En kvinne på et marked i Caracas, Venezuela. Artikkelforfatteren skriver om klassekrigen som utkjempes i landet.								AP Photo/Rodrigo Abd
En kvinne på et marked i Caracas, Venezuela. Artikkelforfatteren skriver om klassekrigen som utkjempes i landet. AP Photo/Rodrigo Abd
En klassekrig utkjempes. Venezuelas folk står opp for Maduro i kamp mot landets oligarker og USAs Big business. I lengre tid har Washington utsultet Venezuela med sikte på å splitte Venezuelas folk, skape misnøye, og framprovosere kaos og opprør.
 
USA-imperialismen driter i nasjonal suverenitet (frihet, demokrati og menneskerettigheter) for verdens folk. Washington er nemlig ute etter bl.a. Venezuelas rike naturressurser og trenger et «lydig» regime i Caracas.
 
Washington henger ut «tyrannen» Maduro for «økonomisk vanstyre», men faktum er at krisen i Venezuela er påført av USAs økonomiske sanksjoner. Tyrannene sitter i Washington, ikke i Caracas. 
 
Vestlig imperialisme bekjemper Chavismo
Venezuelas folkevalgte president Maduro viderefører chavismo-politikken der Venezuelas folk i fellesskap skal eie ressursene i landet. Og der utdanning, helse og velferd skal være gratis rettigheter for alle. Hugo Chavez’ bolivarianske revolusjon har to enkle grunnsetninger: 1) Folket trenger ikke sulte i verdens mest oljerike stat; 2) CIA skal ikke kontrollere Venezuela. 
 
At sosialismen i Venezuela «er presset» skyldes primært USA-imperialismen. Da folket i Venezuela gjenvalgte Maduro som sin president i mai 2018, intensiverte Trump angrepene på «den tyranniske troika» Venezuela, Nicaragua og Cuba. 
 
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton kaller landene «et triangel av terror» og «en dyster krybbe for kommunisme på den vestlige halvkule». 
USAs utenriksminister Pompeo har utpekt Cuba som erke-skurken i «Maduro-tyranniet». Joda «kommunist-diktaturet» har bidratt betydelig i oppbygging av helse- og utdanningssystemet i Venezuela. Altså en type «humanitær intervensjon» som NATO og Stoltenberg bekjemper med «Shock and Awe» og terror. 
Som vi vet, enhver nasjon som prøver å frigjøre seg fra USAs kapitalistiske-imperialistiske-fascistiske jerngrep blir beskyldt for å «støtte terror», være «tyrann», «bryte menneskerettigheter» eller «true USAs nasjonale sikkerhet». 
 
Fortielse, ensretting og falske nyheter   
 
Vestlige massemedier har tradisjon for å manipulere «oss lyttere og seere» med propagandistisk journalistikk til støtte for imperialistiske regimeskifter i oljeproduserende land. Et eksempel er Søndagsrevyen 03.02.19. 
 
NRKs reportasje fra Venezuela var et skrekkens eksempel på fortielse, ensretting og løgner. Hva er NRKs oppdrag? Å rettferdiggjøre USAs imperialistiske ambisjoner? 
 
Journalist Anders Magnus (rabiat anti-kommunist og USA-puddel) formidlet til det norske folk et bilde av et tyrannisk sosialistisk vanstyre drevet av ondskap og menneskeforakt. NRKs «presise» klipping og liming av bilder (intervjuer) og journalistiske kommentarer var et skoleeksempel på manipulasjon og «fake news». Apropos «fake news», Solberg-regjeringen har lovd å skjerpe reaksjonene mot falske nyheter. Utmerket. Krev da at hovedstrømmediene og elitepolitikere i detalj dokumenterer (og falsifiserer; er kritiske til) sine egne versjoner av virkeligheten.
 
Vi vil minne NRK om at USAs utsulting av Venezuela synes svært vellykket, så hvorfor i guds navn lar NRK være å ære Washington for at folket i Venezuela mangler penger (hyperinflasjon) og har lite mat og medisiner? 
«PLAN ESTRATÉGICO VENEZOLANO»?
 
Representanter fra USA, Colombia og oligarkene i Venezuela møttes i 2013 med mål å utvikle en plan for å undergrave økonomien i Venezuela og fjerne sosialisten Maduro. «Plan Estratégico Venezolano» (PEV) ble utarbeidet av «Democratic Internationalism Foundations» ledet av Colombias tidligere president Alvaro Uribe og med «FTI Consulting» i USA som sentral partner. 
 
At USA i sin imperialistiske utenrikspolitikk er sosiopatisk («menneskeond») kommer tydelig fram i denne planen for å destabilisere Venezuela.
 
Bl.a. beskriver PEV i detalj direkte sabotasje mot Venezuelas elektriske forsyningssystem, og metoder for å «opprettholde og utvide sabotasjer som rammer offentlige tjenester» og «øker problemene med forsyning av basis konsumprodukter». 
 
Planen foreslår videre å skape «situasjoner av krise i gatene som vil gjøre en USA-intervensjon lettere, så vel som NATO-styrker, med hjelp av den colombianske regjering», og den tilføyer: «... når som helst mulig må volden resultere i død og skader». Dokumentet går inn for å forberede «et militær opprør» i Venezuela med å «kontakte aktive militære grupper og pensjonerte om å styrke en kampanje for å svekke omdømmet til regjeringen innenfor de væpnede styrker [...]
 For «… det er avgjørende å forberede militære styrker slik at de under et krisescenario og sosial konflikt, kan lede opprøret mot regjeringen, eller i det minste støtte en utenlandsk intervensjon eller sivilt opprør».
 
(PEV-dokumentet er tilgjengelig på nettet. Se Eva Golinger: «Document evidences destabilization plan against Venezuela» - Venezuela Analysis Nov. 8, 2013; og Jón Karl Stefánsson: «Dishonesty, Omissions and Lies in Reporting on the Venezuelan Economic Crisis» - Global Research 01.02.19).  
 
KUPPMAKERNE 
Trump, Bolton, Pence, Abrams, Pompeo og Rubio har sentrale roller i Venezuela-tragedien. Gjengen utpekte 23. januar i tråd med «Plan Estratégico Venezolano» en ny president for Venezuela: Quislingen Juan Guaidó. 
 
Dagen før kuppforsøket presenterte Rubio, Pence og Bolton sine planer for president Trump i det hvite hus. «Mr. Pence telefonerte Mr. Guaidó og fortalte han at USA ville støtte han dersom han erklærte seg som president», skriver New York Times (NYT).
 
Visepresident Pence kringkastet så en video-beskjed til Venezuela der han ba demonstrantene om å «la sine stemmer bli hørt i morgen». Han forsikret at «president Trump og det amerikanske folk - estamos con ustedes (vi er med dere) så lenge demokratiet ikke er gjeninnført», og definerte Maduro som en «diktator som aldri vant presidentskapet i frie valg». 
 
Så ble Juan Guaidó «kronet» til «president i Venezuela» av Trump. Et åpenbart forsøk på statskupp i strid med internasjonal lov, men hyllet av USAs vasaller (undersåtter) i Europa og de nye høyre-regimene i Sør-Amerika (Peru, Brasil, Argentina, Colombia (!) og Ecuador). 
 
Avgjørelsen om regimeskifte ble tatt i et «underjordisk kontrollrom» under det hvite hus, ifølge New York Times. Hvem er så kuppmakerne?
ELLIOT ABRAMS gjør politisk comeback som USAs spesialutsending for Venezuela, hyret av Trump. Under Reagan var han involvert i kontra-revolusjonære kriger i Sentral-Amerika med drap på flere titusen kommunister. Abrams støttet diktatoren Rios Montt i Guatemala som på 1980-tallet gjennomførte folkemord på indianerbefolkningen. Abrams var en av «mesterhjernene» bak det mislykkede kuppet mot Chavez i 2002. 
 
Senator Jesse Jackson oppsummerer Abrams profil: «... en ivrig forsvarer av diktatorer og krigsforbrytere, en heiagjeng for faktisk alle katastrofale USA-intervensjoner fra Reagans hemmelige krig mot Nicaragua til Bushenes invasjoner i Irak, og en domfelt falskspiller (holdt tilbake informasjon om Iran-Contra-skandalen)». JOHN BOLTON er en virkelig storhauk og var sentral arkitekt bak USAs Irak-invasjon i 2003. Bolton er ivrig kritiker av FN og den internasjonale domstol for rettferdighet. Han oppsummerer FN slik: 
«Det finnes ingen Forente Nasjoner. Der er et internasjonalt samfunn som nå og da innimellom kan bli ledet av den virkelige makt igjen i verden, og det er USA, når det tjener våre interesser og vi kan få andre til å være enige». 
 
Bolton har erkjent på Fox News: «Vi er ute etter oljeformuen. Det er den single mest viktige inntektsstrøm for regjeringen i Venezuela. Vi skal se hva vi kan gjøre med det».
 
MARCO RUBIO er Florida-senator (R) og av New York Times utpekt som «sjefen for utkastelsen» [av Maduro]. Kuppmakerne vil ha en «hurtig» åpning av en humanitær korridor, og på Twitter 05.02.19 skriver Rubio: «Militære og politiledere i #Venezuela må nå avgjøre enten å hjelpe mat & medisiner nå folket, eller hjelpe # Maduro i stedet».
 
I en annen Twitter skriver han: «Største kjøpere av venezuelansk olje er Valery Energy & Chevron. Å raffinere tung råolje fra Venezuela gir great jobs på Gulfkysten. For disse US-arbeidernes skyld håper jeg de vil begynne jobben i lag med administrasjonen til president Guaidó & kutte ut det illegitime Maduro-regimet».
 
Maduro truer dollar-imperialismen? 
USAs avtale med «oljegiganten» Saudi Arabia i 1971 om US Dollar som eneste gangbare oljevaluta er viktig bakgrunn for USA/NATOs «oljekriger». 
Irak, Iran, Libya og Venezuela har nemlig truet «dollar-imperialismen» med å ville selge petro-produkter i alternative valutaer. Viktig grunn til å fjerne Saddam og påføre det irakiske folk enorme lidelser og kaos var nemlig Saddams plan om å bruke euro som oljevaluta. 
 
Og Gaddafis største forbrytelse var hans plan om å erstatte US-Dollar med en gull-basert afrikansk valuta (gull-dinaren) i handel med olje. Da smalt det. I september 2017 listeførte president Maduro oljesalg i kinesiske Yuan. Straks etter signerte Trump en ny runde med lammende sanksjoner mot folket i Venezuela. 
 
 
Les mer i Friheten.
Kun abonnenter kan lese hele artikler
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering