Grådighet, eller systemet?

En slik systemkrise er grundig forklart av Karl Marx, men for borgerskapet og sosialdemo- kratiet er Marx n?rmest som «terrorist» a regne. Han ma latterliggjores og knebles til taushet. Borgerskapet legger heller skylden pa gradige bankdirektorer og pa bankenes losslupne utlan, til s?rlig de unge og fattige boligkjoperne uten betalingsevne. Losning pa krisen er at re- gjeringer verden over sorger for sv?re redningspakker til finanskapitalen, en manover som bare vil utsette en kom- mende verdensomspennende og sv?rt farlig krise som inne- holder flere faktorer som pa- virker hverandre: overproduk- sjon, energiknapphet, natur- odeleggelse, voksende fattig- dom, imperialistiske kriger og enorme strommer med flykt- ninger. Men mennesket er gradig hevder borgerskapet og jubler over sine regjeringer, mens det forventer enda storre pakker. For regjeringene rykker forst og fremst ut for a redde profit- ten, som er det dogmet som kapitalismens bankvesen og finanskapitalen styrer etter. Tanken er a fordele kapitalens mangel pa profitt (truende kon- kurser) pa folket og arbeider- klassen. Regjeringenes offisi- elle mal hevdes a v?re stabil- isering av finansmarkedet, mens det egentlige malet er a sikre kapitalen enda storre bo- nuser og nye millioner rett i lommene til finanskapitalens ledelse og styrer. Borgerskapet, bade til hoyre og til det ytterste venstre, for- klarer gjerne krisen med men- neskets gradige natur. Og sosialdarwinistisk tankegods dukker ofte opp; aggresjon og gradighet er nodvendig i kam- pen for tilv?relsen; mennes- kets gradighet er nedarvet i evolusjonen.

Av Bjarne Johansen