SOSIALISME OG KOMMUNISME

Etter den industrielle revolusjon vokste arbeiderklassen sterkt. Dette gjorde den også til en samfunnskraft. Og klassen organiserte seg etter hvert. Og solidaritet over landegrensene manifesterte seg raskt. Det utviklet seg tanker og teorier for hvordan arbeiderklassen skulle organiseres og vinne makt.

Steinar Åge Brenden
De første sosialistiske ideer kan vi kalle for utopier. De hadde innslag av småborgerlighet og kunne ikke kalles vitenskapelige. Dette skulle endre seg med den tyskfødte politiske teoretikeren Karl Marx (1818 – 1883). Han var født i Trier, som i dag ligger i det vestlige Tyskland. På grunn av sin politiske aktivisme ble han kastet ut av flere land, men de siste 34 år av livet arbeidet han fra London. Friedrich Engels (1820 – 1895) var også tysker. Han skulle bli en viktig støttespiller for Marx. Hans radikalisme kom av at han så hva slags levekår arbeidere i England levde under.
I 1848 utga Marx og Engels ”Det kommunistiske manifest”. Det slutter slik: ”Arbeidere i alle land, foren dere!” Dette skrift kan sies å danne grunnlaget for det som kalles ”Den vitenskapelige sosialisme”. Det skulle få avgjørende betydning for organiseringen av internasjonal arbeiderbevegelse.

Marx gav i 1867 det monumentale verket ”Das Kapital” som omhandler den politiske økonomi.
Hva er så det viktigste i disse teoriene? La oss gjøre en liten sammenfatning: 1. Klassekampen er den viktigste drivkraft i historien. 2. Eiendomsretten til produksjonsmidlene er avgjørende. 3. Merverdien som er et overskudd arbeiderne produserer. 4. Revolusjon når arbeiderne overtar produksjonsmidlene og tar makten.

Hele historien er en historie om klassekamp. Dette betyr en kamp mellom overklasse og underklasse. Mer bestemt, etter den industrielle revolusjon, mellom kapitalister og arbeidere. Industrieierne, kapitalistene, eier produksjonsmidlene. Arbeiderne produserer et overskudd, en merverdi, ved at de en del av arbeidstiden arbeider gratis. Mer nøyaktig er merverdien differansen mellom arbeidsgivers utgifter og inntekten ved salget av en vare. Eller sagt på en annen måte: Den delen av verdiskapingen som er til overs når arbeiderens lønn er trukket fra. Konkurransen om arbeidsplassene fører videre til at lønna blir presset nedover. Sentrale begreper i marxismen er profitt og utbytting. Merverdien kan vi si er fortjeneste som tilfaller kapitalisten som profitt. Det at arbeideren en del av arbeidstiden jobber gratis, kan vi kalle utbytting.

En arbeider kan også benevnes proletar, som betyr en eiendomsløs.
Konkurranse kapitalistene i mellom fører til en konsentrasjon av kapitalen på færre kapitalister. Dette skjer samtidig med at det blir flere lønnsarbeidere. Når denne utviklingen er kommet langt nok vil det munne ut i en revolusjon. Gjennom denne overtar arbeiderne eiendomsretten til produksjonsmidlene og fratar kapitalistene profitten eller merverdien.
Vi vil nå gå over i det sosialistiske samfunn. Lønnsarbeiderne vil nå ha makten i staten. Produksjonen nå foregår ikke etter profittmotivet, men etter å tilfredsstille samfunnets behov. En sosialistisk revolusjon kan godt tenkes å foregå fredelig. Men Marx og Engels mente at kapitalistene ville øve voldelig motstand. For å sikre og konsolidere makten måtte arbeiderne en periode innføre arbeiderklassens (proletariatets) demokratiske diktatur. I dette sosialistiske samfunnet ville det fortsatt være ulikhet menneskene i mellom. Man vil yte etter evne og få etter ytelse.
Sosialismens endelige mål er et kommunistisk samfunn. Her er de sosiale ulikheter mennesker i mellom borte. Staten og statsapparatet har nå dødd bort. Mennesket vil nå yte etter evne og få etter behov. Også nasjonalstatene vil også kunne forsvinne. Da vil all produksjon foregå for å dekke hele menneskehetens behov. Det var ut fra diss perspektiver at Marx og Engels ivret for at arbeiderne skulle samarbeide og organisere seg på tvers av landene. Dette kan vi kalle proletarisk internasjonalisme.

Arbeiderne organiserer seg internasjonalt.
På et møte i London i 1864 mellom arbeidere fra 4 land, engelske, franske, tyske og sveitsiske, ble den 1.internasjonale stiftet. Karl Marx deltok, men også mange ikke – marxister deltok, ikke minst en del anarkister. Det var store uenigheter innad i organet. I 1870 ble Pariser – kommunen opprettet. Dette var en revolusjon. Den 1. internasjonale støttet kommunen. Da dette eksperiment brøt sammen ble også den 1. internasjonale oppløst.
Etter at Karl Marx var død i 1883, ble den 2.internasjonale stiftet. Dette skjedde i 1889. Det tyske sosialdemokratiske parti var en drivende kraft i organisasjonen. Den drev fortsatt teoretiske diskusjoner i tilknytning til marxismen. Men den stilte også dagsaktuelle krav, til eksempel 8 timers arbeidsdag. Kampen for 8 timers arbeidsdag hadde alt før den 2.internasjonale gjort seg viktige utslag. I Chicago skjedde betydningsfulle ting den 1.mai 1886. Her barket arbeidere og politi sammen da politiet angrep streikende arbeidere. Både flere arbeidere og politifolk ble drept i sammenstøtene. Fire personer, angivelig anarkister, ble beskyldt for å stå bak tumultene. Disse ble hengt. Hendelsene denne dagen førte til at den nystiftede 2. internasjonale fra 1890 gjorde 1.mai til internasjonal kampdag for 8 - timersdagen. Siden har 1.mai vært arbeidernes internasjonale kampdag som blir feiret over hele verden.
Den sosialistiske bevegelsen ble etter hvert splittet opp i to fraksjoner. De kan deles i revolusjonære og revisjonistiske. Tyskeren Eduard Bernstein (1850 – 1932) var den ledende revisjonist. Denne retningen mente at det ikke var nødvendig med revolusjon. De mente at arbeidernes krav kunne innfris ved reformer. Utviklingen kunne gå som enn evolusjon og ikke revolusjon. Mange i den 2.internasjonale var uenige med Bernstein. Likevel kan det sies at organisasjonen frem mot 1. verdenskrig fulgte enn mer revisjonistisk enn revolusjonær linje. Det norske arbeiderparti, DNA, stiftet i 1887, har det meste av tiden fulgt en revisjonistisk linje.

I 1914 brøt 1. verdenskrig ut. Krigen førte til et sammenbrudd av den 2. internasjonale. Den 7. november 1917 gjennomførte bolsjevikene i Russland en sosialistisk revolusjon og tok makten. Revolusjonen kom som et resultat av utstrakt sult og nød som var forårsaket av verdenskrigen. Bolsjevikenes første handling var fredsdekretet, Russland la ned våpnene i verdenskrigen og innledet fredsforhandlinger med Tyskland. Fredsdekretet oppfordret alle de krigende parter å inngå fred.
Lenin bygde videre på Marx og Engels. Han mente at kommunistene måtte være arbeidernes fortropp i revolusjonen. Av dette er begrep som eliteparti oppstått. Den russiske revolusjon fikk stor betydning for arbeiderbevegelsen og dens kamp over hele verden.

Den 4. mars 1919 ble den 3.internasjonale stiftet i Moskva. Denne kalles for Komintern, eller den kommunistiske internasjonale. En kongress i 1920 vedtok Moskva – tesene. Disse inneholdt betingelser for å bli medlem av Komintern. Arbeiderklassen og fattige bønder var det klassegrunnlag den 3. internasjonale bygget på. Målet var å avskaffe klassene og virkeliggjøre sosialismen som et første steg mot kommunismen. 3. internasjonale var fundert på demokratisk sentralisme. Denne strategi innebærer fri diskusjon og meningsbrytning innad i organisasjonen. Men når vedtak er fattet skal alle arbeide for å sette vedtaket ut i livet. Kominterns sekretariat lå i Moskva.

Også DNA sluttet seg til Komintern. Men på et landsmøte i 1923 kom det til splittelse. DNA trakk seg ut av Komintern, mens nystartede NKP fortsatte i organisasjonen. Det var diskusjon om Moskva – tesene som var årsak til splittelsen.
På grunn av krigsfare og nazismens fremmarsj lanserte Komintern på en kongress i 1935 parolen om en folkefront. På denne kongressen ble bulgareren Georgi Dimitrov valgt til formann.

Komintern fikk stor tilslutning fra den radikale delen av arbeiderklassen i alle land. Den ga også støtte til frigjøringsbevegelser i koloniene. Den 3.internasjonale ble oppløst i 1943, midt under 2.verdenskrig. Oppløsningen skjedde etter oppfordring fra presidiet i Komintern.

I 1947 ble Kominform grunnlagt. Forkortelsen står for Kommunistisk informasjonsbyrå. Organisasjonen ble stiftet på et møte i Warszawa. Den kan ses som en oppfølger til Komintern. Den kan sees som et defensivt mottrekk mot USAs politikk etter 2. verdenskrig. Den skulle være forum for kommunistpartier og arbeiderpartier i hele verden. Sovjetunionen, land i Øst-Europa, samt Frankrike og Italia deltok aktivt. I organisasjonen skulle man utveksle erfaringer og koordinere virksomheten til partiene. Et tema til diskusjon var den amerikanske Marshall – hjelpen. Likedan Truman – doktrinen. I 1948 ble Jugoslavia ekskludert fra organet. I den sammenheng dukket begrepet ”titoisme” opp. i samband med dette ble Kominforms sete flyttet fra Beograd til Bucuresti i Romania.

I 1956 ble Kominform oppløst.
Russland ble sosialistisk i 1917. Likedan Sovjetunionen som vokste frem etter 1.verdenskrig. Denne unionen av Russland og 14 andre republikker besto fra 1922 til 2. juledag 1991. USA satte omkring 1980 i gang en opprustning hinsides alt. Grunnen til Sovjetunionens sammenbrudd var forårsaket av økonomisk utarming som resultat av våpenkappløpet. Dessuten at kontrarevolusjonære krefter tok over ledelsen av kommunistpartiet.

I Kina vant revolusjonen i 1949. Cuba slo inn på sosialismens vei i 1959. Vietnam ble samlet i 1976 som en sosialistisk stat. Laos ble sosialistisk i 1975. Likedan er Nord-Korea sosialistisk. Disse land er sosialistiske og har kommunismen som mål.

I landene Kypros, Moldova og Nepal sitter kommunistpartier ved makten. I flere andre land er kommunistpartiet med i regjeringen. Eksempelvis i Bolivia, Brasil, Uruguay, Sør-Afrika, Venezuela, Hviterussland, Sri Lanka og Syria.
En rekke stater har tidligere vært sosialistiske, men har for tiden slått inn på en annen vei.

Vi kan fastslå: Marxismen – den vitenskapelige sosialisme, er en filosofi som i historien har fått uvanlig stor utbredelse. Og den er en av de filosofier som har hatt størst gjennomslagskraft.
Kilder: Den kommunistiske manifest, Store norske leksikon, Cappelens verdenshistorie.


Kommunistiske utfordringer

Illustrasjonsfoto fra kommunevalg 1971. Norges kommunistiske partis ledelse under valgvake. Fra v: Reidar T. Larsen i samtale med redaktør i Friheten Arne Jørgensen og Sigbjørn Hølmebakk. NKP plakat i bakgrunnen, med budskap mot EEC. 																		Foto: NTB / Scanpix

(12 - 2017) FILOSOFI,VITENSKAP,IDEOLOGI
Produktivkreftene utvikler seg uavhengig av menneskets vilje

Kjell Jan Hammer, fagarbeider innen stål- og...














RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media