Oslo Børs Bjellesermoni Komplett Bank CEO Raimond Pettersen ringer i bjellen t.h. COO Live Haukvik Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
Oslo Børs Bjellesermoni Komplett Bank CEO Raimond Pettersen ringer i bjellen t.h. COO Live Haukvik Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Gjennom etablering av «nisjebanker» skal norske rikinger bli enda rikere. Og bakom synger neste finanskrise.

Den gammeldagse banknæringen besto av sparebanker som hovedsakelig tok seg av folks behov for bolig- og billån, mens forretningsbanker orienterte seg mot næringslivet. Banknæringen var trygg, solid og kjedelig. Slik er det ikke lenger. En ny gren av næringen spesialiserer seg på rene forbrukslån med skyhøy rente. Disse «nisjebankene» bidrar til at privat gjeldsvekst spiller en stadig viktigere rolle i norsk økonomi.
Mens tradisjonelle banker gjerne har en avkastning på 10 %, kan forbrukslånsbankene vise til 40 % avkastning. De er altså betydelig mer lønnsomme. For investorer er dette en gullgruve, mens mange av kundene raskt er kvalifisert for deltakelse i TV3-serien «Luksusfellen».


Gjeldsofre som forretningside
Året var knapt i gang før det ble kjent at investoren Bjørn Maaseide har fått klarsignal fra Finanstilsynet til å etablere enda en bank. Maaseide har fra før investert 430 millioner i eiendom, penger som hovedsakelig kom fra salget av treningskjeden Sports Club til Elixia i 2011.
Den nye banken skal hete Kraft Bank. Det ironiske er at banken skal tilby økonomiske «redningspakker» til privatpersoner som har havnet i uføret. Målgruppen er altså kunder som ikke klarer å betjene forbrukslånene som andre «nisjebanker» har pushet. Forretningsideen er å omgjøre forbrukslånene til boliglån. For et boliglån i Kraft Bank skal kunden betale mellom 9 og 12 %, en skyhøy boligrente som bare desperate gjeldsofre vil signere i dagens marked. Likevel regner investoren med at ofre for forbrukslån, som i dag betaler et sted mellom 16 og 30 %, vil finne tilbudet attraktivt.
«Vi skal ikke være noen Mor Teresa-bank. Dette er et marked som er skapt av forbrukslånsbankene», sier Bjørn Maaseide til DN.


De rike skal bli rikere
I høst trykket Bergens Tidende en ”gladsak” om investoren Andreas Bakke, som har doblet sin formue takket være aksjekjøp i Monobank. Den bergensbaserte banken fikk konsesjon i 2015 og har vokst raskt. Forretningsideen er enkel: Tilby forbrukslån så kjapt og lettvint som mulig. Alt skjer digitalt. Med noen tastetrykk er lånesøknaden på opptil 500.000 kr. sendt, og lån innvilges uten at det stilles krav til sikkerhet.
Monobank er bare ett skudd på grenen av et stadig større antall ”nisjebanker”, som i dette tilfellet bare er en eufemisme for det mer presise ”lånehaier”. Sammen med Bank Norwegian, Komplett Bank, Easybank, My Bank, Ya Bank, Instabank osv. er dette nettbaserte forbrukslånpushere som spiller en stadig viktigere rolle i den kapitalistiske økonomien. Bare i 2017 økte veksten i forbrukslån med 17 % her til lands.
Bak disse kreative banknavnene står rikinger som Johan Odvar Odfjell, Knut Galtung Døsvig, Bjørn Kjos, Arne Blystad osv.
«Finans er en av årets sterkeste sektorer, og spesielt nisjebanker som Monobank. De er kjent for lave kostnader og moderne løsninger, samtidig som de har enkle produkter. Det er lett å forstå businessen bak», sa børsdirektør Bente Landsnes til BT i september.


Finanssektoren som drivkraft
Finanssektoren er i vekst. Dette gjelder sektorens andel av BNP, men også målt i andel av den totale profitten i næringslivet som helhet. Grunnen til at dette kan skje er bl.a. at gjeldsgraden i samfunnet stiger, folk tar rett og slett opp mer og mer lån. Her bidrar de nye bankene med lån til folk som ikke burde få det.
Statsviteren Bent Sofus Tranøy sier at finansnæringen ikke lenger er en infrastrukturnæring som betjener realøkonomien, men isteden er blitt den drivende kraften i samfunnet.
Finansnæringen har vist seg svært innovativ når det gjelder å skape nye ”produkter”. Finanssektorens kjernevirksomhet er i dag salg og megling av gjeld, og ikke det vi forbinder med tradisjonelle banktjenester.


Problemer når boligprisene ikke stiger
Det siste året har boligprisene falt, i Oslo med mer enn 10 %. Dette har skapt problemer for lånekunder som forventer at boligprisene stiger. Mange boliglånskunder er vant med jevnlig å refinansiere eller utvide boliglånet, for slik å kvitte seg med dyre forbrukslån. Dette går greit i et marked der prisene øker og boligen stiger i verdi. Men flere og flere kunder får nå avslag når de spør banken om å refinansiere forbruksgjeld.
Førsteamanuensis ved NTNU Petter Eilif De Lange kritiserer i høst Finanstilsynet for å ha lagt til rette for den store kredittveksten. ”Finanstilsynet har skapt en helt ny forretningsmodell for forbrukslånsbankene.” Når tilsynet satte krav om 15 % egenkapital for boliglånskunder ga dette en ny kundegruppe for ”nisjebankene”, der mange fikset egenkapitalkravet ved rett og slett å ta opp forbrukslån.


Liberalisering av finanssektoren
I år er det ti år siden den globale finanskrisen inntraff. Men om noen skulle tro at dette fikk konsekvenser for finanssektoren må de tro om igjen. Liberaliseringen av finansnæringen har fortsatt også etter finanskrisen. Liberalisering betyr i realiteten av politikerne velger ikke å styre, og lar markedet få stadig friere spillerom.
Er det noe vi har lært av finanskrisen så er det at banknæringen nyter godt av en beskyttelse fra myndighetenes side som ingen annen næring. I virkeligheten er det ”sosialisme” for bankene, som alltid kan regne med at myndighetene trår til med redningspakker når krisen inntreffer. For vanlige folk er det derimot en nådeløs kapitalisme som gjelder, i verste fall kastes folk på gaten som følge av finansielle redningspakker. Her er Hellas et skrekkeksempel.


Internasjonal finansnæring hindrer utvikling
UNCTAD, FNs generalforsamlings hovedorgan for handel og utvikling, har i sin årlige «Trade and Development Report» for 2017 pekt ut finanssektoren som hovedproblemet for den globale økonomien. Det er finansbransjen som har formet den globale økonomiske politikken de siste 30 årene.
Det er altså ikke handel, heller ikke teknologi, som har vært den dominerende kraften
i den globale økonomien de tre siste tiårene. Konsekvensene av frisleppet i internasjonal økonomi er at investeringer i realøkonomi nedprioriteres.
Når norske rikinger plasserer pengene sine i nettbaserte forbrukslånsbanker er dette bare et uttrykk for det samme. Så lenge staten(e) ikke har vilje til å styre økonomien fremstår det å investere i salg av gjeld (lån) som langt mer attraktivt enn å investere i samfunnsbyggende virksomhet.


Fellesskapet taper, mens rikingene blir enda rikere. Det er sikkert som banken.


Kilder: «Bjørn Maaseide starter bank i seks byer», e24.no 02.01.18, ”Andreas satte penger i banken og fikk dobbelt igjen”, Bergens Tidende 14.09.17, Bent Sofus Tranøy ”Finansialiseringens tidsalder”, Agora nr. 2-3 2016, “Banktopp går hardt ut mot forbrukslån”, Bergen Tidende 16.10.18, , «Trade and Development Report 2017», Report by the secretariat of the United Nations Conference on Trade and Development, 2017



EUs finanstilsyn og grunnloven

Peter Ørebech 									Foto: Nei til EU

Professor Peter Ørebech forfattet denne artikkelen i forbindelse med EUs Finanstilsyn. Omfordelt blant annet på Stortinget. Ble flertall på ...













Stikkord

finans

bank


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media