friheten

avisa med Nyhetene bak Nyhetene - 77. årgang

 

 

med nyhetene bak nyhetene - 76. årgang

ALLTID OPPDATERT I KAMP MOT USANNHETER. FOR FRED, LIKESTILLING OG RETTFERDIGHET
MARXISTISK INFORMASJON, LIVSSYN OG DEBATT 

Bli abonnement
Kjøp i løssalg hos Narvesen

Kjetil Stormark lanserte boka "Massemorderens private e-poster" på Spartacus forlag mandag. Boka inneholder mange av Anders Behring Breiviks e-poster fra tiden forut for 22. juli-hendelsene. 																																															Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

(3 - 17) Aldrimer.no gjør sitt beste for å støtte opp om en gammeldags kald krigs-tenkning. Ved hjelp av en håndfull velstående sponsorer har nettstedet mottatt over 10 millioner i økonomisk støtte. Budskapet er klart: Norge trues av en aggressiv nabo i øst.


Daglig produserer aldrimer.no 1-3 nyhetsartikler relatert til forsvaret av Norge. Grundigere saker leveres under merkelappen «Analyse». Siden april 2016 har de også produsert 13 dokumentarfilmer. Aldrimer.no blir lagt merke til blant de som beskjeftiger seg med norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Nettstedets redaktør hentes inn som ekspertkommentator i andre medier når forsvarspolitiske saker tas opp.
Men aldrimer.no er ingen nøytral aktør. De fungerer som en privatfinansiert, forsvarspolitisk tenketank, og er i realiteten aktivister for militarisering av Norge.


Russland truer Norge
Siktemålet til nettstedet er å påvirke den løpende forsvarsdebatten og å få økte bevilgninger til forsvaret. De skriver selv at domenet aldrimer.no ble valgt «med utgangspunkt i den klangbunn som «Aldri mer 9. april» har i norsk opinion og norsk etterkrigshistorie». Som kjent er oppfatningen at tyskerne fikk en enkel oppgave 9. april 1940, pga. manglende bevilgninger til det norske forsvaret.
For å nå målsettingen om økte forsvarsbevilgninger synes strategien å være klar: En demonisering av Russland, og en aktiv kampanje for å advare oss mot «trusselen fra øst». I dette miljøet er den kalde krigen fremdeles iskald.


Hvem står bak?
Kjetil Stormark er initiativtaker og redaktør for aldrimer.no. Stormark er en feiret pressemann. Norsk Journalistlag kåret ham til «Årets frilansjournalist» i 2014, fra før har han en SKUP-pris på CVen. Stormark har lang presseerfaring, bl.a. fra Arbeiderbladet og VG. Han var presseråd i den norske FN-delegasjonen i New York, da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.
Denne historien begynte med et foredrag om landets sikkerhetsevne, som Stormark holdt ved Institutt for Forsvarsopplysning (IFO) i juni 2013. En av tilhørerne var styreleder i IFO, Hans Herman Horn. Horn var bare 9 år i 1940, men i følge egen beretning deltok han aktivt i kampen mot tyskerne. I et intervju med NRK sier han seg «lei av skjønnmalingen av Forsvaret». «Forsvarssak er blitt en ikke-sak», i følge Horn. Så begeistret ble Horn over Stormarks foredrag at han sporenstreks la 1 million kroner på bordet til journalistprosjektet «Norges forsvarsevne», eller aldrimer.no. Senere ga han 3 millioner til.
I følge proff.no har Horn 18 styreverv i næringslivet. Han er også deleier i skipsmeglerfirmaet R.S. Platou. Med sine gode forbindelser var det ikke vanskelig å mobilisere andre «forsvarsvenner» med tykke lommebøker, i et nettverk som går helt tilbake til MILORG og Kompani Linge. Som aldrimer.no selv skriver: «Våre støttespillere er privatpersoner, familier, organisasjoner og stiftelser som har vært opptatt av forsvars- og sikkerhetspolitiske forhold i generasjoner.”
Skipsreder Erling Lorentsen ga 1 million, det samme ga investor Christen Sveaas. Eckbos Legat støttet prosjektet med ytterligere 1 million. Steenslandfondet dro opp 1,5 millioner, mens Leif Høegh Stiftelse høynet med 2 millioner. Det betyr at aldrimer.no ble tilført 10,5 millioner kroner ved oppstarten i 2015.
Den rause pengestøtten gjorde det mulig for Stormark å engasjere 7 andre journalister i prosjektet, flere med solid presseerfaring. Aldrimer.no må være den best bemannede en-sak redaksjonen i landet.


Norges forsvar er utilstrekkelig
Essensen av en mengde artikler på nettstedet er at Norge er ute av stand til å stå imot et militært angrep. Samtlige grener av forsvaret er underfinansiert og elendig utstyrt, i tillegg er bemanningen altfor lav. Norge vil bare holde ut militært i noen få dager dersom vi blir utsatt for et større angrep.
NATO-medlemskapet gjør oss heller ikke trygge. Forsvarsstaben legger til grunn at det vil ta minst 1-2 måneder før Norge kan få hjelp fra en hovedstyrke fra NATO i en alvorlig krise- eller krigssituasjon. Dersom det blir krig, vil norske soldater få i oppgave å dø på en så oppsiktsvekkende måte som mulig. Slik vil den militære ledelsen etablere press på NATO, i håp om at Norge får raskere hjelp. Innad i Forsvaret blir doktrinen omtalt som «Operasjon heltemodig død». Finnmark skal ofres. Det var essensen i norsk forsvarsplanlegging under den kalde krigen, og er det fortsatt.
Slik tegner aldrimer.no et dystert bilde av nå-situasjonen. Dette blir 9. april om igjen. I en serie artikler uttrykkes det bekymring over norske politikeres unnfallenhet og lunkne støtte til Forsvaret.
Demoniseringen av Russland
Gjentatte påstander ble fremsatt på aldrimer.no om at strømmen av flyktninger over Storskog oppsto fordi Putin drev med «hybridkrig» mot Norge. Overfor NRK Finnmark hevdet nettstedets redaktør at Politiets sikkerhetstjeneste var bekymret over at innbyggerne i Finnmark er mer lojale overfor Russland enn Norge. Aldrimer.no har hatt store og oppsiktsvekkende annonser i flere aviser, der budskapet er at landet er truet av en aggressiv nabo.
I verdensbildet vi presenteres for finnes ingen NATO-aggresjon. USA-initierte kriger og militæroperasjoner er ikke tema. Norges involvering i f.eks. Afghanistan er kun problematisk fordi det svekker det hjemlige forsvaret. At USA har nesten 800 militærbaser utenfor landets grenser, mens Russland til sammenlikning bare har 2, hindrer ikke aldrimer.no i å hause opp Russland som en fryktinngytende fiende.
Riktignok meldte de at Russland trolig kutter sitt eget forsvarsbudsjett med over 100 milliarder norske kroner i 2017, eller to ganger Norges forsvarsbudsjett, likevel er det Russland som truer Norges sikkerhet. Ja, skal vi ta Stormark & co. på alvor kan vi si at angrepet allerede har begynt.


Påberoper seg en krigstilstand
”Krigsfrykten brer seg” var tittelen på en analyse Stormark la ut 31. oktober 2016.
”Flere etterretningstjenester innad i NATO mener det er stadig sterkere grunn til å mistenke Russland for å planlegge en eller flere militære aksjoner i løpet av de neste to ukene … Også et økende antall fagmilitære i Sverige deler bekymringen for en mulig og snarlig eskalering, ifølge aldrimer.nos kilder. Lederen av forsvarskomiteen i den svenske Riksdagen, Allan Widman (L), advarte i forrige uke mot at det nå er reell fare for krig i Østersjøen.”
Den 20. mai 2016 kunne Stormark i en annen analyse melde at ”Sverige er under angrep”:”Fremtredende fagmiljøer i Sverige, herunder både analytikere i den Militära underrettelses- og säkerhetstjänsten (MUST) og innad i det svenske sikkerhetspolitiet Säpo, mener landet er under løpende og stadig mer alvorlige hybridkrig-angrep fra Russland. Svenske myndigheter frykter at det verste ennå ikke er kommet.”


20. januar i år var overskriften - ”Russland forsøker å hacke NATO.”
”– Et cyberangrep kan trigge artikkel fem (i NATO-traktaten), advarer Stoltenberg.”
Kjernen i NATO er traktatens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Som vi vet er den USA-initierte ”krigen mot terror” ennå ikke over, til tross for militær støtte fra bl.a. Norge.Vil USA og NATO, som er knusende overlegne Russland militært, piske opp en krigsstemning for å legitimere en militær operasjon, er det trolig et påstått cyberangrep som blir den utløsende faktoren.


Aldrimer.no - avansert innholdsmarkedsføring
I følge nettstedet selv skal de være et uavhengig, journalistisk prosjekt. Prosjektets journalistiske virksomhet skal drives med grunnlag i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Men hvor uavhengige er de egentlig?Jan Gunnar Furuly, styreleder i Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP), sier på journalistlagets eget debattnettsted at «Jeg har ennå til gode å finne et like opportunistisk prosjekt som aldrimer.no i det internasjonale gravejournalistiske miljøet.”.
I følge Furuly kan aldrimer.no fremstå som en slags avansert form for «content marketing» - innholdsmarkedsføring, der de økonomiske støttespillerne påvirker hva som skal være fokus. I dette tilfellet et enøyd fokus på mer penger til Forsvaret. «Det som åpenbart gjør Stormarks prosjekt problematisk er måten samarbeidet med de forsvarsvennlige støttespillerne er skrudd sammen på, hvilket kildearbeid han bedriver og hvordan sakene er løst», sier Furuly.
Både Aftenposten og NRK skal ha avvist konkrete forslag fra Stormarks side om samarbeid og samkjøring av publisert materiale, for å gi større tyngde til stoffet de produserer. Men dette er altså strategien: Å selge ferdige nyhets- og analysesaker til andre medier. Slik skal sponsorenes interesser sikres gjennomslag i opinionen og blant politikerne.


Aktivister for militarisering
Kjetil Stormark opptrer i den offentlige debatten vekselvis som journalist, redaktør, kommentator og ekspert. I virkeligheten er Stormark og aldrimer.no aktivister for økt militarisering av Norge. Den eneste veien til fred går gjennom militær opprustning. Ved å piske opp et skremmebilde av Russland, og å benytte enhver anledning til å fyre opp under en krigsfrykt i opinionen, skal Forsvaret tilføres nye milliarder.
Kilder: www.aldrimer.no, «– Lei av skjønnmalingen i Forsvaret», nrk.no 02.06.15, proff.no, «Forsvarsvenner gir Stormark fem millioner til journalistisk prosjekt», i Journalisten 03. 06.15, Jan Gunnar Furuly «Hva er det jeg har å beklage, Kjetil Stormark?», mediedebatt.no 14.04.16















Kommentarer

Kopirett © Friheten 2017 - Republisering

Ansvarlig redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Nettredaktør: Petter Konrad Sandvik

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti
Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Nettløsning ANS NyFritid Media