REUTERS/David Mercado
REUTERS/David Mercado

Ved å gjenvinne sitt lederskap på gatene, med organisering, mobilisering og slagord fortsetter prosessen med å støtte Evo Morales som deres leder og presidentkandidat. 
Det har resultert i en gjenoppretting av de folkelige bevegelsene i Bolivia.  Ledet av gruvearbeidernes foreninger, bøndene og urbefolkningens organisasjoner og urbane bevegelser, har de styrket sin sosiale, regionale og politiske posisjoner og åpnet nye perspektiver for bevegelsen for sosialisme (MAS), med sikte på å konsolidere en anti-imperialistisk regjering som vil kjempe for uavhengighet og nasjonal frigjøring.  


Bolivias LO, Arbeidernes sentralforbund (COB) som organiserer arbeidsfolk over hele landet, har på sin 17de Nasjonale Kongress i Santa Cruz i 2018, ratifisert sin posisjon som støtte for regjeringen. Det er ikke så unikt som det kan høres ut for oss i Norge. Noen konspirasjons snekkere vil ha det til at de er korrumpert eller undertrykt men de tar feil. Fagbevegelsen har også gått inn for en arbeider-bonde-bevegelse som bør bli en kraft med større lederskap i nasjonal politikk, og sammen med Nasjonal Koordinasjon for endring (CONALCAM), for å bli en fundamental søyle i de poliske prosessene. 


Med pakten om enighet er CONALCAM, sammensatt av sosiale, bønder, kulturelle og urfolk bevegelser sammen med urbane organisasjoner og kvinnelige bønder, har blitt en sosial og politisk base som har, gjennom store mobiliseringer, vunnet over nyliberale prosjekters utbredelse og deres politiske partier. Dette var spesielt tilfelle under den folkelige oppstandelsen i 2003 som banet vei for valgseieren til Evo Morales.


 De folkelige bevegelsene har vært i stand til å utfordre, og i noen saker snu, oppgangstendenser, og politiske handlinger hos opposisjonen. En opposisjon definert som, på den ene siden, konservative og nyliberale partier som Unidad National (UN) og Movimiento Democrata Social (MDS) og på den andre siden, Citizen Platforms, som er forskjellige lokale grupper med kontakter eller i nettverk med disse. 


Fremgang og initiativer for opposisjonen
 MAS, med Evo Morales og Alvaro García, hadde en klar valgseier i 2005 (54%), 2009 (64%) og 2014 (61%) og vant en tilbakekalls avstemming i 2008 med 67% støtte. Allikevel, ved valgene på guvernører og borgermestre i 2015, fikk de en tilbakegang i valgene i flere departementer og kommuner i landet som åpnet et betydelig rom for handling for opposisjonspartiene. Etterpå, det ble anklager om korrupsjon og dårlig administrasjon i regjeringen, med sterke og velfinansierte kampanjer fra store private medier, og gjennom NGOer knyttet til tilsvarende bevegelser i USA og Europa.


 Avstemningen i februar 2016, foreslått av forskjellige parlamentarikere og pro-regjerings sosiale sektorer, foreslo et nytt valg på utvalgte autoriteter, blant dem President og Vise president, fikk for dem et negativt resultat på 51.3%. (48.7% stemte for) Dette skjedde vel å merke, i en periode hvor media og en digital media kampanje brukte en løgn gjennomført av Carlos Valverde, en direkte kontakt med USAs ambassade, påstod at Evo Morales hadde et hemmelig barn og at moren var knyttet til forbryterske miljøer og korrupsjon. 
Denne løgnen ble spredd av alle media og førte til en nasjonal og internasjonal offentlig skandale som påvirket beslutningene til spesielle grupper av velgere. Senere bekreftet Valverde selv løgnen og CNN Television Channel, som hadde ført an i et stort anlagt publiserings stunt om saken, ble tvunget til å publisere nyheten.


Denne hendelsen åpnet flommer av støtte til nevnte Citizen Platforms.  Sammen med andre profesjonelle foreninger, som f. eks. leger, koordinert av opposisjonspartiene, så vel som analytikere, blant dem Carlos Mesa som er ex vice president i nyliberale Gonzalo Sánchez de Losada, og medias sosiale nettverk bidro med betydelige mengder koordinering og mobilisering i 2016 og 2017, noe som påvirket stabiliteten til regjeringen.


 Styrker det nasjonal-folkelige prosjekt
 November 2017, da den flernasjonale grunnlovsforsamlingen (TCP) etablerte retten for enhver borger, inklusive de sittende regjeringsmyndigheter, til å velge og bli valgt, sterke kontroverser, konflikter og beskyldninger skjedde mellom pro- regjerings og opposisjonens sektorer. Dette ledet til kamp for å balansere makten på alle arenaer: gatene, motorveiene, byplasser, møteplasser mediene, offentlige taler, forskjellige regioner og debatter i mediene og på internett.


 Det reiste seg en ny bølge av reorganisering og styrking av nasjonal og folkelig kraft som demonstrerte sin makt og erfaring i organisert mobilisering som overgikk motstanderne i alle byene i Bolivia, spesielt La Paz, Cochabamba, Santa Cruz, El Alto og gruvedistriktene. Likevel, i mediene og i internett-nettverkene er det opposisjonens debatter som har hatt størst suksess.


 Evo Morales har nå regulære møter med fagbevegelsen, bøndene og folkelige ledere for å samordne forsvarsaksjoner og forbedre de nasjonale og anti-imperialistiske prosessene.
 Valgtribunalet har nå endelig godkjent kandidatene til presidentvalget i oktober i år, ved å konfirmere klarsignalet for Morales; mens borgerplattformene fortsatt er delt, ved å støtte bestemte kandidater fra opposisjonen eller er fortsatt i en valgdebatt, selv om komiteer knyttet til lokale oligarker har bevart sin krigerske holdning.


Debattene om økonomisk stabilitet 
 Selv om politisk og sosial spenning var det karakteristiske gjennom dette året, har økonomiske forhold som stabilitet og vekst vært veldig bra.  Det betyr vekst på BNP (4.7%), og viktige fremganger på prosessene med industrialisering av hydrokarboner og mineraler som lithium; infrastruktur arbeider på vann, veier, skoler, hospitaler, energi og forbedringer og utvikling i jordbruk og kjøttproduksjon.

Ved å gjenvinne sitt lederskap på gatene, med organisering, mobilisering og slagord fortsetter prosessen med å støtte Evo Morales som deres leder og presidentkandidat.
Det har resultert i en gjenoppretting av de folkelige bevegelsene i Bolivia.  Ledet av gruvearbeidernes foreninger, bøndene og urbefolkningens organisasjoner og urbane bevegelser, har de styrket sin sosiale, regionale og politiske posisjoner og åpnet nye perspektiver for bevegelsen for sosialisme (MAS), med sikte på å konsolidere en anti-imperialistisk regjering som vil kjempe for uavhengighet og nasjonal frigjøring.  


Bolivias LO, Arbeidernes sentralforbund (COB) som organiserer arbeidsfolk over hele landet, har på sin 17de Nasjonale Kongress i Santa Cruz i 2018, ratifisert sin posisjon som støtte for regjeringen. Det er ikke så unikt som det kan høres ut for oss i Norge. Noen konspirasjons snekkere vil ha det til at de er korrumpert eller undertrykt men de tar feil. Fagbevegelsen har også gått inn for en arbeider-bonde-bevegelse som bør bli en kraft med større lederskap i nasjonal politikk, og sammen med Nasjonal Koordinasjon for endring (CONALCAM), for å bli en fundamental søyle i de poliske prosessene. 


Med pakten om enighet er CONALCAM, sammensatt av sosiale, bønder, kulturelle og urfolk bevegelser sammen med urbane organisasjoner og kvinnelige bønder, har blitt en sosial og politisk base som har, gjennom store mobiliseringer, vunnet over nyliberale prosjekters utbredelse og deres politiske partier. Dette var spesielt tilfelle under den folkelige oppstandelsen i 2003 som banet vei for valgseieren til Evo Morales.


 De folkelige bevegelsene har vært i stand til å utfordre, og i noen saker snu, oppgangstendenser, og politiske handlinger hos opposisjonen. En opposisjon definert som, på den ene siden, konservative og nyliberale partier som Unidad National (UN) og Movimiento Democrata Social (MDS) og på den andre siden, Citizen Platforms, som er forskjellige lokale grupper med kontakter eller i nettverk med disse. 


Fremgang og initiativer for opposisjonen
 MAS, med Evo Morales og Alvaro García, hadde en klar valgseier i 2005 (54%), 2009 (64%) og 2014 (61%) og vant en tilbakekalls avstemming i 2008 med 67% støtte. Allikevel, ved valgene på guvernører og borgermestre i 2015, fikk de en tilbakegang i valgene i flere departementer og kommuner i landet som åpnet et betydelig rom for handling for opposisjonspartiene. Etterpå, det ble anklager om korrupsjon og dårlig administrasjon i regjeringen, med sterke og velfinansierte kampanjer fra store private medier, og gjennom NGOer knyttet til tilsvarende bevegelser i USA og Europa.


 Avstemningen i februar 2016, foreslått av forskjellige parlamentarikere og pro-regjerings sosiale sektorer, foreslo et nytt valg på utvalgte autoriteter, blant dem President og Vise president, fikk for dem et negativt resultat på 51.3%. (48.7% stemte for) Dette skjedde vel å merke, i en periode hvor media og en digital media kampanje brukte en løgn gjennomført av Carlos Valverde, en direkte kontakt med USAs ambassade, påstod at Evo Morales hadde et hemmelig barn og at moren var knyttet til forbryterske miljøer og korrupsjon. 
Denne løgnen ble spredd av alle media og førte til en nasjonal og internasjonal offentlig skandale som påvirket beslutningene til spesielle grupper av velgere. Senere bekreftet Valverde selv løgnen og CNN Television Channel, som hadde ført an i et stort anlagt publiserings stunt om saken, ble tvunget til å publisere nyheten.


Denne hendelsen åpnet flommer av støtte til nevnte Citizen Platforms.  Sammen med andre profesjonelle foreninger, som f. eks. leger, koordinert av opposisjonspartiene, så vel som analytikere, blant dem Carlos Mesa som er ex vice president i nyliberale Gonzalo Sánchez de Losada, og medias sosiale nettverk bidro med betydelige mengder koordinering og mobilisering i 2016 og 2017, noe som påvirket stabiliteten til regjeringen.


 Styrker det nasjonal-folkelige prosjekt
 November 2017, da den flernasjonale grunnlovsforsamlingen (TCP) etablerte retten for enhver borger, inklusive de sittende regjeringsmyndigheter, til å velge og bli valgt, sterke kontroverser, konflikter og beskyldninger skjedde mellom pro- regjerings og opposisjonens sektorer. Dette ledet til kamp for å balansere makten på alle arenaer: gatene, motorveiene, byplasser, møteplasser mediene, offentlige taler, forskjellige regioner og debatter i mediene og på internett.


 Det reiste seg en ny bølge av reorganisering og styrking av nasjonal og folkelig kraft som demonstrerte sin makt og erfaring i organisert mobilisering som overgikk motstanderne i alle byene i Bolivia, spesielt La Paz, Cochabamba, Santa Cruz, El Alto og gruvedistriktene. Likevel, i mediene og i internett-nettverkene er det opposisjonens debatter som har hatt størst suksess.


 Evo Morales har nå regulære møter med fagbevegelsen, bøndene og folkelige ledere for å samordne forsvarsaksjoner og forbedre de nasjonale og anti-imperialistiske prosessene.
 Valgtribunalet har nå endelig godkjent kandidatene til presidentvalget i oktober i år, ved å konfirmere klarsignalet for Morales; mens borgerplattformene fortsatt er delt, ved å støtte bestemte kandidater fra opposisjonen eller er fortsatt i en valgdebatt, selv om komiteer knyttet til lokale oligarker har bevart sin krigerske holdning.


Debattene om økonomisk stabilitet
 Selv om politisk og sosial spenning var det karakteristiske gjennom dette året, har økonomiske forhold som stabilitet og vekst vært veldig bra.  Det betyr vekst på BNP (4.7%), og viktige fremganger på prosessene med industrialisering av hydrokarboner og mineraler som lithium; infrastruktur arbeider på vann, veier, skoler, hospitaler, energi og forbedringer og utvikling i jordbruk og kjøttproduksjon.


Likevel er det behov for å forbedre den statlige kontrollen over gruve og oljesektoren spesielt, som er ekstremt lønnsomme for de multinasjonale selskapene, og større overvåking og kontroll over de gigantiske profittene til bankene. Det er også nødvendig å stoppe stormløpet til de store godseierne som har monopol på den beste jorda for utvinning og eksport av soya. Det ville gi rom for konsolidering av den sosiale, produktive, fellesskaps og blandings økonomien som kan styrke hjemmemarkedet, og statsøkonomien.
 Valget av den nyliberale ultrakonservative Jair Bolsonaro, i Brazil, har hatt stor innflytelse i Bolivia, og hele regionen, svekket den tidligere vellykte politikken om fellesskap og integrering i Latin-Amerika og Karibia ved å presse, i allianse med Mauricio Macri i Argentina, den anti-imperialistiske bevegelsen i Venezuela, Nicaragua, Equador, Cuba og Bolivia. Håpet for Latin-Amerika er åpent men Andrés López Obrador har allerede trosset Trump ved å sende hjelp til Venezuela. Det er en god sak og vi bør heie på hans nye bevegelse for nasjonal fornyelse (MORENA) i Mexico.


Terje Enger Kilder: Eduardo Paz Rada Boliviansk sosiolog og Alainet.

 


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering