friheten

avisa med Nyhetene bak Nyhetene - 77. årgang

 

Illustrasjonsfoto Færre organiserte innenfor byggebransjen																				Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto Færre organiserte innenfor byggebransjen Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

(8 - 2017) Samfunnsforskere ved Norges forskningsråd har sett på hvordan fagorganisering innvirker på lønnsnivået. Tallmaterialet som er benyttet er hentet inn i 2011.
De fleste arbeidsplasser i Norge med fem eller flere ansatte er undersøkt. Drøye 2 millioner ansatte er inkludert i studien. Konklusjonen er klar, fagorganisering gir høyere lønn sammenlignet med arbeidsplasser uten fagorganiserte.


Dersom inntil en fjerdedel av de ansatte er organisert, øker lønna med seks prosent for kvinner og åtte prosent for menn. Om mellom en fjerdedel og halvparten av de ansatte er fagorganisert, så øker lønna med 14 prosent for kvinner og 15 prosent for menn. Er mellom halvparten og tre fjerdedeler organisert, øker lønna med 23 prosent for kvinner og 18 prosent for menn. Høyere andel organisering enn tre fjerdedeler gir ingen ytterligere effekt på lønnsnivået.
Forskerne undersøkte også effekten av fagorganisering i 2004. Konklusjonen er at effekten av fagorganisering er mye større i 2011 enn i 2004. Ansatte i bedrifter hvor mellom en fjerdedel og halvparten var fagorganisert, hadde i 2004 ni prosent høyere lønn for kvinner og åtte prosent høyere lønn for menn enn i bedrifter uten fagorganisering. Dette hadde økt til henholdsvis 14 prosent og 15 prosent i 2011.
I 2004 fikk vi EUs østutvidelse. Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked med fri flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft. Etter østutvidelsen har arbeidsinnvandringen til Norge vært høy. Vi vet at organisasjonsprosenten blant arbeidsinnvandrere er lav. Det kan også slås fast at lønnsutviklingen i yrker med mange arbeidsinnvandrere er dårligere enn i andre yrker. Dette er nok hovedårsaken til at effekten av fagorganisering på lønnsnivået er høyere i 2011 enn i 2004.
Like viktig er høy andel fagorganisering i kampen mot større ulikhet. En studie fra USA som ble offentliggjort i 2011, viser at svekkelsen av fagbevegelsen er en sterkt medvirkende årsak til at forskjellen i lønn beregnet på timebasis økte med mer enn 40 prosent i perioden 1973 til 2007. Forskningen viste at fagforeningene bidro til å løfte de ufaglærte og arbeidstakere som ligger nederst på lønnsstigen. Høy andel fagorganiserte fører også til økt lønnsnivå for uorganiserte i USA, noe vi også finner i Norge. Det er også enighet i Norge om at høy andel fagorganiserte gir mindre forskjeller i lønn.
En studie fra Tyskland for noen år siden slo fast at fagorganiserte har mindre risiko for å miste jobben i løpet av ett år enn uorganiserte. Risikoen var 1,3 prosent for organiserte og 3,6 prosent for uorganiserte. Halvparten av denne forskjellen kunne bare forklares med om arbeidstakerne var organisert eller ikke. Øvrige årsaker ble forklart med ulikheter i alder, ansiennitet og størrelse på arbeidsplassen.
En sterk fagbevegelse er også en politisk maktfaktor som kan påvirke utformingen av offentlig politikk. I undersøkelsen fra USA pekes det på at bilarbeiderne i United Auto Workers presset de amerikanske presidentene Kennedy og Johnson i kampen for borgerrettigheter, også for den afro-amerikanske befolkningen. Forskerne kom fram til at fagbevegelsen representerte en moralsk kraft i synet på likhet og rettferdighet i samfunnet. I Norge er både Tromsø og Trondheim gode eksempler på at en sterk fagbevegelse kan presse kommunepolitikken mot venstre.
Som vi ser er det mange grunner til å arbeide for at alle ser fagorganisering som viktig og naturlig. En sterk og politisk bevisst arbeiderklasse er også viktig i arbeidet for et sosialistisk samfunn. I formålsparagrafen til Norsk Arbeidsmandsforbund heter det at «Vi vil arbeide for et samfunn som bygger på sosialistiske grunnverdier og demokrati for å fremme en rettferdig fordeling av samfunnsgodene». Det er gledelig i en tid hvor markedsliberalismen og høyrekreftene står sterkt, at et fagforbund peker på sosialistiske grunnverdier. Formålsparagrafen trekker i samme retning som det NKP sier i sitt manifest «Målet for Norges Kommunistiske Partis virksomhet er et rettferdig, bærekraftig framtidssamfunn – kommunismen.»


Kommentarer

 

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard
Redaktør: Terje Bjørlo
Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgivar: Norges Kommunistiske Parti
Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2017 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media

FRIHETEN
Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng me og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Avisa vert utgitt av Noregs Kommunistiske Parti, og er den enaste avisa som vart etablert illegalt under 2. verdenskrig som fortsatt utgis.
Avisa skriv ikkje om det du finn i alle andre avisar, og det er nok derfor me opplevar auke i både tingarar og laussal.
Avisa, ho er systemkritisk og analytisk, djuptgåande og skriv om alle emner. Avisa kjem to gonger i månaden, vil du tinga ho?


Harald Øystein
,
ansvarleg redaktør