Kommunale gjeldsoffer

Av Knut Eide

Den pagaende og stadig eks- panderende kapitalistiske systemkrisa forer ogsa til at en mengde norske kommuner ma redusere, og i mange tilfeller innstille normal kommunal aktivitet. Kommunekassene er bunn- skrapet og lanegjelda har for lengst vokst administrasjonen og de lokale politikerne opp over orene. Statistisk Sentral- byra, (SSB) melder na at fore- lopige regnskapstall viser et underskudd pa 20,7 milliarder kroner i kommuneforvaltn- ingen i 2008. Dette er en ok- ning pa hele 8,6 milliarder kro- ner i forhold til 2007, og de kommunale gjeldsbyrdene fortsetter i 2009 a vokse i sta- dig okende takt. I tillegg til dagens store bank- og finanskrise har ogsa mange norske kommuner mer eller mindre apenlyst spilt bort innbyggernes skattepenger pa verdilose papirer pa aksje- borsene. Ratne hedgefond og andre store tapsbringende obli- gasjoner har bidratt til at et stort antall kommuner i dag er n?rmest bankerott. Investerin- ger som er absolutt nodvendig, som f. eks. bygging av nye kom- munale sykehjem for a mote den kommende eldrebolgen lar seg overhode ikke gjennomfore. Det samme gjelder selvsagt bygging og vedlikehold av sko- ler, sykehjem, barnehager, samt offentlige idrettsanlegg, og mange ovrige kommunale bygg. Nedskj?ringer, permisjoner og oppsigelser av kommunalt ansatte er et annet tiltak som i dag ogsa gjennomfores som drastiske sparetiltak. I noen kommuner reduseres og skj?- res det na inn til beinet ogsa pa det kommunale brannvese- net og brannberedskapen. Privatisering og hodelose anbudsutsettelser av mange kommunale virksomheter som kollektivtrafikk og sykehjems- drift i et fafengt hap om a spare noen kroner, proves ogsa lan- det over. Mange kommuner har sorgelig nok ogsa solgt sine meget inntektsbringende kom- munale kraftverk, og investert salgssummene pa verdens borskaruseller. Frp-politikere og andre spilleglade kom- munestyrerepresentanter har alt for ofte de senere arene fatt sin vilje igjennom i mange slike okonomiske saker i nor- ske kommunestyrer. Ansettelses- og investerings- stopp er selvsagt for lengst inn- fort i storparten av de utsatte kommunene. Slukking av kom- munale gate- og veilys, kraf- tig redusering og kutt i vei- vedlikehold, snobroyting og stroing er ogsa tiltak som mange norske kommuner na tyr til. Store reduksjoner i hjemmehjelp, helsetjenester, renhold og vaktmestertjenester et annet.