Ukrainas president Petro Porosjenko under talen i forbindelse med hans offisielle besøk til Norge i 2016. Statsminister Erna Solberg er vert under middag på Akershus slott tirsdag kveld. 																												Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Ukrainas president Petro Porosjenko under talen i forbindelse med hans offisielle besøk til Norge i 2016. Statsminister Erna Solberg er vert under middag på Akershus slott tirsdag kveld. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Sist tirsdag erklærte Julija Timosjenko, kandidat ved presidentvalget i Ukraina 31. mars, at opposisjonen hadde til hensikt å stille president Petro Porosjenko for riksrett og avsette ham. Bakgrunnen for kravet om Porosjenkos avgang, som har utløst demonstrasjoner til støtte for kravet utenfor presidentadministrasjonen i Kiev, er avsløringer i ukrainske massemedier som tyder på at nære medarbeidere av presidenten kan ha vært involvert i ulovlig handel med utstyr til de ukrainske væpnede styrkene, som skal ha vært importert til kunstig høye priser.


”Det journalistene har gravd frem, rammes av paragraf 111 i Straffeloven. Dette er statsforræderi, bevisst gjennomført av en ukrainsk borger til skade for suvereniteten, den territorielle integriteten, forsvarsevnen og den statlige og økonomiske sikkerheten til landet,” erklærte Timosjenko som begrunnelse for kravet om presidentens avgang.


Lederen for Det radikale partiet Oleg Ljasjko, som også er kandidat ved presidentvalget, gikk enda lenger i sitt oppgjør med presidenten: ”Porosjenko og hans venner stjeler fra armeen. Dersom opplysningene i massemedia er sanne, er dette en grandios forbrytelse og statsforræderi, for hvilket Porosjenko burde skytes.” (”Timosjenko lovet Porosjenko avsettelse, Ljasko foreslo skyting”, Nezavisimaja Gazeta 26.02.2019).


Porosjenko vil neppe bli stilt for riksrett og avsatt, om ikke av andre grunner så fordi det bare er et par uker til presidentvalget, og en lov om hvordan presidenten skal kunne avsettes ved riksrett ikke er utarbeidet, til tross for at dagens ukrainske makthavere lovet å lage en slik lov etter statskuppet i 2014.


Forsøket på å stille Porosjenko for riksrett – som fant sted bare noen dager etter at Timosjenko og Porosjenko begge hadde beskyldt motparten for å ha planlagt valgfusk og oppkjøp av stemmer – viser imidlertid hvor giftig tonen i ukrainsk politikk er.


Å spå om i hvilken grad forsøket på å stille Porosjenko for riksrett vil påvirke utfallet av det ukrainske presidentvalget er vanskelig.


Porosjenko kom til makten som en følge av et statskupp som førte til opprettelsen av et anti-russisk regime i Ukraina. Og han og andre representanter for den herskende eliten har gjort kamp mot hva de fremstiller som russisk aggresjon til sin fremste oppgave. Dersom det i en slik situasjon fremkommer opplysninger som tyder på at nære medarbeidere av presidenten – eller til og med Porosjenko selv – har vært involvert i lysskye forretninger som har svekket de væpnede styrkene, er dette selvsagt skadelig for Porosjenko. Et viktig moment i den sammenheng er den mildt sagt dårlige kampevnen de ukrainske styrkene har oppvist i forsøket på å undertrykke opprøret i Øst-Ukraina, som gjør at det helt siden 2014 har florert med rykter om korrupsjon, udugelighet og forræderi.

Les mer i Friheten.

Kun abonnenter kan lese hele artikler
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering