspraksis.
Brox tok for seg fossekraftsektoren. Store verdier er skapt i fossene, men hvem skapte verdiene, og hvem innkasserer verdiene i dag, spurte han. Det er slik, sa Brox, at fra tidlige tider har folk villet forbedre sine liv og samfunnet der de bor.
Og med fossekraften jobbet folk kollektivt på dugnad for å få fedrelandet elektrifisert. Det norske folk i fellesskap bygde kraftverkene og strømlinjene som var kommunale. De lokale eierne bestemte prisen på strømmen ut fra avdrag og renter på lån, og utgifter på vedlikehold. Et eventuelt overskudd gikk tilbake til eierne (fellesskapet).
Så i 1990 med Reiten og Co og Senterpartiet blir strømmen helprivatisert og markedet innføres. Brukerne har ingen eierfordeler, men er kunder med såkalt kundemakt. Dvs. «forbrukeren» kan søke strømmarkedet hver halvtime etter et halvt øre prisavslag per KWh.
Brox brukte eksemplet med fossekraften som typisk for forfallet i den norske modellen. Fellesskapet fratas eierskap og rettigheter. Naturrikdommene havner i hendene hos noen få.
Et annet eksempel på forfallet er situasjonen i fiskeriene der de med de største båtene eier fisken. Det er som å gi skogen i Norge til de med de største skogsmaskinene, sa Brox.
Når vi skal skape arbeidsplasser blir vi fortalt et eventyr. Vi skal erverve lønnsomhet i spekulative prosjekter. Vi skal desperat finne opp og investere i nye meningsløse duppeditter.
Imens skaffer investorklassen seg eiendomskontroll over våre felles naturverdier via privatisering og deregulering. Og investorene får gjerne staten med på prosjektet.
At felles eiendom blir privat eiendom kalles «rentseeking». Vet noen her hva ordet betyr, spurte Brox. Vi skal merke oss at det ikke finnes noe norsk ord for denne prosessen som endrer vårt samfunn så dramatisk, sa han.
Wikipedia oversetter ordet med «tilkarringsvirksomhet», men Brox syntes ordet var for upresist og tungvint. Han lovte et gratis eksemplar av sin siste bok «På vei mot et postindustrielt klassesamfunn?» [2016] til den som fant et bedre ord.

Stikkord

ottar brox

eøs

vann


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

 

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard
Redaktør: Terje Bjørlo
Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgivar: Norges Kommunistiske Parti
Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2017 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media

FRIHETEN
Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng me og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Avisa vert utgitt av Noregs Kommunistiske Parti, og er den enaste avisa som vart etablert illegalt under 2. verdenskrig som fortsatt utgis.
Avisa skriv ikkje om det du finn i alle andre avisar, og det er nok derfor me opplevar auke i både tingarar og laussal.
Avisa, ho er systemkritisk og analytisk, djuptgåande og skriv om alle emner. Avisa kjem to gonger i månaden, vil du tinga ho?

Harald Øystein
,
ansvarleg redaktør