Bashar Al-Assad
Bashar Al-Assad

(24 - 2016) INTERVJU
Syrias president Assad om USA-valgene og den `islamske staten`, IS: Blir Russland og USA på et eller annet tidspunkt enige i Syria-spørsmålet. Hvordan vil folket i Syria komme ut av krigen? Dette drøfter presidenten i Republikken Syria med den serbiske avisa `Politika`.

Politika (P): President, hvorfor fungerte ikke den nylig inngåtte våpenhvile-avtalen i Syria? Hvem var skyld i det?
Assad (A): Faktisk ble våpenhvilen presset av Vesten med USA i spiss. De godtok den bare så lenge terroristenes posisjoner var svekket, ikke for å hjelpe sivile. De brukte våpenhvilene til å hjelpe terrorister med logistikk, våpen, penger og det de trengte for å omgruppere.
Når det ikke virket, ba de terroristene gjøre noe for å undergrave avtalen eller gå til angrep på ny. USA og US-allierte vestlige land er skyldige, for terrorister og terror er kortet de bruker i Syria. De er ikke imot terrorister. For støtte til terroristene skaper utmattelseskrig mot Syria, Iran og Russland. Derfor er ikke USA bare ansvarlig for at våpenhvilen ble mislykket. De er derimot ansvarlige for alt som ikke lykkes på det området. Det gjelder alle forsøk som dreier seg om våpenhvile eller initiativ for å få til en politisk løsning på konfliktene i Syria.
Syrias president Bashar al-Assad i samtale med Komsomolska Pravda, Damaskus, 14/10-2016.
P: Hvilke land støtter terrorismen? Saudi-Arabia? Qatar?
A: Saudi-Arabia, Qatar, Tyrkia...... P: Tyrkia?
A: For terroristene er kommet inn i landet vårt med direkte støtte fra den tyrkiske regjeringen.
P: Direkte? A: Ja, naturligvis. Med direkte støtte fra regjeringen. P: Med penger eller våpen?
A: La oss si det slik: Først ved at de ble anerkjent og fikk grønt lys. Så kom US-koalisjonen, som kaller seg `internasjonal allianse`, men i virkeligheten er en USA-intervensjon. Med sine droner kunne de se hvordan IS utnyttet oljekildene våre og fraktet olje på fat med lastebiler inn i Tyrkia.
P: Er oljen syrisk? A: Den går fra Syria til Tyrkia, overvåket av satelitter og droner uten at de gjorde noe for å hindre det, helt til russerne begynte angrep på IS-konvoier, IS-posisjoner og IS-baser. Fra da av begynte IS å skrumpe inn. Vesten ga Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar grønt lys. Regjeringene i de landene er faktisk Vestens og USAs marionetter. De fungerer slik og de terroristene vi kjemper mot i Syria, er Vestens og USAs stedfortredere.
P: Men hvem får pengene for oljen? Tyrkia? A: Tyrkia og IS er partnere. Noe går til IS. Da kan IS betale for og rekruttere krigere. Derfor ekspanderte IS i Syria og Irak før den russiske involveringen. Noen penger går til embeds-personer i den tyrkiske regjeringen, hovedsakelig til Erdogan og hans familie.
P: Til Erdogan selv? A: Naturligvis. Familien var direkte involvert i handelen med IS.
P: Herr president, tror du russerne og amerikanerne noensinne blir enigen om Syria? Kan Russland og USA bli partnere i krigen mot terroristene i Syria?
A: Vi håper det, men i virkeligheten er det mest sannsynlig at de ikke blir det. Av en enkelt grunn: Russisk politikk er basert på verdier, også når de forsvarer sine egne interesser. Disse verdiene dreier seg om å respektere folkerett, kamp mot terror og interesse for at terroristene som dominerer regionen, ikke vil angripe i Europa, Russland og resten av Vesten.
Derfor bekjemper russerne terroristene alvorlig besluttsomt, mens US-politikken er basert på et helt annet verdigrunnlag. De ser verdi i å kunne utnytte terroristene. Med det mener jeg at amerikanerne bruke terrorister som det kortet som gjør det mulig for dem å spille et spill for å tvinge gjennom sine interesser. Belastninger og lidelser må andre folk i verden betale.
P: La oss se på bombingen av Syria-arméen i nærheten av flybasen i Deir ez-Zor: Hvordan kom det amerikanske luftangrepet mot Syria-arméen? Var det uhell eller ei?
A: Det var et angrep med forsett fra USAs militære, for IS skrumpet inn som konsekvens av syrisk-russisk-iransk samarbeid. Al-Nusra, al-Qaida-gruppen, var nedkjempet i flere deler av Syria. USA ville undergrave stillingen til Syria-arméen og angrep den i Deir ez-Zor. Det var ikke tilfeldig, for angrepet varte i mer enn 1 time og ble gjentatt flere ganger.
P: En time? A: Over 1 time. Det var flere overfall fra USA og allierte mot våre stillinger. De angrep et stort området, men ingen bygninger for så å kunne si: `Vi gjorde en feil`. 3 høyder ble bombardert. Men det var ingen andre grupper der. Ellers er bare IS i Deir ez-Zor. Der er ingen av dem, USA kaller `moderat opposisjon`. Altså kom angrepet med overlegg, for at IS skulle kunne ta stillingene. Og IS angrep de 3 høydene mindre enn 1 time etter bombingen fra de vest-allierte.
P: IS angrep altså den syriske posisjonen like etter det amerikanske angrepet?
A: Ja, mindre enn 1 time etter US-angrepet kom IS. Det betyr at IS hadde samlet kreftene sine for å angripe høydene. Men hvordan kunne IS vite at amerikanerne ville angripe stillingene til Syria? Det betyr at de sto klar og forberedte seg. Et eksplisitt og tydelig bevis for at USA står bak IS og bruker dem som et kort for å endre balansen i tråd med deres egen politiske agenda.
P: Og ba USA om unnskyldning etterpå? A: De sa at de beklaget, men unnskyldte seg ikke.
P: Herr president, hvem er ansvarlig for angrepet på konvoien fra Røde Halvmåne ved Aleppo og hvilke våpen ble brukt for å ødelegge den?
A: Helt klart terror-gruppene i Aleppo, for de tjente på det. Da vi erklærte våpenhvile, ville de ikke godta det. De sa: `Nei, vi vil ikke ha våpenhvile`. De sa åpent at de ikke ville ha en Røde Halvmåne-konvoi til Øst-Aleppo. Det er ikke propaganda fra vår side, for flere av de militante demonstrerte mot konvoien. Altså var de interessert i å angripe konvoien. Vi var ikke det. Den befant seg på et sted der det ikke var syriske tropper og heller ikke russsiske eller syriske fly på vingene. Men Vesten brukte historien som del av sin propaganda, deres narrativ mot Syria.
De sa at vi hadde angrepet, for i den vestlige narrativen er krigen i Syria en humanitær krig. I Vesten brukes en humanitær maske som påskudd for å angripe Syria enda mer, og når jeg sier at de angriper, er det enten militært på egen hånd eller ved støtte til terrorister.
P: Det er jo akkurat som under krigen i ex-Jugoslavia. Særlig i Bosnia & Herzegovina eller i Kosovo ble det humanitære påskuddet brukt.
A: Det var en annen tid og hadde kanskje en annen form, men kjernen er den samme. Det som skjedde i landet ditt, skjer i landet vårt nå.
P: Og i vestlig propaganda ble det mye snakk om bruk av kjemiske våpen og tønnebomber.
A: Det samme svart-hvitt-bildet skal fram: En `very bad guy` mot en `very good guy`. Som i fortellingen til George W. Bush under Irak -og Afghanistan-krigene. Disse overskriftene eller liknende begrep brukte de i sine narrativ for å påvirke i opinionen i egne land. Dermed regnet de med å få støtte hjemme, enten de selv angrep militært eller brukte stedfortredere, som i vårt land er terroristene.
P: Jeg leste i nyhetene de siste dagene at Amnesty International fordømte en terror-gruppe for et kjemisk våpen, klorgass, i Aleppo.
A: Ja, i det skjedde for et par dager siden i Aleppo. Uavhengig av disse kjemiske angrepene, la vi faktisk i går ut en melding om at terrorister de siste 3 dagene har drept over 80 og skadet over 300 uskyldige sivile i Aleppo. Det leser dere ikke noe om i vestlige hovedstrøms-medier. De ser ikke, hører ikke noe og ingen får vite noe om det. De viser bare bilder og episoder fra terror-områdene. Det gjør de bare i en politisk agenda som skal fordømme og snakke ned den syriske regjeringen, ikke fordi de opptatt av syriske sivile. De er ikke interessert i barna våre, uskyldige sivile eller infrastruktur. De bryr seg ikke om det, de som ødelegger den. De bryr seg bare om det som kan tjene deres egne interesser.
P: Som overbefal for Syria-arméen må du svare: Har ikkedere flere kjemiske våpen nå?
A: Nei. Alt i 2013 kvittet vi oss med arsenalene og har ingen flere. Men vi brukte dem heller aldri. I tilfelle du snakker om de kjemiske våpnene som Vesten påsto ble brukt av regjeringen, betyr det at du snakker om over 1000 drepte på et sted i løpet av kort tid. Det skjedde aldri. Det forble bare propaganda-påstander i vestlige medier.
P: Herr president, er det sant at Syria er det siste sosialistiske landet i den arabiske verden?
A: Nå vet jeg ikke hvordan det blir framover. Vi er sosialister, men selvsagt ikke dogmatiske.
P: En human sosialisme, fordi regjeringen din vil subsidiere utdanning som i Sverige?
A: Jeg kjenner ikke den svenske formen så godt, men la oss si det slik: I Syria har vi en åpen økonomi, men med sterk offentlig sektor på samme tid. Denne sektoren har en meget viktig funksjon. Den opprettholder motstandskraft i det syriske samfunnet og i vår regjering under krigen. Uten en offentlig sektor ville situasjonen vært mye verre. Vi er fortsatt sosialistisk og jeg tror krigen har vist at et sosialistisk system er meget viktig i alle land, om vi reflekterer over hva som ligger i `en åpen sosialisme`, som gjør det mulig for offentlig sektor å spille en viktig rolle i oppbygging og utvikling av et land.
P: Og dere har en meget tolerant atmosfære overfor andre livssyn, kristne, muslimer osv?
A: Egentlig er det ikke toleranse. Det er del av dette samfunnet. Uten ulike kulturer - kristne, muslimer og ulike religiøse samfunn og etniske grupper - eksisterte ikke Syria. Altså: Hver eneste innbygger i Syria må kunne føle seg fri i utøvelse av sine ritualer, tradisjoner og sine overbevisninger. Enkeltmennesket må være fritt for å gjøre Syria stabilt. Men jeg kaller ikke det toleranse, som betyr at vi aksepterer noe mot vår vilje. Nei, muslimer og kristne har bodd sammen i Syria i århundrer. I dagliglivet er de integrert og bor ikke i ghettoer.
P: Dere har altså ikke delt utdanning for muslimske og kristne ungdommer?
A: Nei. Det er noen skoler som tilhører kirken, men de fylles av muslimer og omvendt. Nei, sånne forhold har vi ikke. Vi tillater ingen deling mellom religioner og etniske grupper. Det ville være farlig. Men naturligvis skjer det uten innblanding fra regjeringen. Folk vil være sammen, på skoler, på in-steder, i organisasjoner eller i regjeringen. Det er naturlig og derfor er Syria sekulært. Ikke på grunn av regjeringen, men Syria har historisk alltid vært sekulært.
P: Er det syriske samfunnet splittet på grunn av krigen?
A: Egentlig er det mer homogent nå enn før krigen. Det overrasker kanskje observatører, men krigen er en dyp og viktig erfaring for alle syrere, som før ikke kunne se et klart skille mellom fanatikere, ekstremister og terrorister. Grensene var uklare. Gjennom krig, ødeleggelse og den høye prisen som vi alle har måttet betale, har mange lært leksen og vet nå at landet bare kan beskyttes og bevares som homogent. Det vil si at vi må leve med hverandre integrert og at vi må akseptere og elske hverandre. Derfor tror jeg det endelige resultatet av krigen, trass i alle stygge aspekter ved krigen, gir positive aspekter for Syria som samfunn. Altså er jeg ikke så bekymret for strukturen i det syriske samfunnet etter krigen. Jeg tror det blir sunnere.
P: Og så til presidentvalget i USA: Hvem håper du vinner, Trump eller Hillary?
A: Jeg tror det debatteres i hele verden om Clinton er bedre enn Trump. For det første tror jeg ingen av de to blir bra for oss. For det andre har vi generelt lært at vi ikke kan stole på USAs embeds-folk og politikere. De er ikke ærlige. Vi tror ikke på det de sier til enhver tid. Uansett om de sier noe godt eller dårlig, opptrer aggressivt eller fredelige, så tror vi ikke på dem. Alt avhenger av en lobbyvirksomhet fra ulike politiske bevegelser i deres land og hvordan de vil definere politikken sin etter valgene.
Altså bør vi ikke kaste bort tid på å lytte til retorikere. Det er bortkastet. Vi får vente og se selv hvilken politiske linje de slår inn på. Vi ser ingen positive tegn på at USA vil endre sin linje drastisk i forhold til det som skjer i verden og vil begynne å bli mer fair og bøye seg for folkrett eller FN-charter. Ikke noe tyder på at det vil skje i nærmeste framtid. Altså dreier det seg ikke om hvem som blir president, for forskjellene blir bare helt minimale.
Hver av dem vil få anledning til å sette sitt fingeravtrykk, men det betyr ikke at politikken vil endre seg. Derfor har vi ikke forhåpninger til det valget. Det er bare dårlig bruk av tid.
Kilde: uz, Reuters, RT-tysk, Politika

KONFLIKTEN I SYRIA, PLANLAGT I 2001?

KONFLIKTEN I SYRIA, PLANLAGT I 2001?

TERJE BJØRLO, NORGES KOMMUNISTISKE PARTI I ØSTFOLD
Den amerikanske generalen Wesley Clark, som var overordnet militær leder for NATO styrkene i Europa...


SYRIA – ET NYTT AFGHANISTAN?

SYRIA – ET NYTT AFGHANISTAN?

USAs utenrikspolitikk har ett grunnleggende element. Det er å beholde lydige klientstater samt fjerne stater som utfordrer USAs hegemoni. De har...















RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media