NATO øver krig i Tyskland

Michael Thormann/RT: NATO øver krig i Tyskland - Fredskrefter som »utfordring«: I et nytt scenario øver NATO på angrep mot Tyskland av en fiende fra øst. Her simuleres også interne spenninger i Tyskland. Det er skrevet av en ex-ansatt på øvingsområdet Hohenfels.
»Ofte har vi bare vage forestillinger om NATO, noe vi kun forstår indirekte -«i nyhetene». Slik var det i alle fall for meg for noen år siden. Det var før jeg i 2013 begynte å jobbe som statist uneder en militærøvelse for første gang. Manøveren foregikk på Hohenfels, et militært treningsområde i Bayern, med US Army. Jeg kom til å jobbe der fram til høsten 2016 med ulike oppgaver. Et enormt 160 km stort «øvelsesområde i Hohenfels» virket for meg som et militært parallelt univers midt i Bayern, et univers som i årenes løp imponerte meg sterkt, i positiv og negativ forstand. Paradoksalt nok fikk det meg til å stille dypere politiske spørsmål ved «Alliansen for sikkerhet og verdier», som forsvarsdepartementet kaller den.
Ikke bare NATO generelt, men særlig militærmanøvrene i Hohenfels ble nylig gjenstand for berettiget og hard kritikk. Jobbannonse fra personalfirmaet som leier statister til manøvrene på vegne av US Army, som jeg jobbet for, har overskriften: »Russisktalende rollespillere ønskes for Nato-øvelse«. Det var bakgrunn for spørsmålet fra venstrepartiet die Linke høsten 2017 til den tyske regjeringen om utenlands-styrkers militærøvelser i Tyskland.
Den kontroversielle jobbsøknaden dukket opp etter min tid i Hohenfels. At det her, som det hevdes i kritiske rapporter, særlig øves på okkupasjon av russisktalende områder, kan jeg ikke bekrefte, i alle fall ikke fra egen erfaring. Men det øves på et scenario i Hohenfels som første gang ble introdusert i løpet av sommeren 2016. Det ga meg en endelig motivasjon til å slutte der. Briefingen i scenariet, som beskrives her, finner jeg enda mer tvilsom enn kritikken av jobbannonsen.
«Militæroperasjoner i byområder»: Det hjelper om vi har en aning om hvordan øvelsene vanligvis foregår med sivile statister på Joint Multinational Readiness Center Hohenfels, som USA-armeen kaller det, vanligvis foregår. Hvert år arrangeres om lag 8 - 10 manøvrer med statister. Som navnet antyder, er øvelsene alltid multinasjonale og involverer ofte flere tusen soldater fra ulike Nato-land. I manøvrene, også kalt «rotasjoner», prøver soldater ut militært utstyr, basert på militære situasjoner ved hjelp av løsskudd. Med lasersikter og sensorer blir kampforhold simulert uten å skade soldatene. Å sikte på mennesker, som deres kamerater, er mer «realistisk» enn bare å skyte på målskiver og gjør det dermed til noe mer ordinært.
Dessuten har Nato bygget falske landsbyer, i militær sjargong «M.O.U.T.-områder, dvs. «militære operasjoner i urbant terreng» - det vil si kulisser der soldater kan øve på militær- operasjoner i urbane områder. I hele øvingsområdet er det om la et dusin av disse småbyene. I Hohenfels ble og blir det fortsatt bl a bygget scenarier for operasjoner i Afghanistan, Kosovo, Irak eller et fiktivt land, kalt «Atropia».
Øvelsesbyer består av permanente eller improviserte bygg. For å komme nærmere en ekte krigsskueplass ble en landsby med lavhus bygget spesielt som forberedelse for Afghanistan. »M.O.U.T.« kom ikke minst havnet i offentlig søkelys takket være hærens kontroversielle øvelsesby Schnöggersburg, der bygninger til dels sterkt likner de i Hohenfels. Faktisk finnes det ikke bare her, men også ellers Europa og rundt om i verden, stadig flere slike steder der det øves på bykrig i kunstige byer.
Sivile på slagmarken: 20 - 60 såkalte COBs, Civilians on Battlefield; sivile på slagmarken, befinner seg i hver av disse M.O.U.T.-byene. Jeg var selv en av dem. Vi har ulike roller, fra enkle bønder, butikkassistenter, politifolk, tolker eller høyere tjenestepersoner. Ved bruk av statister, simulerer US Army situasjoner: angrep og forsvar, der innbyggerne er for eller imot Nato; forhandlinger, der soldater øver samtaler med lokale beslutningstakere; demos, sårete, razziaer, veisperringer, beleiringer, frigjøringer, flyktningstrømmer eller en stille hverdag.
Kommunikasjon mellom soldater og statister foregår utelukkende med tolk, for språkbarriere også er avgjørende kriterium i treningen. Vanligvis oversettes mellom engelsk og tysk, sist-nevnte er vanligvis «fremmedspråk» i simulert land. Siden østeuropeiske Nato-land deltar i manøvrene, snakker ikke alle soldater godt nok engelsk. Avhengig av tolkers og soldaters språkkunnskaper, kan det av og til oversettes mellom tysk og russisk eller andre språk. Det er, i alle fall, så langt jeg vet, også grunnen til at det i jobbannonsen ble spurt etter statister med kunnskap i slaviske språk og russisk. Men det gir ikke grunn til å slappe av.
Skolkan - Hvordan Nato øver krig i selve Tyskland: I motsetning til tidligere manøvrer laget Nato nylig et nytt scenario for et «utviklet europeisk land», kalt «Skolkan». Hovedmål er ifølge US Army, «forsvaret av en Nato-medlemsstat som svar på allianseforpliktelsen i henhold til artikkel 5 i NATO-traktaten«. US Armys nettsted beskriver Skolkan-scenariet slik: »Militærøvelsen avviker sterkt fra deltagernes tidligere erfaringer fra Irak eller Afghanistan. Utfordring i en Skolkan-rotasjon er stigende arbeidsledighet, energimangel eller tilstrømning av internt fordrevne og flyktninger fra andre land».
Scenario for øvelsen: Den fiktive Skolkan-alliansen av landene Lindsey, Torrike og Bothnia (rød) angriper Nato (blå).
Utsagnene gir mildt sagt svært dårlig bismak. For US Army sier ikke offisielt at det «utviklete europeiske landet» i øvelsene åpenbart er Tyskland. Opplysningene jeg skriver om nedenfor stammer fra øvelsen Combined Resolve VII, som pågikk fra 8. august til 15. september 2016.
Invasjon av Tyskland av en fiende fra øst: «Skolkan» er en fiktiv allianse av fiendtlige land som angriper Nato-land. Russland, står det her, er «nøytral ikke-deltaker i scenariet».
Ex-kommanderende for US-bakkestyrker i Europa, generalløytnant Ben Hodges, innrømmet på pressekonferanse ved en militærøvelse i 2015 at «selv i den kalde krigens glanstid var ikke Russland direkte navngitt i våre scenarier». Generelt ønsket han at US Army skulle «unngå provokasjoner og situasjoner der det som ser ut som vi forbereder oss på angrep.» Det trengs enighet i alle NATO-landene når man utvikle de offisielle øvelses-planene.
På en annen side viser intern-briefingen for militærøvelsen «Road to War» at det ikke er så mange land som er mulige angripere. Eksempelvis skrives at «Bothnia« invaderer Estland. 1 dag senere trer Nato-traktatens artikkel 5 i kraft. Som resultat, overmanner styrker i Skolkan-alliansen Nato i Baltikum. Innen 2 uker kontrollerer de Polen, Tsjekkia og Nord-Østerrike. De samler seg langs polsk-tsjekkisk grense, og ifølge briefingen invaderes Tyskland for å beleire München og Nürnberg«. Ifølge øvingsmaterialet fører Skolkans angrep til om lag en halv million polske og tsjekkiske flyktninger i Tyskland.
Konvertering av øvelsesområdet til «Tyskland»: For Skolkan-scenariet endret US Army landsbyene i øvingsområdet litt, for å bedre tilpasse omgivelser til et virkelig Tyskland. De laget skilt med navn på tyske butikker eller offentlige tjenester. Kunstige byer får tyske navn. Det militære området omdøpes til fiktive «Kittensee» i Bayern for Skolkan-rotasjonen.
Sentraleuropeiske bygninger gir realisme, her en sparebank.
Hver øvelseslandsby har egen «byhistorie», som rollespillerne må lære seg. Hovedproblem for byene i scenariet er: spenninger med fienden, migranter, høye matvarepriser, mangel på drivstoff/ elektrisitet og indre sikkerhet. I andre tilfeller nevner fortellingen cyberangrep på banker med panikkuttak og påfølgende statlige tiltak. En oppskrift for et mulig bankkrakk?

...resten leser du som abonnement