Fra pressevisning av "Onkel Vanja" på Nationaltheatret i 2013. Skuespiller Anders Baasmo Christiansen (t.v.). 					Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Fra pressevisning av "Onkel Vanja" på Nationaltheatret i 2013. Skuespiller Anders Baasmo Christiansen (t.v.). Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Proletarforfatter Maksim Gorkij (1868-1936) etterlater seg en formidabel produksjon av romaner som mesterverkene ”MIN BARNDOM” og ”MOREN”. Videre skuespill som ”SOLENS BARN” og ”NATTASYLET”. Nationaltheatret fremførte begge skuespill for en del år siden. Det var sterke teateropplevelser for oss som fikk gleden av å være til stede.


Videre skrev Maksim Gorkij (MG) noveller, berømte fortellinger om omstreifernes liv, erindringer om Leo Tolstoj etc. etc. Forfatterskapet er imponerende på så mange vis: Maksim hadde ingen utdannelse. I stedet utdannet han seg selv! Kanskje bedre sagt: Livet utdannet han!


MG har en traumatisk oppvekst: han blir tidlig foreldreløs. Denne brutale erfaringen skaper uten tvil hos ham en dyp forståelse og empati for barn/ungdommer, som opplever det samme. Empiri/bevis på dette er samarbeidet med pedagogen Anton Makarenko (1888-1939) og etableringen av Gorkij-kolonien for foreldreløse i 1920 utenfor Kiev i Ukraina.


Da MG er bare ti år gammel, blir han ”satt på gaten” av morfaren. Nå skal han klare seg selv. Og dét klarer han. Han blir f. eks. bud og hjelpegutt, messegutt på båter på Volga, fuglefanger, assistent i en ikonbutikk og nattevakt ved jernbanen. Men til hvilken pris! 1887 prøver han å avslutte det slitsomme livet og skyter seg. Han er heldig og overlever forsøket på selvmord. Imidlertid medfører forsøket en skade i venstre lunge. Lungeskaden plager han senere, men imponerende nok lar han seg ikke ”invalidisere” av plagene. Snarere tvert i mot! F. eks. melder snart erotikken seg. Han forelsker seg i en gift kvinne og lever en tid sammen henne. En skandale!


I 1896 gifter MG seg imidlertid med den radikale Jekatarina Volzjina. Han kunne ikke gjort et bedre valg. Hustruen er litt av et ”funn” for en forfatter. Hun er nemlig korrekturleser. Men året etter giftermålet begynner det å skje dramatiske ting for MG. Først blir han fengslet. Hvorfor? Anklagen går ut på at han har skrevet revolusjonær litteratur! Han blir løslatt etter hvert, men må leve under overvåkning av politifolk i huset helt frem til revolusjonen. Et annet problem som plager MG, er den hvite pesten: tuberkulosen. Men så skjer det noe gledelig. Han begynner å korrespondere med Anton Tsjekhov, og snart i 1899 møtes de to endelig i ett etterlengtet møte på Jalta på Krim.


Anton Tsjekhov (1860-1905) har, i motsetning til MG, en solid utdannelse. Han er lege. Men veien dit var ikke enkel. Farfaren hadde vært livegen, men lyktes i 1841 å kjøpe familien på åtte fri for en stor sum rubler. Denne bakgrunnen glemmer AT aldri. Eller som han selv sier; ”Hele livet har jeg kjempet for å rive slaven ut av meg”. Men hvor har AT det milde (urussiske?) sinnelaget fra, som vi elsker ham for? I alle fall ikke fra faren.


Faren er en religiøs og tyrannisk kolonihandler i den lille havnebyen Taganrog ved Azovsjøen. Da han går konkurs, flytter familien til Moskva. Her blir AT innskrevet ved det medisinske fakultetet på universitetet. Allerede som student begynner han å skrive humoristiske fortellinger til folkelige tidsskrifter og vittighetsblad. Dette for å forsørge familien som lever i enkle kår. Fortellingene gjør stor lykke blant lesere, som avskyr seriøs litteratur.


I de følgende årene skriver AT flere hundre noveller, humoresker, skisser fra dagliglivet, reportasjer fra rettssaler o.s.v.. Han utvikler etter hvert det man vil omtale som poetisk realisme. Av hans mest kjente noveller er kanskje ”DAMEN MED HUNDEN” som handler om en ”ulovlig” og vidunderlig forelskelse på Krim. De to forelskede er på hver sin kant gift i ulykkelige ekteskap. Får de hverandre? Her overlater AT finurlig konklusjonen til leseren. Det innebærer at vi må dikte videre; dvs. vi blir subjekt og må fortsette/avslutte dramaet i fantasien selv.


”MANNEN I FUTTERALET” er også en genial novelle. Bare for å ta tittelen, som opplyser hva novellen handler om og hvorfor forelskelser/kjærlighet kan ende tragisk. Eller rett og slett være bortkastet, for å si det prosaisk.
AT praktiserer bare en kort tid som lege. I stedet går han over til å ha skrivingen som levebrød. Hva var grunnen? Økonomi! Han klarte ikke å kreve penger av fattige pasienter! Men spor etter erfaringen som lege ser vi f. eks i scenemonologen ”OM TOBAKKENS SKADELIGHET”; også fremført på norsk scene.


Les mer i Friheten 

Kun abonnenter kan lese hele artikler
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering