JORDSKJELVET PÅ HAITI

Haiti ble rammet av et jordskjelv tirsdag 12.januer omtrent kl 18 lokal tid. Det ble etter kort tid klart at hendelsen bærer alle kjennetegn på en større naturkatastrofe. Dette skyldes en kombinasjon av en rekke ugunstige faktorer. De siste meldinger antyder at 50 000 – 100 000 mennesker er omkommet, det eksakte antall vil vi aldri få vite.

Av Steinar Åge Brenden
(vitenskapelig medarbeider)

Jordklodens ytre lag, jordskorpen, er inndelt i plater. Disse flyter på en plastisk eller tyktflytende mantel. Platene beveger seg dermed omkring. Det er ved plategrensene at jordskjelv er vanligst. Platene kan dukke under hverandre der de kolliderer. Dette er tilfelle i Vest-India, i områdene rundt Haiti. Der en plate dukker under en annen oppstår dyphavsgroper. Det kan ved slike steder bygge seg opp kraftige spenninger i jordskorpen. Når så plutselig taket glipper og platene brått glir i forhold til hverandre, får vi et jordskjelv. Ved Haiti hadde det ikke vært noe jordskjelv av betydning på om lag 200 år. Dermed har spenningene fått bygge seg opp over meget lang tid. Når så platene nå plutselig glapp kom jordskjelvet, og det ble kraftig. I følge meldingene var styrkegraden om lag 7.0 på Richters skala. Det forekommer sterkere skjelv enn dette, noen ganger over 8.0 Richter. Skjelvene kan forekomme ned til 700 km s dybde. Skjelvet ved Haiti var grunt, det fant sted ikke så veldig langt under overflaten. Dermed ble virkningene svært ødeleggende.