Massemønstring i Nord-Korea 9. august, for støtte til den Demokratiske Folkerepublikken Korea (DPRK)																																									Foto: KCNA/Reuters/Scanpix
Massemønstring i Nord-Korea 9. august, for støtte til den Demokratiske Folkerepublikken Korea (DPRK) Foto: KCNA/Reuters/Scanpix

(17 - 2017) Verden holder pusten, sies det, mens to kamphaner av statsledere overgår hverandre i trusler om bruk av det mest uhyggelige våpen som kan forestilles. Men ikke alle har en pust de kan holde, for mange er de som led en grusom død etter prøvesprengningene i Stillehavet, og de lider fortsatt av nedarvede sykdommer etter de vanvittige forsøkene og dumping av radioaktivt avfall i de vakre øyrikene.
Den første hydrogenbomben
1. mars 1954 kunne en japansk fiskebåt se sola stige opp i vest. Det var hydrogenbomben "Bravo", en ildkule med en diameter på 5 km og tusen ganger sterkere enn bomben over Hiroshima. Det var den første av 23 sprengninger over Bikiniatollen, men hvor mange bomber som senere er blitt sluppet over øyene i Stillehavet, har ingen tall på, men noen hevder at det kan være snakk om et par tusen. Dette har omskapt mange av de vakre øyene til et helvete, hvor et ellers fredelig og harmonisk folk har mistet både helse og livsgrunnlag på grunn av de ødeleggende ettervirkningene. USA har fortsatt sine krigsinteresser i det store øyriket Mikronesia, hvor de også har utpekt området for dumping av radioaktivt og kjemisk avfall.


Bikini-folkets skjebne
Etter hydrogenbomben Bravo, som kom ut av kontroll, ble folket på Bikiniatollen evakuert til øyene Rongelap og Utirik. Der kom et hvitt nedfall som dekket marka, og hvor barna lekte seg i troen på at det var snø. Drikkevannet ble gult og folk ble syke. Rongelap var heller ikke beboelig, på grunn av giftige planter, så de ble etterhvert flyttet til den avsides øya Killi hvor de ikke kunne fiske og det var umulig å brødfø seg av naturens goder. Hele folket i det store øyriket opplevde lidelser og død og folketallet gikk drastisk ned, ikke minst fordi det ble unormalt mange aborter og dødfødsler. Senvirkningene er mange, og ikke bare av atomrelaterte sykdommer, men også ukjente sykdommer og et annet levesett som ble brakt med av amerikanske militære. Det som var et fredelig øyfolk som har levd et godt liv i pakt med naturen, ble i den moderne verdens hender fratatt sin stolthet og sitt eksistensgrunnlag. Amerika stjal ikke bare vårt land, men også vår sjel, slik det blir sagt.
Kennedys løgner
Mikronesia, som er blitt USAs militære lekeplass, er et stort område i Vest-Stillehavet som består av over hundre øyer. Guam er den strategisk viktigste militærbasen, som den nordkoreanske leder, Kim Jong Un nå har siktet seg inn på, hvilket er blitt besvart med Trumps trusler om "Ild og vrede". Øya består av 160 000 sivile, som nå frykter en ny atomsprengning i sitt farvann. Men de er som resten av øyene i det amerikanske territoriet, helt underlagt herrefolket. I følge Solomrapporten 1963, ble det bestemt at Mikronesia skulle gis et skinndemokrati innenrikspolitisk, mens det i realiteten skulle være USA som skulle ha råderetten over forsvar og utenrikssaker. John F. Kennedys store ord om å avkollonialisere Stillehavet, hadde dermed en skjult skyggeside. Hele dette havområdet bla valgt ut for atomtesting og fortsatt tilstedeværelse med krigsmateriell, soldater, ubåter og enda som dumpingområde for radioaktivt avfall.
Den første atomfrie grunnlov.
Folket i Palau, et matriliniert samfunn med sterke kvinner, hadde sett hvor det bar hen og forfattet verdens aller førsrte atomfrie grunnlov. Dette falt ikke i god jord hos amerikanerne. Når den nye grunnloven skulle stemmes over, ble det derfor opprettet en "valgskole". Et vakkert ord for innblanding i et folks demokratiske rettigheter, noe som USA heller ikke er ukjent med andre steder i verden. Men denne gangen gikk det ikke ved første forsøk, og heller ikke andre. Likevel hadde USA strategien klar; Igangsette nye avstemninger helt til ønsket resultat er oppnådd. Det ble utført hele 10 folkeavstemninger mellom 1979 og 1987, diverse økonomiske trusler og minst et mord, før stormakta var fornøyd. Men da hadde de ikke regnet med kvinnene som forlangte rettssak, som de til slutt vant fordi endringene ble gjennomført med simpelt flertall og ikke 75% etter Palaus grunnlov. Men så mange års intens hjernevask har likevel resultert i total undergivelse av overmakta, og Palau sammen med Israel er blitt USAs lydige valper under avstemninger i FN. Blant annet når det gjelder handelsboikotten av Cuba. Et sterkt og modig folk er blitt fratatt sjela si.
Miljøforbrytelser
Miljøbevegelsen har vel sagt sitt om atomavfallsdumpinge og faren for at Marshalløyene skal synke i havet, men ellers er det er ikke mye vi hører om dette stillehavsfolkets triste skjebne. Ganske treffende er det at noe ganske annet enn en en atomkatastrofe dukker om man googler ordet "Bikini". Et tegn på det nye tid hvor moter og dekadent adferd har tatt over, og hvor øyfolket til fulle har fått merke hva den nye tid har ført med seg. Der tilgangen på naturens fødevarer har sviktet, der har boksemat og junkfood tatt over. Der hvor folk tidligere kombinerte arbeid og fritid med naturens mangfold, der har amerikansk overherredømme sørget for at produserende arbeidsplasser er forsvunnet og at de derfor er blitt helt økonomisk avhengig av USA og et moderne liv. Biler, digitale medier, alkohol og narkotika dominerer livet og krigsprofittørene gnir seg i hendene. Folket i Mikronesia ble tvunget til å selge sjela si for penger og kapitalistiske verdier.

Militærbasen Guam
På Guam, hvor jordbruksnæringa skulle gitt landet egne bein å stå på, har det amerikanske millitæret okkupert jordsmonnet, 29% i 2010 og økt til 40% i 2014. Folket har mistet sitt næringsgrunnlag og er totalt avhengig av økonomisk bistand for å bestå. Det skal være 6000 soldater på øya, og byggingen av nye militærbaser krevde 80 000 arbeidere og ekstra personale, men det ble skrinlagt på grunn av mangel på drikkevann. Likevel, i 2004 ble det bestemt å sende 6 nye B-52 bombefly og 300 nye soldater. Hvorfor? Jo , som det ble sagt, for å rettes mot akkurat Den Demokratiske Republikken Nord Korea. Det ville blitt en katastrofe, både for det koreanske og det amerikanske folket.
På den annen side må det med rette fordømmes dersom det mot formodning skulle plaske ned en av Kims kinaputter i farvannet utenfor Guam, men for øyfolket i Stillehavet, vil det mest bli en ny avsender i en kjede av forbrytelser, begått ikke bare av USA, men også andre lands krigsprofitører og miljødrepende atomsprengninger. Vi må ikke miste troen på at det finnes en siste rest av fornuft i verden, men nå må verdens ledere sluke all stolthet og snakke sammen. Noen annen løsning finnes ikke.
Kilder: Else Hammerich; Harens Mod, Leksikon for 21. århundrede, FN-sambandet Globalis, Wikipedia

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Nord-Koreansk aggresjon?

USS ”George Washington” kan ta omtrent 80 fly og har et flydekk på omtrent 18 000 m² samt fire rakettutskytningsramper. Pluss en lang rekke andre morderiske herligheter. Og en drøss dystre drømmer om nye Vietnam-eventyr.

”Folk i Sør-Korea har levd under en slik trussel i mange år, og er vant til det”.

Per Andreas Kveseth

I ”DAGSNYTT ATTEN”, fredag 5. april får en...



Han var full hele turen i Nord-Korea

AP Photo/Jon Chol Jin, File

(14 - 2017) Alle media har brakt nyheten om den amerikanske studenten som havnet i fengsel i Nord-Korea og etter løslatelsen døde. Om det var rett og...














Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering