Teknologi forandrer arbeidslivet
Teknologi forandrer arbeidslivet

(19 - 2017) Arbeiderpartiets parole før valget var «Alle skal med». Dette er vel og bra, jeg har ingen problemer med å støtte den.
Men den er generell, upresis og lite forpliktende. I dagens samfunn kan den umulig bli noen realitet. Det norske samfunn og mange holdninger er slik innrettet at det heller vil føre til at mange faller utenfor, det inviterer til utenforskap. En økende tendens til selvmord blant yngre er alarmerende.
I Norge er EØS – avtalen en katastrofe for arbeidslivet. Den er uheldig på de fleste felter, men noe av det alvorligste er den sosiale dumping i arbeidslivet. Det fører til uholdbare og mafialignende tilstander på mange arbeidsplasser, f.eks. i bygningsbransjen m.m. Dette er farlig for arbeidsmiljøet og kvaliteten på arbeidet. EØS – avtalen bør derfor sies opp og en ny handelsavtale med EU reforhandles. Holdningen til partier som DNA og Høyre er katastrofal.
I dag er vi stilt overfor Den vitenskapelige og tekniske revolusjon – VT. I arbeidslivet vil dette bety at digitalisering – automatisering og robotisering vil fortsette og akselerere. Konsekvensene av dette er mange. Alle rutineoppgaver vil forsvinne. På egen arbeidsplass var dette synlig alt på 1980 – tallet. Dette vil gi ledige hender. Det kan medføre høyere arbeidsledighet, men behøver ikke å gjøre det, viss vi har styring og plan i samfunnsutviklingen. Fremtidens arbeidsplasser vil kreve høyere kompetanse. Dette vil stille større krav til skole/utdanning. Dette betyr at skolegang og utdanning bør være gratis. Læremidlene må være gratis. Og det må innføres studielønn. Det store frafall i utdannelsen slik det er i dag kan ikke fortsette. Dette betyr at det må settes inn krefter for å hindre frafall i videregående utdanning og studier. Et tiltak kan være å knytte utdanningen tettere sammen med arbeidslivet/yrkene. Dette vil gjøre studieløpet mer meningsfylt, man fjerner det abstrakte preget over studiene. Frafallet vil minimaliseres.
De frigjorte hender i arbeidslivet pga. digitaliseringen kan utnyttes til beste for samfunnet. I meningen hele samfunnet. Disse hender må utnyttes i skolen ved å utdanne flere lærere, slik at klassene kan gjøres mindre. Private skoler bør avskaffes. Dernest er det helsevesenet, dette ved å utdanne flere leger, sykepleiere, hjelpepleiere og andre terapeuter. Sykehusene inkl. de psykiatriske sykehus må bygges ut. Situasjonen i psykiatrien er i dag elendig (jfr. selvmordsrate). All behandling og attføring må være gratis. Profittmotivet må fjernes fra alle helsetjenester. Endelig må eldreomsorgen bygges kraftig ut. Det er i dag altfor få arbeidsplasser i disse tjenestene. Dette må endres slik at pensjonistene kan velge om de vil bo hjemme eller om de vil være på et hjem/pleiehjem. Ektefeller må sikres mulighet til å bo sammen. Profittmotivene må ikke ha noen plass i eldreomsorgen slik tilfellet er i dag. Alle uføre må sikres en trygg samfunnslønn.
Alt det foran nevnte vil være samfunnsnyttig, i den mening å gi et bedre og tryggere samfunn. For alle. I slike betraktninger må alt som gir profitt skrotes.
Så VT kan brukes til økt profitt for de få, eller den kan utnyttes til det beste for folk flest. Vi har et tveegget sverd. Skal det kanaliseres i positiv retning kreves det en sterk samfunnsmessig styring og plan. Det vil si at ikke de private lengre skal sitte på pengesekken eller ta ut skyhøy profitt fra skolevesen, helsevesen, eldreomsorg.
Kapitalismens problem er profittratens tendensielle fall. Problemet er hvordan profitten kan sikres? Svaret er digitalisering, automatisering, robotisering. Samme arbeidsoppgave som for 20 år siden krevde 10 personer, kan i dag gjøres av 1 – 2 personer. Dette er en åpenbar mulighet til å sikre profitten og forlenge kapitalismens livslengde. Det er her den samfunnsmessige styring og planlegging må komme inn. For å frigjøre seg fra utbyttingen, må samfunnet organiseres på en annen måte enn i dag.

Morgendagens arbeidsliv i EU og EØS

■	Catherine Margaret Ashton, baronesse Ashton av Upholland i Lancashire, er britisk politiker og medlem av Europakommisjonen siden 2008. I 2009 ble hun som den første utpekt som Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. I kraft av denne stillingen skrev hun forordet i studien ’Perspectives for European Defence 2020’, der visjonene for Europas arbeidsliv er utmeislet i detalj.

■    Vi begynner så smått å se konturene av det nye arbeidslivet som kommer fra det markedsliberalistiske tegnebordet. Først og fremst preges det av...



Arbeidslivskriminalitet i Norge

Arbeidslivskriminalitet i Norge

(22 - 2017) Solberg I-regjeringen lanserte 22 tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Ett av dem var etablering av et nasjonalt tverretatlig analyse- og...













Stikkord

arbeidslivet

arbeid


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media