«Praha-våren»: USA-imperialismens «trojanske hest»

VG (17.08.18) erindrer «Praha-våren» med en viss sorg da «sovjetiske tanks knuste en fredelig reformbevegelse». Var «Praha-våren» et folkeopprør? Absolutt ikke. Vestlig imperialisme planla å gjeninnføre kapitalisme i landet oppmuntret av et antikommunistisk tsjekkoslovakisk borgerskap.

I CIAs manus/«oppskrift» for statskupp/regimeskifter er «intern frigjøring» (internal liberation) et sentralt begrep. Strategien finner vi i bl.a. CIA-prosjektet «den arabiske våren». Ergo et regimeskifte/en kontrarevolusjon skal se ut som et «folkeopprør», men er i realiteten organisert og finansiert av imperialistiske krefter.

Hva skjedde i Praha 1968? Versjonen som borgerskapets kreative historiefortellere serverer oss sammen med opportunister og kontrarevolusjonære (trotskyister, eurokommunister, sosialdemokrater) er at «et blodig totalitært regime» «druknet Praha i blod» og knuste en «sosialisme med menneskelig ansikt».

I 1968 står to økonomiske-politiske-sosiale system - kapitalisme og sosialisme - mot hverandre. I dag femti senere gir dokumenter, arkiver, vitneutsagn og annen informasjon oss nyttige innblikk i planene for en USA-ledet kontrarevolusjon i landet.
Da USA i 1945 tok over lederskapet i internasjonal imperialisme, var målet videre å undergrave/ødelegge kommunismen og de sosialistiske stater. I 1956 gjorde USA forsøk på regimeskifte i Ungarn, men da direkte konfrontasjon mislyktes, ble taktikken lagt om (transformed) til å «angripe kommunistpartiet fra innsiden» (internal liberation) ved å engasjere «de misfornøyde» og «intelligentsiaen» (småborgerskapet) inn i partisystemet.

Allerede på 1950-tallet var kontrarevolusjonær aktivitet i sosialistiske land etablert som sentral pillar i USAs utenrikspolitikk av utenriksminister John Foster Dulles. USAs senere «sjefsstrateg» polskfødte Zbigniew Brzezinski (1928-2017), som etter hvert ble president Carters nasjonale sikkerhetsrådgiver og fadder for «frigjøringskrigerne» (mujaheddin) i Afghanistan, tenkte en «forandring» ville skje lettere i Tsjekkoslovakia enn i Ungarn og Polen.
Arbeiderklassens organisering i Tsjekkoslovakia var relativt langtkommen, men formet av revisjonismen på SUKPs 20. partikongress rådde det innad i kommunistpartiet KSC uenighet om synet på bl.a. «klassekamp» og «planøkonomi» mellom en småborgerlig fløy («de progressive») og arbeiderklassen («de konservative»). Uenigheten kom tydelig til syne på plenumsmøtet i sentralkomiteen i januar 1968.

Alexander Dubcek ble valgt som førstesekretær etter Antonin Novotny. Reformvennlige Dubcek introduserte en gruppe politikere med et politisk program de kalte «sosialisme med et menneskelig ansikt» og «demokratisk sosialisme».
Programmet gikk inn for å svekke det økonomiske samarbeid mellom de sosialistiske land (Comecon), og erstatte planøkonomi med «sosialistisk marked». Videre var «pressefrihet», «privat initiativ», «vestlig kontakt» og «politisk mangfold» viktige reformer. Også Warzawapakten var diskutert.

Sosialistblokken ga i begynnelsen Dubcek støtte for reformene, men utover året ble lederskapet i sosialistlandene urolige og observerte fare for undergraving av det sosialistiske system. En rekke møter i sosialistblokken diskuterte åpent med Dubcek tiltak mot kontrarevolusjonære tendenser. Dubcek var enig, men fulgte ikke opp vedtakene.

På et møte 3. august erklærte Tsjekkoslovakia, Sovjetunionen, DDR, Ungarn, Bulgaria og Polen en samlet kamp mot imperialismen og for sosialistiske fremskritt. Lederskapet i KSC gjorde imidlertid lite for å stanse den kontrarevolusjonære aktivitet der bl.a. en rekke reaksjonære «klubber» ble etablert i landet med utenlandske agenter som medlemmer.

År senere innrømmet en av forkjemperne for «Praha-våren», økonomen Ota Sik at 1968-reformene var en ren skinnmanøver. Selve målet for «Praha-våren» var gjeninnføring av det kapitalistiske system. Reformene var aktivt utformet/støttet av en internasjonal imperialisme under ledelse av USA.

Deklassifiserte CIA- og USA-dokumenter avdekker «operasjonsplaner» organisert av Washington for destabilisering av Tsjekkoslovakia. Planene inkluderer sabotasjer, omfattende antikommunistisk propaganda, og organisering og finansiering av kontrarevolusjonære grupper inne i Tsjekkoslovakia.

Vest-Tyskland (FDR) spilte en sentral rolle i de kontrarevolusjonære planer. Våren 1968 passerte flere tusen hemmelige agenter, spioner og sabotører mikset sammen med turister over den vesttyske-tsjekkoslovakiske grense. Omlag 7000 biler passerte grenseovergangene daglig.

Knapt en uke før Warszawapakten intervenerte militært 21. august hadde nærmere 12 000 vesttyskere inntatt Praha, og et utall CIA-agenter opererte uforstyrret i den tsjekkoslovakiske hovedstaden.

En lokal avis i California offentliggjorde en erklæring fra lederen for en organisasjon kalt «New Americans for Liberty», som nettopp hadde forlatt Tsjekkoslovakia. Hans oppgave var å organisere studentgrupper mot kommunismen, og klargjøre for kontrarevolusjonære terroriststyrker.