Det skapes fiendebilde av Russland

(26 - 2017) LEDER
Det siste året har det kommet gjentatte nyhetsoppslag om påståtte, eller forventet russisk innblanding i vestlige valg. Den mest seiglivede myten er at det var russisk innblanding som var årsaken til at Trump gikk seirende ut av presidentvalget i USA.
At det ikke finnes spor av bevis er ikke så nøye. For mange politikere og media er det nok med påstander som rammer Russland og Putin, landets president. Inkludert vår daværende utenriksminister Børge Brende. «Innblanding i andre lands demokratiske prosesser er fullstendig uakseptabelt» sa Brende. Videre kunne vi lese at «Han (Brende) ser alvorlig på konklusjonen fra amerikansk etterretning om at Russland sto bak cyberangrep under presidentvalget i USA.»
Nå er ett år gått, og ingen bevis er lagt på bordet. Noe som neppe heller er mulig. Etter den påståtte russiske innblandingen i det amerikanske presidentvalget i fjor, så dukket det opp nye beskyldninger. 14. februar kunne ABC-nyhetene fortelle at «Russland blander seg inn i fransk valgkamp». I samme artikkel i ABC-nyhetene heter det at Richard Ferrand, generalsekretær i Macrons parti En Marche, opplyser at partiet har blitt rammet av «hundrevis, kanskje tusenvis av dataangrep». Ferrand hevder videre ifølge samme artikkel at «det er Macrons ønske om et sterkt EU som gjør at russerne forsøker å minske Macrons sjanser til å vinne valget». Og Aftenposten fulgte opp i samme spor. «Slik prøver Putin å påvirke utfallet av det franske presidentvalget» skrev Aftenposten i mai måned i år. Videre het det i artikkelen at «indisiene på russisk innblanding er mange». Og bevisene uteble, selvfølgelig fordi det ikke var noen innblanding. Noe også sjefen for det franske cybersikkerhetsrådet Guillaume Poupard slo fast etter presidentvalget, da han sa det ikke var spor etter russisk innblanding!
En skulle tro at dette var nok til at slike «nyheter» ikke skulle dukke opp igjen. 4. juli var det NTB sin tur til å slippe «nyheten» om at Tyskland frykter russisk valg-hacking. Dette ble publisert i en rekke norske aviser. «Russland kan komme til å forsøke å påvirke valget i Tyskland ved hjelp av hacking, advarer tysk sikkerhetstjeneste» meldte NTB videre. Lederen for Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV) Hans-Georg Maassen sa at «slike angrep vil ikke være rettet mot et enkelt parti, men heller ha til hensikt å skade tilliten til demokratiet». I ettertid kan vi igjen konstatere at dette bare var grunnløse spekulasjoner.
Det skulle ikke gå mange ukene før Russland igjen skulle bli beskyldt for innblanding, nå i konflikten mellom Spania og Catalonia. Mandag 13. november tok den spanske utenriksministeren saken opp på EUs utenriks- og forsvarsministermøte i Brussel. NTB skriver at «den spanske regjeringen mener russisk aktivitet i sosiale medier kan ha bidratt til å oppildne konflikten». Spanias forsvarsminister «sier det er klart at mye av aktiviteten i sosiale medier stammer fra russisk territorium». Bevisene mangler også her.
Det er på sin plass å minne om at det ikke er noe land som har blandet seg mer inn i andre lands valg og utvikling enn USA. I en artikkel 30. desember i 2016 skriver Shane Dixon Kavanaugh at USA har blandet seg inn i valg i 45 land. Dov H. Levin ved Instituttet for politikk og strategi ved Carnegie Mellon universitetet, har i en studie fra 2016 funnet at USA forsøkte å påvirke valg 81 ganger i perioden 1946 til 2000.
Dan Lieberman skriver i august i år at media kommer med ufullstendig informasjon, feilinformerer og sprer falske nyheter for å få Russland til å fremstå som en kald, militaristisk og aggressiv nasjon ledet av en kalkulerende og grusom tyrann som ivrig ønsker å underlegge seg svake og sårbare naboer. Denne ensidige retorikken har mange feil, mangler bevis, er motstridende og ulogisk.
Det er mye klokt ved det Lieberman skriver. Russlands forsvarsbudsjett er på nivå med Storbritannias. NATO bruker 15 ganger mer på militære formål enn det Russland gjør. Samlet utgjør befolkningen i NATO flere ganger Russlands befolkning. Alt dette tilsier at det ville være galskap av Russland å starte en krig. Det er derimot sterke krefter som tjener på opprustning i vestlige land. Samtidig så må politiske og militære ledere i Vesten få folk til å tro på et aggressivt og farlig Russland for å kunne få aksept for økte bevilgninger til forsvaret.
Amerikaneren John Tirman, forfatter og forsker, sier at antall drepte i Koreakrigen, Vietnamkrigen, og som følge av USA sin terrorbombing i Kambodsja og Laos, kan ha oversteget 8 millioner mennesker. Ofrene for amerikansk og vestlig utenrikspolitikk bryr man seg som kjent lite om i Vesten. Men stipulerte tall varierer fra 18 millioner døde til nær 30 millioner døde etter annen verdenskrig. Den anerkjente amerikanske organisasjonen Physicians For Social Responsibility, PSR, utga i 2015 en omfattende rapport om hva den såkalte «krigen mot terror» siden 2001 hadde kostet av menneskeliv i Afghanistan, Pakistan og Irak. Det er utenkelig at tallet er lavere enn en million døde sier PSR, men det er mulig at tallet er høyere enn 2 millioner døde. Det er lett å slå fast hvilket land som oftest blander seg inn i andre lands utvikling, med eller uten våpen.


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media