Ødeleggelsen av Amerika

Urfolkene i Amerika, inuitter og indianere, stammer fra Asia. De innvandret over landbroen ved Beringstredet under siste istid (da havnivået var lavere). Innvandringen skjedde for 15 000 - 30 000 år siden. Etterpå da isen smeltet, migrerte folk gradvis sørover, helt til sør i Sør – Amerika. Tidsskjemaet for denne migrasjon er noe usikker. Inuittene (eskimoer) lever i nordlige Russland, Alaska, nordlige Canada og på Grønland. De er fåtallige, antall inuitter i dag er 137 000. Og de levde i utkanten av kontinentet og ble ikke samme desimering til del som indianerne. 

Christoffer Columbus (1451 – 1506) blir kalt Amerikas oppdager (Noe han ikke var, Leiv Eiriksson var første europeer i land på Newfoundland år 1000). Columbus var født i Genova i nåværende Italia og var handelsmann og oppdager. I 1492 seilte han over Atlanterhavet i den hensikt å finne India. Han nådde de vestindiske øyer, Bahamas, Haiti og Cuba. Innbyggerne kalte han indianere, fordi han mente å ha kommet til India. Columbus seilte under spansk flagg.                                                                                                                                                                                                                     
Den som Amerika er oppkalt etter er ikke Columbus, men en annen italiener, Amerigo  Vespucci. Han nådde Brasil under en sjøreise i 1501 – 1502. Da han fortalte om sin reise ble europeerne klar over det nye kontinent i vest.                                                                                                                          
De som for alvor skulle kolonisere Amerika var Spania, Portugal, England og Frankrike. De mest kjente og beryktede er de spanske conquistadorene. Navn som Cortéz og Pizarro er velkjent. Hernán Cortéz erobret Mexico. Aztekerne, urbefolkningen, ble nedkjempet og utryddet. Francisco Pizarro erobret områder i Sør – Amerika. Her ødela spanjolene den rike inka – kulturen. 

Før innvandringen var både Nord- og Sør – Amerika bebodd av indianere. Dette var urfolket. De fantes i ulike stammer eller folk. Tradisjonelt levde de som jegere og samlere. Noen var nomader, men landbruk ble drevet. I Nord – Amerika fantes ulike indianerstammer. Av de mer kjente fantes siouxer, apacher og puebloer. Koloniseringen fra Europa var helt ødeleggende for disse. Mange ble regelrett drept. Andre bukket under for sykdom som europeerne hadde med og som indianerne ikke hadde immunforsvar for. Det var sykdommer som kopper, kolera, kikhoste og meslinger som tok knekken på mange indianere. Noen, slik som spanjolene, prøvde systematisk å utrydde indianerne og deres kultur. De ble utnyttet, mishandlet og drept. Koloniseringen av Amerika er en svart flekk på historien. Befolkningen av indianere ble desimert, etter hvert ble mange henvist til et liv i avgrensede områder, i reservater. Dette var tvangsflytting, til områder langt fra hjemsted. Årsaken til opprettelsen av reservater var økonomiske. Store ressurser ble røvet fra indianerne. Inkaene i Sør – Amerika ble utryddet. Men enda finnes rester og vitnesbyrd av byer og byggverk høyt oppe i Andesfjellene. Dette forteller at inkaene hadde en høyt utviklet statsdannelse, med arkitektur og velorganiserte storbyer. Indianernes skjebne er et kapitel i bestialitetens historie, satt i scene av europeerne. Også aztekerne og mayaene i Mexico hadde avanserte byggverk, enda står rester i form av pyramider og annet. Mayaene hadde storhetstid før år 1000. De var på retur da europeerne kom. Indianerne hadde sin kultur, sin kunst og sin vitenskap. Mayaene hadde matematikk og astronomiske kalendere. Indianerne dyrket ulike naturreligioner. Med europeerne kom kristendommen. Den kristne misjonen førte en ideologisk krig mot indianerne. 

Enda i dag lever det nær uberørte indianerstammer i den tropiske jungelen i Amazonas i Sør-Amerika. Men det dreier seg om få. 

Da europeerne begynte sin kolonisering er det regnet at urbefolkningen i Nord- og Sør-Amerika var 37 millioner (1496). I 1650 var dette redusert til 9 millioner, altså med om lag 75%. Totalt ble urbefolkningen redusert med 80 – 90%. Europeerne, slik som spanjolene, hadde moderne våpen, eksempelvis skytevåpen, kanoner og artilleri. Dessuten hadde de hester, muldyr og hunder. Indianerne var tallmessig sterke, men europeerne brukte ulike taktikker, som oppveide dette. En av metodene var ”splitt og hersk”, en del av indianerbefolkningen ble satt opp mot en annen. 

Den amerikanske urbefolkningen anslås i dag til ca. 42 millioner. Altså til omtrent nivået i år 1500. En stor del av urbefolkningen ble assimilert inn i den øvrige befolkning. I dag kan vi si at hovedproblemet for Amerikas urbefolkning er retten til herredømme over eget land og til selvstyre innenfor nasjonalstaten. Mestiser er en blandingsrase mellom hvite (europeere) og indianere. Majoriteten av folkene i mange land i Latin – Amerika består av mestiser.   

 
I 1750 var store deler av Nord- og Sør – Amerika kolonisert av europeere. USA ble opprettet i 1776, etter en krig med England. Med tiden skulle landet telle 50 stater. Alaska, som var russisk, ble kjøpt av USA i 1867. Seinere ble øygruppen Hawaii USAs 50. de stat. Så seint som i 1959. Puerto Rico, en øystat i Karibia, er sjølstyrt, men tilhører USA.                                                                                                                                                                         
Noe som skulle skjemme USA var negerslaveriet. En ny svart flekk på historien. Mange av slavene ble hentet i Vest – Afrika, og fraktet på skuter over Atlanterhavet. Overfarten var tøff, mange døde på ferden. De sterke overlevde. Og ble en betydelig ressurs. Virkningen i de afrikanske land der slavene ble tatt, var blant annet en sterk befolkningsnedgang.                                  
Slavene ble eksempelvis brukt på plantasjene i sørstatene i USA. Slaveri er trelldom. Andre mennesker hadde juridisk eiendomsrett over slavene. De kunne kjøpes og selges som kveg. En slave kunne mishandles uten at dette gav noen straff.