Fredspris til imperiet

Øverstkommanderende for imperiet mottok nylig Nobels fredspris til hyllest fra et jublende norsk borgerskap. I Nobel-talen rettferdiggjorde presidenten krigen, især USAs kriger. Han sa at «anvendelse av makt ikke bare er nødvendig men moralsk rettferdig».

Av Bjarne Johansen

Presidenten konkluderte med at «krigen som instrument har en rolle å spille i å bevare freden» - så derfor sender han 30 000 nye soldater til Afghanistan for å «forsvare oss selv og alle nasjoner fra framtidige angrep».

Nobelkomiteen har tydeligvis latt seg sjarmere av presidentens «utstrakte hand» (jfr. Kairo-talen). Derfor ville komiteen støtte presidentens mange fredsinitiativ (bl.a. atomnedrustning) med fredspris. Men er presidenten virkelig en fredsdue - den rake motsetning til krigshisseren Bush jr.? Nei, forskjellen er vel bare fasaden. Bush er en enkel mann fra Texas med et enkelt språk: Oss mot dem - pang, pang. Tross velskolert, intellektuell og filosofisk fredsretorikk leder dagens USA-president det samme krigerske imperium som Bush jr. ledet.

Men dagens president er flink med ord - en forførende, ja en farlig talekunstner. Han er en typisk liberal USA-demokrat – utrustet med dobbeltstandard: Dvs. demokrater har alltid vært det «vakre, intellektuelle, liberale ansikt» på overflaten av USA-imperialismens brutale virkelighet. Dagens demokratiske president er ikke noe unntak. På sitt sjarmerende vis forsvarer han USA-imperialismen og dens verdenshegemoni, akkurat som Bush jr og Bill Clinton.