NTB scanpix
NTB scanpix

 

Spekulasjoner om falskt flagg i drapet på nordkoreaner i Malaysia

 

Viktigste begivenhet i utvikling av intrigen rundt drapet i Malaysia, var det faktum at den 3. mars 2017, deporterte malaysiske myndigheter nordkoreaneren Ri Jong Chol. Han var blitt arrestert før, mistenkt for å være involvert i drapet. Etter 1 ukes forvaring, ble han utvist fra landet, begrunnet med problemer med sitt arbeidsvisum. Han var ikke ansatt på stedet som ble oppgitt i hans dokumenter.

Sørkoreanske massemedier har allerede ropt høyt om at Ri arrangerte drapet og laget giften. De beskrev det med utilslørt sorg: `Ri Jong Chol bisto arrangørene av drapet, men det lokale aktoratet kunne ikke ta ut tiltale mot ham, fordi han aldri innrømmet skyld og bevisene var utilstrekkelige`. Han skal ha hentet 4 nordkoreanere på flyplassen, som Sør-Korea forsøkte å listeføre som ettersøkte personer. Men ingen bevis ble funnet i leiligheten de leide eller andre områder de kunne ha oppholdt seg. Heller ikke ble det funnet spor etter kjemikalier eller tegn på at disse menneskene kunne lagre eller produsere giften. Men en drapstiltale er tatt ut mot dem som direkte utførte det. En uttalelse til media erklærte at kvinnene Doan Thi Huong og Siti Aisya ble siktet utfra artikkel 302 i malaysisk straffe-lov. Strafferammen er inntil døden ved henging. Men Høyesterett vil stare rettssaken tidligst om et par måneder, så etterforskningen kommer til å bli lang.

Men demonisering av Nord-Korea fortsetter. 24/2-17, da nyheten om VX-gassen ble omtalt, sa en representant for UD i Sør-Korea at `bruk av kjemiske våpen er brudd på internasjonale avtaler`. En rapport fra leder av sørkoreansk e-tjeneste erklærte at drapet var et terrorangrep, der tjenestemenn i Nord-Korea deltok, inkludert UD- og innenriks-departementet. Fungerende president i Sør-Korea, Hwang Kyo-ahn, sa også at `drapet på Kim Jong-nam, bror til Nord-Koreas leder, bekrefter umenneskelighet i Pyongyang-regimet. I den forbindelse er det alltid viktig å sette menneskerettigheter på dagsordenen i håndtering av Nord`.

Videre, oppfordret Yun Byung-Se, leder av Sør-Koreas UD, FN til å suspendere Nord-Koreas medlemskap. Som han sa: `Drapet på Kim Jong-nam utfordrer verdenssamfunnet. Før brudd på menneskerettigheter i Nord når sitt høyeste punkt, må de involverte i disse forbrytelsene bli stilt ansvarlig`.

Et interessant bilde tegner seg: I mellomtiden, om vi gir slipp på forutinntatte antakelser, får vi et interessant bilde. For det første er det uklart hvem som ble drept. Ifølge dokumenter, har vi en mann som heter Kim Chol, som etter forsikringer fra Nord Korea med et diplomatisk, i stedet for vanlig pass. (Hvordan det forholder seg til å fly med billige flyselskap er en sak for seg, men selv avhopperen, viseambassadør Tae Yeon Ho, klaget over lav lønn). Slektninger av den avdøde kan ikke identifisere liket, og en DNA-test ble ikke tatt; i en kinesisk bloggos-fære diskuterte de i det vide og det brede en teori om at feil person ble drept, og peker på noen ting som skurrer på fotografiet. Det malaysiske helsedepartementet erklærte at liket kun ville bli levert tilbake etter at det definitivt kan identifiseres..

Sør-Korea vet litt av hvert: Likevel, i Sør-Korea ble avdøde Kim Jong-nam identifisert fra starten av, og de viste så mye interesse for ham at de krevde at Russland skulle utlevere de mistenkte; skjønt, for å si det mildt, etterforskningen utføres av Malaysia, som ikke kom med en slik anmodning til Moskva, og ikke av det sørkoreanske politiet.

Dernest er det uklart: `Hvem drepte og med hva?` I teorien er det mulig å syntetisere en liten dose av giften, og etterpå, etter å ha tatt motgift og andre forholdsregler, gjøre akkurat som etterforskningen beskriver. Men teorien om onde mennesker som bedrar jenter med et løfte om TV-konkurranse, faller umiddelbart fra hverandre. Dessuten passer det ikke helt inn med hva som blir sett på videoen og uttalelsen fra den avdøde, at noe ble sprayet i øynene hans, ikke at noen rørte ansiktet hans.

Hvilket kjemisk middel som brukes, er også uklart: ifølge eksperter i Sør-Korea, kan Nord-Koreas arsenal av kjemiske og biologiske våpen overstige 2500 tusen tonn. Nord-Koreas rådgiver ved landets diplomatiske kontor i Genève, Chu Yong Chol, sa: `Vi har aldri produsert, lagret eller brukt kjemiske våpen. Det ville være logisk, hvis det var virkelig VX-gass, å sende prøver for testing til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), som ville være i stand til å utføre en undersøkelse`.

Men rapporten fra Sør-Koreas nasjonale e-tjeneste, framlagt 27/2 til arlamentskomiteer, inneholdt store mengder informasjon av ukjent opprinnelse. Her disket de opp med opp-rivende detaljer om hvordan de unge kvinnene ble rekruttert og hvordan drapet ble utført. Rapporten var så detaljert at den sa rett ut hvem som var ansvarlig for hva.

For det tredje, er etterforskningsarbeidet ledsaget av en mengde `villspor` av alle slag, så det er ikke overraskende at malaysiske myndigheter har kunngjort et moratorium på offentlig-gjøring av informasjon før etterforskningen har kommer til tydelig definerte konklusjoner, støttet på bevis.

Det virker som om etterforskerne er lei av, ikke bare Nord-Koreas kommentarer, men også av den konsekvente og vedvarende skjeve dekningen i sørkoreanske medier. Mer enn en gang, så vi at om malaysierne bare nevne noen spekulasjoner i pressen, så ville Sør-Korea gjøre dem til bevis med en gang. Pressen skapte perler som `det faktum at laboratoriet hvor giften kanskje ble produsert, er bare 2 km fra hjemmet til den nordkoreanske diplomaten, noe som tydelig viser at Pyongyang var involvert i attentatet`.

 

I stedet for sørkoreanske konspirasjonsteorier kan jeg lage min egen: Men siden den sørkoreanske siden bruker argument av så liten soliditet, vil jeg gjerne parodiere sørkoreansk propaganda. Jeg skal bruke samme retoriske virkemidler og pseudo-logiske konklusjoner. Jeg vil vise hvordan det er mulig, på grunnlag av de samme fakta, å anklage ikke Pyongyang, men Seoul, og det blir ikke mindre bestemt.

Tenk på hvor ofte sørkoreanske e-offiserer eller journalister delte ut detaljer som bare de som utførte drapet faktisk kunne kjenne til; De ga avslørende detaljer om hva som skjedde, før en eneste etterforsker hadde hatt tid til å finne ut noe av det selv. Dette sees tydelig når VX-gass nevnes. Gift dukket opp i sørkoreanske medier lenge før de minste spor av VX kunne påvises.

Vi kan peke på det faktum at de to kvinnene som er involvert hadde oppholdt seg i Sør-Korea og var i aktiv kontakt med sørkoreanske borgere. En av dem dro fra Sør-Korea til Frankrike nøyaktig samme dag som drapet. Gravende journalister avdekket at de mistenkte besøkte den sørkoreanske øya Jeju minst 1 gang i mannlig selskap. En av dem ble nøyaktig identifisert av eierne av hotellet der de bodde, den andre `så lignende ut`. Så det virker som nordkoreanerne som de forsøkte å få inn på lista over etterlyste personer, og de unge kvinnenes ledsagere, er ulike grupper av individer.

Dessuten må vi være oppmerksom på at venner av den indonesiske kvinnen Siti Aisya, som beskrev hennes nye bekjentskaper, kalte dem `ikke helt japanske, ikke helt koreanske`. Tatt i betraktning effektene av en lang adskillelse, er nord- og sør-koreanerne merkbart forskjellig fra hverandre: sørkoreanere kan lett forveksles med japanere, mens nordkoreanere - neppe.

Høyreekstreme sørkoreanere: Beviser ikke dette at det ikke var representanter for Nord-, men Sør-Korea, som var involvert i drapet? Hvis ja, så snakker vi om en avansert operasjon. Den er i så fall beregnet på å sørge for at konservative kretser beholder makten i Sør-Korea.

Som kjent, etter at ex-generalsekretær i FN Ban Ki-moon trakk seg tilbake fra rampelyset, finnes det ikke lenger en fornuftig og karismatisk politisk leder i den konservative leiren som seriøst kan konkurrere med venstresida. I mellomtiden, har Sør-Korea nok av ungdom med `alternative høyreorienterte synspunkter` (også kjent som fascister o.a.), og en betydelig del av dem har alt fått visse stillinger i hæren og politiet. Så vi kan ikke benekte mulighet for eksistens av en hemmelig organisasjon, som den av japanske `unge offiserer` eller gruppen som brakte general Park Chung Hee til makten i 1961.

Planen til disse `unge oberstene`, som teoretisk sett har nok ressurser til å gjennomføre et angrep på et ubevoktet mål, er ganske enkel. En oppsiktsvekkende mord, begått på rett sted, til rett tid, vil helt klart forverre situasjonen i regionen og mellom de koreanske statene, og i betydelig grad øke sannsynligheten for provokasjoner eller en militær hendelse. På bakgrunn av denne `krigsalarmen`, innfører høyresida unntakstilstand, noe som radikalt endrer spille-reglene. For det første, er makta – selvfølgelig- fortsatt i hendene på nåværende konstituerte president som er mye lenger til høyre enn nylig avsatte Park Geun-hye. Det er nok å minne om den rollen han spilte i ødeleggelsen av det progressive partiet da han var justisminister.

For det andre, i løpet av untakstilstanden, kan en ta hånd om motstandere på venstresida via ikke-parlamentariske metoder, spesielt fordi noen av dem ymtet frampå om å revidere linjen i forhold til Nord-Korea. Under slike omstendigheter, kan ytringene klart tolkes som krenkelse av Loven om nasjonal sikkerhet. Og når konkurrentene er eliminert og regjeringen har fått  kontroll over administrative ressurser, kan unntakstilstanden avlyses, og `frie og rettferdige` valg kan holdes, med forutsigbare resultater.

Dessuten: Skal vi tro den japanske avisen Sankei Shimbuns opplysninger om at meningen var at avdøde skulle ha et hemmelig møte med en høytstående japansk politiker. De skulle drøfte hvordan forholdet mellom de to landene kan forbedres. Er dete sant, har Seoul et ekstra motiv.

 

Som du kan se, med riktig politisk partiskhet og evne til å manipulere fakta, fikk vi en ganske realistisk og logisk konsistent teori. Hadde forfatteren ikke nevnt på forhånd at dette var ment ironisk, kunne den godt finne sin rettmessige plass på konspirasjon-nettsider med historien om hvordan president Kennedy ble drept av en lobby fra en fremmed planet for å ville avsløre kommunikasjon mellom USAs establishmentet og `små grønne menn`.

 

FRIHETENs kommentar: Professor Asmolov går litt vel langt i å ta avstand fra sin egen teori, som åpenbart ikke er å utelukke, men han er vel redd for å bli stemplet som konspirasjonsteoretiker!

 

Konstantin Asmolov, har doktorgrad og er Senior Fellow ved Senteret for koreanske studier ved Det russiske vitenskapsakademiet.

 

Midt i Fleisen, 3/2017

Nord-Koreansk aggresjon?

USS ”George Washington” kan ta omtrent 80 fly og har et flydekk på omtrent 18 000 m² samt fire rakettutskytningsramper. Pluss en lang rekke andre morderiske herligheter. Og en drøss dystre drømmer om nye Vietnam-eventyr.

”Folk i Sør-Korea har levd under en slik trussel i mange år, og er vant til det”.

Per Andreas Kveseth

I ”DAGSNYTT ATTEN”, fredag 5. april får en...


USA-NATO er aggressor

USA-NATO er aggressor

Under dekke av å forsvare Øst-Europa mot «russisk aggresjon», rullet 100 Abrams-tanks og pansret personellkjøretøy (Bradley) inn i Latvia i mars.

I...















RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media